• I Københavns «indrefilet» Den 35 hektar store bydelen Christiania brer seg ut som et grønt teppe sentralt i København. Det gamle militærområdet ble bosatt av folk fra hippie-bevegelsen på 1970-tallet, og lå da i utkanten av København. I dag anses dette som en svært attraktiv beliggenhet. Foto: Malin Palm

Har fristaden en fremtid?

Har fristaden en fremtid?

Christiania ble okkupert på 1970-tallet av hippie-idealister. I dag er fristaden et verdenskjent sted som mange forbinder med lovlig hasjhandel. Men i takt med at idealistene ble eldre, og at samfunnsklimaet har hardnet til, har bohemkvarterene endret seg. Skuddrapene på Pusher Street har redusert turismen. Samtidig er det inngått en avtale med regjeringen om å bygge nye kommunale boliger. Noen mener at innbyggerne har latt seg kjøpe, mens andre fortsetter å slåss for sin uavhengighet.

Fra utgave: 12 / desember 2023

En vindfull oktoberdag i et fortsatt grønt Christiania står vaktmester og christianitt Klaus Danzer på et tak og skrur inn skruer. Taksteinene skal restaureres på et av de unike husene i området.

Det var i fjor fristaden inngikk en kontroversiell avtale med den danske regjeringen. De gikk med på at i bytte mot at fristaden fikk kjøpe ut tomten, så skulle de la det bli bygget offentlige boliger på 15 000 kvadratmeter av Christianias areal.

 

Beskytter «familien» Snekker Klaus Danzer prøver sammen med en gruppe andre christianitter å stenge Pusher Street. Etter en dødelig skyting i august, hvor også en forbipasserende ble skadet, satte Danzer opp blokader for å hindre hasjsalg. 22. november innledet Københavns politi en serie av midlertidige, varslede stengninger av hasjutsalgene i Pusher Street for å sende et signal om at gaten kommer til å bli permanent stengt på et tidspunkt, slik politisjefen uttrykte det til Danmarks Radio (DR).

 

– Mange ser på avtalen med regjeringen som et problem, men jeg ser også mange muligheter. Vi får en 50 prosent større befolkning og 300 nye medlemmer. Tror du det er en trussel eller en utvikling? Jo flere vi er, jo mer vil vi kunne jobbe, sier Klaus Danzer, og øynene hans fylles av tårer.

Klaus Danzer gråter gjentatte ganger under intervjuet vårt i den nakne byggebrakken. Det blåser friskt utenfor vinduet, og Klaus forklar-er at følelsene hans for Christiania er sterke, og at fellesskapet her er familien hans.

– Dette er en familie som jeg vil beskytte.

 

Sosialt eksperiment

Christiania var frem til 1971 en militærforlegning. Og da den ble nedlagt, ble området okkupert av 150 ungdommer fra hippiebevegelsen. Etter et par år gikk byen med på å la Christiania bli værende midlertidig som et «sosialt eksperiment», mot at innbyggerne betalte for vann og strøm.

Fakta

Christianias historie

> På slutten av 1960-tallet begynte det danske forsvaret å forlate det som ble kalt Bådsmandsstræd-kaserne i Christianshavn i København.

> Husokkupanter med drømmer om å bygge et alternativt samfunn flyttet inn, og 26. september 1971 ble «fristed Christiania» utropt.

> I 1989 ble en særlov for Christiania vedtatt av det danske folketinget. De som bodde der, fikk kollektiv bruksrett og rett til en grad av selvstyre. Avtalen ble i 2004 sagt opp fra 1. januar 2006.

> I 2005–2007 forhandlet Christiania og staten om områdets fremtid, men kom ikke til enighet.

> Dansk høyesterett slo i 2011 fast at staten eier og har ubegrenset makt over området.

> Siden 2012 har store deler av området vært eid av Fonden Fristaden Christiania, som kjøpte det ut for 76,2 millioner danske kroner.

> Nå forhandler Christiania med staten om bygging av offentlige boliger på 15 000 kvadratmeter. Hvis christianittene sier nei, mister de muligheten til statlige lånegarantier. Sier de ja, kan Christiania kjøpe en større del av tomten til en gunstig pris og selv få mulighet til å bygge der.

Kilder: Ritzau & Politiken

  

52 år senere er bydelen bebodd av rundt 700 voksne og 150 barn. I dag er Christiania Danmarks fjerde mest besøkte turistattraksjon med 500 000 besøkende hvert år.

