For seks år siden var det bare fem barn som ikke gikk i vanlig skole på Bornholm. I dag er de 120 – 3 prosent av øyas 4000 barn.
De siste årene har en ny, friere form for hjemmeundervisning blitt stadig mer vanlig på Bornholm: Unschooling.
Ordet mangler en god oversettelse, men er en mer radikal, friere tanke om læring. Ideen ble introdusert av den amerikanske skoledebattanten John Holt på slutten av 1970-tallet og går ut på at barnet styrer sin egen læring. Nysgjerrighet og lek, ikke plikt eller tvang, anses som den beste måten å tilegne seg kunnskap på ifølge dette tankesettet. Så når et barn viser interesse for et emne, skal forelderen hjelpe barnet med å innhente informasjon – men ikke før det.
Dyrker nysgjerrighet og interesser
For åtte år gamle Nour Agborg er det naturvitenskap som er mest interessant akkurat nå. Vanligvis pleier hun å være med og leke med andre barn som har hjemmeundervisning, på en nedlagt skole på torsdager. Men i dag har Nour vært hjemme og hvilt.
– Vi dro på månedens ekskursjon og museum med familieklubben og lærte om forskjellige forhistoriske dyr i går. Det var veldig spennende. Men jeg var litt trøtt i dag, sier hun og tar på seg den hvite luen med dyremotiver og en tykk jakke som moren, svenske Mathilde Agborg, gir henne.
Den lille familien er et av Bornholms siste tilskudd til hjemmeundervisningssamfunnet. De flyttet hit for et halvt år siden fra Malmö for å slippe unna skoleplikten i Sverige. Nå bor mor og datter i et lite hus med naturen rett utenfor døren.
Smått og midlertidig Mathilde Agborg flyttet med datteren Nour til Bornholm høsten 2023 for å slippe unna svensk skoleplikt. På den danske øya har de havnet i en midlertidig boligsituasjon, og i april må de flytte fra det lille huset de leier på 15 kvadratmeter. «Det har vært vanskelig å finne noe permanent som jeg har råd til. Jeg lever på sparepengene mine», sier Agborg, som jobber som kunstner. Alle foto: Malin Palm
Da vi møtes, er det en klar dag med litt is på dammen utenfor huset deres. Nour ønsker likevel ikke å ha på vanter. Det blir så mye vanskeligere å holde mikroskopet rett over eikebladet hun fant da.
– Se mamma, jeg kan se linjene som går gjennom bladet. Det ser litt ut som blodårer, sier Nour og bøyer seg over det lille instrumentet de nettopp har kjøpt og som de har tatt med seg på alle utfluktene i naturen den siste uken.
Det er akkurat slik unschooling fungerer i praksis, ifølge Agborg.
– Det handler tross alt om å gå inn i et kunnskapsområde basert på barnets interesse. Akkurat nå er Nour veldig opptatt av dyr og natur. Da utforsker vi det sammen ved å være mye ute og oppleve naturen. Jeg har kjøpt en hel del utstyr, som mikroskopet for eksempel, som vi ofte har med oss.
Hun ser på datteren som er i full gang med å lete etter flere planter å studere på nært hold.
– Det er viktig å bekrefte nysgjerrigheten hennes. Jeg er helt sikker på at det blir lettere å lære hvis man drives av sin egen motivasjon i stedet for å bli tvunget til å lære kunnskap, sier Agborg.
Læring i naturen Mye av pedagogikken i unschooling er basert på lek i naturen, og at ulik kunnskap går inn i hverandre. Lærer man om dyr, kan det innebære innslag av matte eller språk. Nour Agborg er glad i dyr og natur, og noe av det hun savnet mest da hun gikk i vanlig skole i Sverige, var å bevege seg og leke. «Man var nødt til å sitte stille og vente så mye», sier hun.
Mistrivdes i vanlig skole
I motsetning til vanlig skole og hjemmeskole, som følger en veldig klar læreplan, mangler unschooling en slik, og drives i stedet av det barnet viser interesse for til ulike tider. Men hva skjer hvis barnet ikke blir interessert i visse emner? Risikerer man ikke å gå glipp av en del kunnskap da?
Det er ikke Agborg bekymret for.
– Alt trenger ikke å komme på en gang. Kanskje Nour hører om noe om tre år som hun synes er veldig spennende, og vil lære om det da. Eller så føler hun seg litt utenfor når hun hører andre snakke om noe, fordi hun ikke har lært seg om det ennå. Men da vil hun jo bli motivert til å lære seg det.
Agborg beskriver seg selv og datteren som skoleflyktninger. Siden det er skoleplikt i Sverige for barn fra og med seks år, gikk Nour noen måneder i en førskoleklasse i Malmö, men hun mislikte det helt fra starten.
