• 23. runde De rosa feltene i kartet over viser de 40 blokkene i Barentshavet Sør og Sørøst der det ble tildelt ti utvinningstillatelser i mai 2016 gjennom 23. konsesjonsrunde (grå felt viser eksisterende tillatelser). Det er disse tildelingene som nå er gjenstand for søksmålet mot staten. Kilde: OLJEDIREKTORATET

  • Politisk domstol? Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen (t.v.) har det siste året vært med å utrede grunnlaget for et klimasøksmål mot staten. Han har arbeidet opp mot tunge kunnskapsmiljøer på universitetene i Oslo og Bergen for å få belyst hvilke begrensninger paragraf 112 i Grunnloven setter på politikernes handlingsrom. Staten ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted (t.h.) mener dette ikke er et spørsmål for domstolene. Foto: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

Norges første klimarettssak: Staten vs. naturen.

Norges første klimarettssak: Staten vs. naturen.

Fra utgave: 10 / november 2017

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for grunnlovsbrudd. De mener de nye utvinningstillatelsene i Barentshavet er grunnlovsstridige. 14. november startet «århundrets rettssak».

Grunnlovsvern. Bakgrunnen for søksmålet er at miljøorganisasjonene mener Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, ble brutt da nye områder i Barentshavet ble åpnet for Olje- og gassutvinning i 23. konsesjonsrunde i mai 2016, og at utvinningstillatelsene derfor er ugyldige.

Fakta

Klimarettssaken.

/ Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten 18. oktober 2016 for oljeboring i Barentshavet. Rettssaken går i Oslo tingrett fra 14. til 22. november 2017

/ Greenpeace representeres av advokat Cathrine Hambro fra Wahl-Larsen Advokat-firma AS, og Natur og Ungdom representeres av advokat Emanuel Feinberg fra Advokat-firmaet Glittertind AS.

/ Natur og Ungdom og Greenpeace Norden står formelt som saksøkere, men en rekke organisasjoner og enkeltpersoner står bak initiativet, blant dem Spire, Concerned Students Norway, Besteforeldrenes klima-aksjon og Concerned Artists Norway.

/ Staten, ved Olje- og energidepartementet, representeres av Regjeringsadvokaten ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, advokat Anders F. Wilhelmsen og advokatfullmektig Ane Sydnes Egeland.

/ Saksøker mener utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde er ugyldige fordi de strider mot Grunnloven § 112.

Grunnloven § 112 lyder:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» 

/ Miljøbestemmelsen, som ble vedtatt i 1992 som Grunnloven § 110b, ble styrket i forbindelse med grunnlovsrevisjonen i 2014 og fikk et nytt nummer: 112.

 

Oljetall.

58 prosent
Andelen av Norges befolkning
som er i mot oljeboring
i Lofoten og Vesterålen. 

27 prosent
Andelen av Norges befolkning 
som er for utvinning 
i Lofoten og Vesterålen.
(Bergens Tidende, Norsk medborgerpanel)  

102
Totalt antall felt hvor det er produsert
olje og gass på norsk sokkel siden
produksjonen startet i 1971.  

80
Antall felt på norsk sokkel
hvor det var produksjon
ved årsskiftet 2016/2017. 

820 gigatonn
Utslipp av CO2 fra fossilt brensel
på verdensbasis i løpet av 237 år,
fra starten på den industrielle
revolusjonen til 1988.  

833 gigatonn
Utslipp av CO2 fra fossilt brensel
på verdensbasis i løpet av 27 år,
fra 1988–2015.

8000 000 000 000
Verdien på Oljefondet i dag.

  

«Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for fremtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning. Skal vi ha en klode å leve på i fremtiden, må vi ta klimaendringene på alvor og la oljen bli liggende i bakken», sa Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom til NTB da stevningen ble levert i oktober 2016.

Da Grunnloven ble revidert i 2014, ble miljøparagrafen skjerpet. Det ble nedfelt at staten skal sikre fremtidige generasjoners «rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.» I tillegg til å være brudd på Grunnlovens paragraf 112, mener Greenpeace og Natur og Ungdom at de nye utvinningslisensene bryter med Norges forpliktelser gjennom Paris-avtalen om å redusere CO₂-utslipp for å klare målet om å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til under 2 grader.

Staten, ved Olje- og energidepartementet, representeres av regjeringsadvokaten, og mener naturlig nok at utvinningstillatelsene er gyldige.

«Vedtaket er resultat av omfattende faglige, administrative og politiske prosesser, som har vært gjennomført i henhold til de krav Grunnloven og annen lovgiving setter», skriver regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i sitt tilsvar til stevningen.

Førstegenerasjons søksmål. Saken handler om borgeres rett til å verne seg mot fremtidig skade av miljø og klima – noe Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, beskriver som et førstegenerasjons klimasøksmål. Sunde mener den norske stat og oljefondet, om det ikke tas grep, i fremtiden trolig må belage seg på annengenerasjons klimasøksmål, hvor man blir saksøkt for skade som allerede er skjedd, fordi man har tjent penger på denne skaden til tross for kjente skadevirkninger. Han trekker parallellen til tobakksindustrien:

«Har du kunnskap om at den lovlige virksomheten du driver med fører til skade, så må du gjøre noe for å forebygge skade», uttalte Sunde til NRK P2s Verdibørsen i oktober. Hvis ikke risikerer man at oljefondet kan forsvinne i erstatningskrav.

Sunde mener det har skjedd et stemningsskifte i klimadebatten det siste året, og mener saksøkerne har større sjanse for å vinne frem nå enn hva han tenkte da søksmålet ble tatt ut.

– I dag, ett år etter, ser jeg at stemningen generelt holder på å snu. En observerer klimaendringene og får så masse ny kunnskap om klimaendringene, at det som var fremmed for ett år siden, og det som mange politiske redaktører i norske aviser for ett år siden skrev at var et meningsløst søksmål, ser ikke så meningsløst ut i dag, sier han til Verdibørsen.

Etterprøving av forvaltningen. «Dette er et rettspolitisk fremstøt, som sikter mot å rettsliggjøre klima- og miljøpolitikken, og som dermed søker å endre maktforholdet mellom domstolene og regjering og storting», skriver regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Det er ifølge høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen imidlertid helt på sin plass. Lorentzen, som har stått i spissen for juristene som deltok i forberedelsene av søksmålet, mener politikerne har sviktet i klimasaken.

«Vi trenger en domstol som påtar seg en mer ’politisk» rolle’ og tar en tydeligere kontrollerende funksjon opp mot regjering og storting. Da Grunnloven nylig ble revidert, satte Stortinget en rettslig grense i Grunnloven for hva politikerne kan bestemme i miljøsaker. Spørsmålet er om Høyesterett vil ta denne kontrollfunksjonen», uttalte Lorentzen til Bergens Tidende.

«Det er selvfølgelig helt legitimt å mene at domstolene burde være varsom med å prøve om lover og andre offentlige beslutninger strider mot Grunnloven. Det å argumentere mot domstolens adgang til å overprøve slike beslutninger er noe annet. Hvis domstolene ikke skal kunne håndheve grensene Grunnloven setter, hvem skal da gjøre det?» skriver Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg, henholdsvis advokater og prosessfullmektiger for Greenpeace og Natur og Ungdom, i en kronikk i Dagbladet.

14. november startet rettssaken i Oslo tingrett, en sak som Lorentzen har omtalt som «århundrets rettssak i Norge».

Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten, og saken antas derfor å gå videre til Høyesterett.