I tillegg til den tilsynelatende lovløse situasjonen på Pusher Street, tiltrekker det rike kulturlivet og den bohemske livsstilen seg mange skuelystne.

– Pusher Street og fristaden er to helt forskjellige ting som ikke har noe med hverandre å gjøre. Pusher Street er bare et fenomen. Noen sier at fristaden ikke vil overleve uten Pusher Street, og at turismen vil forsvinne. Men jeg kjøper ikke den. Christiania er interessant nok uten Pusher Street, sier Danzer.

Han mener det helt fra starten har vært en kamp mellom forskjellige grupper i fristaden med ulike interesser, alt fra artister, misbrukere, langere og alternative mennesker.

– Det største problemet er volden. Så lenge cannabis er ulovlig, vil det være knyttet til vold. Christianias budsjett er på rundt 50 millioner danske kroner i året. Pusher Street selger narkotika for én milliard danske kroner i året. Pengene går direkte i selgernes lommer, sier han.

Da en mann i 30-årene ble skutt og drept og flere ble skadet i august 2023, tok tålmodigheten slutt for mange av innbyggerne. Og det samme gjorde den for Klaus Danzer. Noen dager etter hendelsen stemte de for første gang for å stenge narkotikahandelen permanent.

– Men protestene våre startet tidligere, allerede etter at en ung mann ble skutt og drept i juni 2021, en ung mann som bodde her i Christiania. En av oss. Det utløste en sjokkbølge og en følelse av maktesløshet! Vi skrev et manifest: Enough is enough!

Manifestet ble signert av 250 personer og publisert i Christianias egen avis, og samme dag ringte pressen fra verdenen utenfor.

Men manifestet var skrevet uten at det var avholdt et fellesmøte for alle innbyggerne, og «utroskapen» ble ikke tatt godt imot av alle.

– En gruppe ønsket å beholde Pusher Street av egeninteresse. En annen gruppe mente at volden ville bli verre hvis vi stengte Pusher Street.

 

Hardnet til Politiet i den danske hovedstaden har jevnlige kontroller av den ulovlige cannabishandelen i den frisinnede bydelen. Narkotikaomsetningen er de siste årene blitt overtatt av kriminelle gjenger. Det har fått følge av voldshendelser – og drap. Foto: Alexander Farnsworth/Getty Images

 

Strengere reaksjoner

Men da den danske staten på sensommeren 2023 kunngjorde at de vil stoppe narkotikahandelen en gang for alle og la politiet innføre en straffesone, tok representanter for Fonden Fristaden Christiania både Københavns ordfører Sophie Hæstorp Andersen (S) og justisminister Peter Hummelgaard (S) i hånden på det. Det til tross for at det innebærer at personer som blir tatt for å handle eller kjøpe narkotika, vil få dobbel straff.

Fakta

Volden i Christiania

> I 2016 dør en 25-årig cannabisselger etter å ha blitt skutt av politiet. 25-åringen åpnet ild mot en politipatrulje og sivile i forbindelse med en kontroll og traff en av politibetjentene i hodet.

> Etter hendelsen rives hasjbodene på Pusher Street av Christianias innbyggere. De er lei av volden.

> Sommeren 2021 ble en 22-årig mann skutt og drept ved inngangen til Pusher Street og i oktober 2022 ble en 23-årig mann drept i en hasjbod i gaten.

> Den 26. august i år skjøt og drepte to maskerte personer en mann i 30-årsalderen, mens de påførte fire andre skuddskader. To av dem var turister.

> Dagen etter besluttet innbyggerne på et allmøte at Pusher Street skal fjernes.

Kilder: Christiania.org, Berlingske, TT, Visit Denmark, Danmarks Radio

 

Men når det gjelder de såkalte visitasjonssonene, hvor politiet kan visitere mennesker uten grunn til mistanke, er Klaus Danzer ambivalent.

– De siste årene er handelen i stadig større grad tatt over av kriminelle gjenger, noe som har brakt vold inn i området. Kjøperne bryr seg ikke en dritt om Christiania, men de vil ha stoffet sitt på «supermarkedet» der «Herr og Fru Danmark» er kjøpere.

Han mener politiets løsning med å skremme bort kundene, gjennom å straffe seg ut av problemet, ikke er fruktbar.