– Det føltes som et fengsel da jeg gikk på skolen. Det var så veldig korte pauser, og man måtte sitte stille og lytte, sier Nour.
Moren hennes utfyller litt.
– Jo mer plass andre barn tok, jo mindre tok Nour. Hun er en veldig sosial person, men jeg la merke til etter bare noen få uker på skolen hvordan hennes personlighet endret seg da hun ble tvunget til å tilpasse seg skolens mal.
Ansvar hviler på foreldrene
Da hadde Agborg vært interessert i såkalt unschooling lenge. Da sosialtjenesten i Sverige skrev en bekymringsmelding fordi datteren ikke kom på skolen, ble det lett å ta en beslutning om å flytte til Bornholm.
Ønsket skolefrihet Mathilde Agborg mistrivdes selv på skolen. Da datteren Nour ikke hadde det bra på skolen, lot hun henne bli hjemme, og etter rapporter og utredninger valgte de å flytte til Bornholm. «Her kan jeg gi Nour den skolefriheten som jeg selv skulle ønsket jeg hadde», sier Agborg.
– For meg har det alltid føltes bakvendt at man skal lære ting bare fordi det er bestemt, ikke fordi man drives av sin egen nysgjerrighet. Så da jeg hørte om unschooling her på Bornholm, føltes det helt riktig, sier Agborg.
– I Sverige er det et stort tabu å holde barnet sitt hjemme. Nå kan jeg endelig gi Nour den skolefriheten som jeg selv skulle ønske jeg hadde, og dessuten snakke fritt om det uten å møte fordommer.
Hun er heller ikke bekymret for at Nour går glipp av kunnskap hun ville fått på vanlig skole.
– Nei, absolutt ikke. Men iblant kan jeg få en følelse av at shit, alt avhenger av meg. Det er jo et veldig stort ansvar. Men så ser jeg at hun kan så mye.
Stort ansvar «Jeg tviler aldri på at jeg har valgt riktig utdanningsmetode for Nour, men noen ganger kan jeg bli litt bekymret fordi alt avhenger av meg», sier Mathilde Agborg mens hun fyrer i ovnen, som er det lille husets eneste varmekilde. Her bor den lille familien, Nour lærer og Agborg jobber.
Bornholms frie familieklubb
Det er torsdag formiddag, og 11 år gamle Gunnar Stävringa er på vei ut i verdensrommet. Sammen med vennene sine skal han snart lande på en ukjent planet der det kan være romvesener.
Gjennom hullet i to gule puter ser han ut over galaksen.
– Jeg ser mest stjerner akkurat nå, men snart vil det dukke opp en planet. Vi får se om det går an å lande der, sier han.
De siste ukene har Gunnar og vennene hans ofte vært i verdensrommet om formiddagen på torsdager takket være Bornholms frie familieklubb, som i ett og et halvt år har hatt tilgang til en nedlagt skole med klasserom og gymsal.
Møteplass i nedlagt skole Den største kritikken mot hjemmeskole og unschooling gjelder ofte mangelen på sosial kontakt. Bornholms frie familieklubb holder hus i en nedlagt skole og arrangerer jevnlige møter og aktiviteter for å motvirke ensom-heten som kan oppstå. I gymsalen leker 11 år gamle Gunnar Stävringa (t.h.) at han er på et romskip sammen med brødrene og vennene sine. Alle foto: Malin Palm
Familier og barn som har valgt bort den tradisjonelle skolen, kommer hit for å leke, snakke og være sammen hver torsdag.
– Barna elsker å komme hit. De får et sosialt nettverk, sier Helga Stövring, som er mor til Gunnar og hans tre søsken, som nå er ulike steder på den gamle skolen.
Men blant barna som denne torsdagen finner på leker i verdensrommet eller maler med vannmaling, er det altså ikke alle som har hjemmeskole i tråd med læreplanene.
Stor økning på Bornholm
Nøyaktig hvor mange barn som står utenfor skolen på øya, er imidlertid vanskelig å si fordi kommunen ikke skiller mellom hjemmeskole og unschooling, selv om læringsmetodene er svært forskjellige.
Men én ting er sikkert, Bornholm er unikt.
– Ingen annen kommune i Danmark har så mange barn som ikke går på vanlig skole. Tallet har eksplodert de siste årene, sier Jesper Stjernfeldt Petri.
Han har vært skolesjef på Bornholm i et halvt år nå, og har ansvar for at alle barn på øya får samme kunnskap, uavhengig av utdanningsmetode.
Skeptisk, men støtter opp Bornholms skolesjef Jesper Stjernfeldt Petri er bekymret for om de klarer å sjekke undervisningen for alle som flytter til øya for å drive hjemmeundervisning av barna sine. Ifølge dansk lov har du rett til å utdanne barna etter dine egne vurderinger, men skolesjefen har ansvar for å kontrollere at de får en undervisning slik at de kan klare seg i samfunnet. «Jeg hadde heller sett at alle gikk på skolen», sier han.
– Hvis vi ser at barna ikke ligger på riktig kunnskapsnivå når vi gjennomfører kontroller hos familiene, prøver vi å støtte opp og hjelpe til, og i verste fall må barnet begynne på barneskolen, sier han.
Har det skjedd?
– Nei, ikke i min tid.
Akkurat nå er det bare én person som sørger for kontrollene på øya. Antall familier som har hjemmeskole eller praktiserer såkalt unschooling, har økt så raskt de siste årene at kommunen egentlig ikke har hengt med. Stjernfeldt Petri føler seg trygg på at det håndteres på en god måte, men han kan likevel føle en viss bekymring for at barna kan gå glipp av noe.
– Vi møter familiene en gang i året, i en kort stund. Hvor mye ser man på en time? Noe, men ikke alt. Aller helst ville jeg sett at alle barna gikk på offentlig skole. Jeg tror det er den beste måten å få riktig kunnskap og ferdigheter på. For jeg er selvsagt i tvil om alle får samme kunnskap i dag.
Han synes det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor Bornholm er blitt så populært blant dem som praktiserer hjemmeskole og den friere varianten unschooling.
– Jeg tror det er litt tilfeldig. Noen flytter hit, noen andre hører om det, og så blir det større og større.
Frihetens fergereise 70 km ut i Østerjøen fra Ystad i Sverige, ligger Bornholm, dit det går ferge flere ganger daglig. Trenden med å undervise barna hjemme har økt kraftig på den danske øya, og mange kommer fra Sverige, Tyskland og Nederland hvor de har skoleplikt. I Norge er det undervisningsplikt, men ikke skoleplikt. Man er imidlertid nødt til å følge læreplanen om man velger hjemmeundervisning.
Inspirerer andre
En som har merket økningen godt, er den svensk-tyske tobarnsmoren Rebecca Jean-Charles. Vi møtes på stranden i Rönne. Familien kommer ofte hit – for å leke, svømme eller jobbe. Rebecca Jean-Charles flyttet også til Bornholm for å unngå skoleplikten i nabolandet.
– I den svenske skolen må alle lære alt på samme måte, i samme rekkefølge og i samme alder. Jeg tenker at det som er så fantastisk med mennesker, er at vi er forskjellige, unike. Men det er ikke slik skolen fungerer i dag, i stedet setter den barna inn i en mal.
Unschooling-ekspert Tobarnsmoren Rebecca Jean-Charles er en av de store inspiratorene innen såkalt unschooling. Stadig flere tok kontakt med henne om å flytte til Bornholm, og nå har hun gjort nettarrangementer om temaet til et levebrød. Med Bornholm som base kan hun nå jobbe der hun og barna ønsker å være den dagen. Hun mener unschooling har gjort det mulig for dem å få et friere liv. De flytter ofte og har nå siktet seg inn på Mellom-Amerika, hvor barna skal få utvikle sin interesse for å bygge hus i et annet samfunn for barn som står utenfor skolen.
I dag er Jean-Charles en av dem som har praktisert unschooling lengst på øya.
– Da vi flyttet hit, var det bare en håndfull familier med barn som ikke gikk på skolen. Så begynte jeg å blogge om livet med unschooling her, og jeg innså raskt hvor mange flere det var som lengtet etter det, sier hun.
En stund kunne hun få ti meldinger om dagen fra familier som var nysgjerrige på unschooling og vurderte å flytte til Bornholm. Og familien hadde flere besøk i uken. Felles for alle var at de søkte frihet, mener hun.
– Det ble tydelig at det var mange som lengtet etter et friere liv for barna sine uten autoriteter som bestemmer nøyaktig når og hvordan de skal ta inn kunnskap.
Lek og læring Den svensk-tyske tobarnsmoren Rebecca Jean-Charles tar ofte med seg barna til stranden i Rönne.
I dag har Jean-Charles gjort sine erfaringer med unschooling til en jobb, og hun holder blant annet nettkurs for nysgjerrige foreldre. Også på Facebook og Instagram deler hun fra livet med den alternative undervisningen for et engasjert publikum.
Men hvorfor er det så viktig at flere foreldre oppdager pedagogikken?
Hun smiler.
– Jeg har møtt ganske mange foreldre, spesielt fra Sverige, med barn som er skadet av skolen. Barnas liv handler kun om å tilfredsstille systemet, skolen.
– Jeg tror det må finnes andre måter å ta inn kunnskap og leve livet på.
Rettelse:
I en tidligere versjon av saken sto det i en billedtekst at Bornholm ligger 62 mil ut i Østerjøen fra Sverige. Det er feil. Bornholm ligger 70 km ut i Østerjøen fra Ystad i Sverige. Det ble rettet 11. april 2024.