– Den beste måten å stenge Pusher Street på er å legalisere marihuana. Da ville problemet løse seg selv. Gjengene vil alltid være der pengene er.

 

Ønsker å bevare egenarten

Tidligere har innbyggerne sagt nei til alle typer nybygg. Men bydelen trenger inntekter, og nå har de altså gått med på å bygge offentlige leiligheter som i 2031 skal romme 300 nye innbyggere. Det er Fonden Fristaden Christiania som skal samarbeide med København kommune. Klaus Danzer tror at innbyggerne i Christiania, som tidligere, vil ha betydelig innflytelse på hvem som flytter inn. Det er det andre som er skeptiske til.

Hannah Carlsen har bodd i Christiania i 40 år og var tidligere sekretær i Boligorganisasjonsgruppen, som forhandlet med regjeringen om bygging. Det siste fellesmøtet for innbyggerne i Christiania ble avsluttet i slutten av august og tok over syv timer før et felles ja ble hamret gjennom.

– Jeg vet ikke om det vil bli realisert. Det vil koste 100 millioner kroner. Det er penger som hverken vi eller København by har. Regjeringen må ta regningen, sier hun.

Alt som bygges i Christiania, er bygget ut fra beboernes behov. Trengs det en skateboardrampe, bygges en skateboardrampe. Hun tror ikke regjeringen forstår at i fristaden skapes alt fra grasrotnivå.

– Det er farlig når beslutningene kommer ovenfra, når de ikke forstår historien vår. Vi er redde for at flere grøntområder vil forsvinne, og at det skal bygges store høyhus som ikke passer inn sammen med våre lave og søte hus. 

 

Stiller krav Lærer Hannah Carlsen brenner for sitt Christiania og føler seg bekymret for fristadens fremtid når byen skal bygge nye boliger til 300 mennesker. Mye av suksessen med å bygge og bevare Christiania er at alt har sprunget ut fra grasrotbevegelser, mener hun. At stadig flere er mer opptatt av seg selv enn av fellesskapet, er noe hun og mange andre har merket seg.

 

Håret hennes blåser i vinden. Rundt lekeplassen står de gule militærforlegningene, og stokkrosene blomstrer. Selv bor hun i en rødmalt ombygd garasje.

Det er et pittoresk miljø.

Christiania har et godt utarbeidet system for hvordan folk skal flytte inn, blant annet overtar man lånet på huset man flytter inn i.

Men du betaler ikke husleie, og en slags jury velger ut hvem som skal få bo i noen av husene. Vanligvis er det rundt 40 søkere pr. bolig.

 

Usikker fremtid Mange av Christianias hus er bygget av eierne selv, og noen står nå i fare for å bli flyttet eller revet. I august sa Christiania ja til København kommunes forslag om å bygge nye boliger på 15 000 m2 av arealet i Christiania. I bytte får fristaden kjøpe den gjenværende tomten i fristaden. Foto: Malin Palm

 

– Grunnfilosofien vår må ikke forsvinne. Men mye vil endre seg med de nye boligene. Vi kommer ikke til å få samme innflytelse. Mange ønsker å flytte hit fordi det er sentralt eller fordi de vil tjene penger.

Kravene som fristaden har til regjeringen, er at all bygging skal være bærekraftig tvers igjennom.

– Men det er mange spørsmål nå og ingen svar. Regjeringsfolket har ikke gjort halvparten av det de skal, sier hun.

 

Tiltrekkes av fellesskapet Mange familier bor i Christiania i flere generasjoner. Mange nykommere tiltrekkes også av bydelen på grunn av fellesskapet og det bilfrie miljøet sentralt i København. Christiania har et rikt dyre- og planteliv, blant annet fordi det ikke har vært brukt sprøytemidler, og kratt får stå i fred. Her er det blant annet observert over 100 fuglearter.

 

Folk skremmes bort

Det blåser lett, og de svartkledde selgerne holder vakt ved hasjbodene sine. Noen lener seg mot den gule steinveggen der Christiania Jazzklubb holder til. Det er et populært sted hvor flere jazzlegender har spilt, forteller innehaver Jess Harpsøe. Han står med et lite glass øl i hånden og sier at han synes det er forferdelig det som skjer utenfor døren hans.

– Vi har vært her siden 1996, og akustikken er fantastisk. Dette stedet handler om musikk. Ja visst, Pusher Street ligger rundt hjørnet, men vi har ingenting med dem å gjøre, sier han.

På scenen spiller pianist Jakob Karlzon, trommeslager Jakob Høyer og bassist Daniel Franck i dempet belysning. Trioen er her fordi de ikke hadde noe annet øvingslokale til dagens jam. Men publikum har sviktet i løpet av høsten, og bassist Daniel Franck tror mange er redde.

– Jeg skulle ønske at det kom en plan, slik at vi har mulighet til å forholde oss til alt som skjer. Jeg vil slippe å være redd for å bli skutt eller arrestert her. Det er mye usikkerhet her for tiden – politikerne har et ansvar, sier han.

 

Dagens jam Jazzbandet Jakob Karlson Trio øver i Christiania jazzklubb, som ligger på Pusher Street. Til tross for at den legendariske klubben har noe på repertoaret flere ganger i uken, og at Christiania er en av Danmarks største turistattraksjoner, har voldsepisodene og politiets nye regler om visitasjonssoner ført til at besøkstallet også her har gått kraftig ned. Foto: Malin Palm

 

Jazztrioen tror mange forbinder Christiania med et narkoreir. Men de mener at inne på klubben er det kultur og det å ta standpunkt for frihet og demokrati som gjelder.

– Vi vil at det er dette som skal sive ut i samfunnet, i stedet for skyteepisoder. Vi må ikke være redde, sier Daniel Franck.

 

Nabo til Pusher Street Innehaver av Christiania jazzklubb, Jess Harpsøe, gremmes over det som foregår utenfor døren på klubben hans. Foto: Malin Palm

 

Omtrent ti meter fra jazzklubben har Eva, som ønsker å være anonym, souvenirbutikken sin. Hun er kritisk til utviklingen som skjer i området.

– Christiania har solgt seg ut til regjeringen. I fremtiden kommer ikke noe av dette, inkludert boden min, til å finnes her. Jeg synes det er forferdelig slik det er nå. Livet har normalisert seg i denne lille byen, sier hun, og mener det ikke er i positiv forstand.

 

Legalisering mot kriminalitet Mange christianitter tror at legalisering av cannabis ville fått de gjengkriminelle til å forlate Pusher Street og Christiania. Bydelen huser rundt 850 innbyggere, hvorav 150 er barn. Foto: Malin Palm

 

Innbyggerne er splittet

Tilbake til Klaus Danzer. Han er slett ikke enig i at fristadens fremtid er truet.

Fakta

De nye boligene

> I fjor ble christianittene enige med staten om å bygge offentlige boliger på 15 000 kvadratmeter frem til 2031.

> I bytte får de kjøpe resten av tomten for et statsgarantert lån på 67 millioner danske kroner.

> I avtalen står det at de skal inngå samarbeid med et etablert boligselskap. Men i siste øyeblikk ombestemte beboerne seg og ønsker i stedet å danne sin egen boligorganisasjon.

> Fonden Fristaden Christiania skal også få mulighet til, med statlig lånegaranti, selv å renovere og bygge nye boliger, samt få tilbakebetalt penger for å renovere to statlige bygg.

> Beboerne i Christiania skal være interessert i tilbudet, men med visse betingelser.

 

– Jeg tror at Christiania vil leve videre. Det er politikerne som har prentet inn ordet 'normalisering' i oss, fordi det er det de ønsker: å normalisere fristaden vår. Så er det blitt et ord som sirkulerer rundt en stund. Men jeg bruker aldri det ordet.

Han mener det viktigste for fristadens overlevelse er at boligmarkedet og eiendomsinvesteringer ikke påvirker området. Ingen beboere i Christiania eier huset sitt, men betaler en mindre «bruksleie» – en slags kontingent som betales til en felleskasse.

– Det som kan stoppe oss, er oss selv, og at vi ønsker å bli det de anser som normale. Gjennom avtalen har regjeringen forsøkt å splitte oss ved blant annet å legge vekt på at man kan eie sitt eget hus.

Han sier at noen har hoppet på ideen, mens andre synes den er dårlig idé, og så er det en tredje gruppe som prøvde å forhandle med regjeringen.

Klaus Danzer blir stille et øyeblikk og ser ut på vinden som river i tretoppene.

– Det er lekeplassen vår vi har behov for å redde, ikke barna som leker der. Vi må rett og slett hindre politikerne i å 'fucke up' lekeplassen.