• Foto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO og AFTENPOSTEN

Fascinasjonen over det uoversettelige.

Fascinasjonen over det uoversettelige.

Fra utgave: 6 / juni 2017

Ord uten like: Det er ikke alle ord som finner sine tilsvarende i andre språk. Disse såkalte uoversettelige ordene kan by på interessant innsikt i forskjellige kulturer, så vel som både den ene og den andre aha-opplevelsen.

Setter ord på det. Vi nordmenn har i mange år vært stolte over at vi har ord som koselig, dugnad og hygge. I løpet av de siste årene har til og med sistnevnte ord fått et skikkelig oppsving internasjonalt – det er som om utlendingene har skjønt at vi nordmenn har skjønt noe i utviklingen av språket vårt. Vi har klart

å sette ord på den deilige følelsen av – ja, nettopp – det å hygge seg.

Fakta

Utvalgte godbiter fra The Positive Lexicography.

Cafuné (portugisisk): Å kjærlig dra fingrene gjennom håret til en man er glad i.

Chrysalism (engelsk, nytt konstruert): Den skjøre roen man kan føle når man er innendørs i en storm.

Curglaff (skotsk): Den skjerpende/sjokker¬ende/opplivende følelsen av å hoppe ned i kaldt vann.

Gemas (indonesisk): Når noen man er glad i er så søte at man får lyst til å klemme dem til de hyler.

Gigil (tagalog): Når man er så glad i noen at man får en uimotståelig lyst til å klype dem (i kinnene, for eksempel).

Jayus (indonesisk): En vits som er så lite morsom (eller fortalt så dårlig) at man må le.

Ikigai (japansk): Å føle at livet er verdt å leve.

Iktsuarpok (inuit): Når man venter på noen og hele tiden sjekker om de kommer.

Mamihlapinatapei (yagán): Et blikk mellom to personer som uttrykker gjensidig lyst.

Nodus tollens (engelsk, nytt konstruert): Når livet ditt ikke henger på greip.

Petrichor (engelsk, nytt konstruert): Den umiddelbare lukten av regn på tørr jord. (Finnes også på tamil: Mannvaasanai.)

Potsjemutsjka (russisk): Noen som alltid stiller spørsmål (ofte for mange).

Pretoogjes (nederlandsk): «Morsomme øyne» – glimtet en person får i øynene når hen skal finne på et harmløst pek.

Razljubit (russisk): Å slutte å elske noen.

Schnapsidee (tysk): En tåpelig plan man har kommet på i fylla.

Shemomechama (georgisk): Å fortsette å spise selv om man er mett, fordi man koser seg.

Utura-utura (japansk): Å sveve mellom søvn og våkenhet.

Vybafnout (tsjekkisk): Å hoppe frem og skremme noen ved å si «bø».

Wabi-sabi (japansk): Slitt, eldet, uperfekt skjønnhet.

Yutta-hey (cherokee): En god dag å dø på – å dø på topp.

  

Norske ord i The Positive Lexicography.

Dugnad

Fjellvant

Forelsket

Friluftsliv

Fylleangst

Gjensynsglede

Hedersmann

Hygge

Hyggelig

Janteloven

Koselig

Kukelure

Peiskos

Radarpar

Snillisme

Tyvsmake

Utepils

Kilde: Hele The Positive Lexicography finnes her:

https://www.drtimlomas.com/positive-lexicography

 

Men norsk er naturligvis ikke det eneste språket hvor man finner såkalte uoversettelige ord, som andre kan finne fascinasjon over. Ser man til prosjektet The Positive Lexicography lansert av dr. Tim Lomas, som er foreleser i positiv psykologi ved University of East London, så kan nok også vi nordmenn finne både ett eller ti ord som vi plutselig opplever mangler i vårt eget språk.

Sisu. I dette prosjektet har Lomas samlet på uoversettelige ord fra alle verdens språk. Listen består pr. nå av over 400 ord som uttrykker tilstander, følelser eller situasjoner som nok mange kan kjenne seg igjen i, men som ikke alle språk har et eget uttrykk for.

Ta for eksempel det finske sisu, som er et ord for indre kraft og pågangsmot – den evnen man har til å bite tennene sammen og kjøre på. Det var da Lomas kom over dette begrepet i 2015, at hele ideen til prosjektet hans ble født.

– Jeg har alltid interessert meg for psykologiske konsepter og teorier fra andre kulturer, og da jeg oppdaget dette ordet sisu, ble jeg utrolig fascinert. Mest av alt fordi jeg slet med å finne et godt engelsk ord som tilsvarte det, forteller Lomas.

– Da tenkte jeg at sikkert de fleste språk har interessante ord som man ikke finner på sitt morsmål, og det utløste prosjektet.

Schnapsidee. Ser man på responsen Lomas har fått på The Positive Lexicography, er det tydelig at det ikke kun er han selv som er fascinert av dette konseptet med uoversettelige ord. Både medier, akademia og publikum har omfavnet arbeidet hans, og i slutten av 2017 gir han ut en akademisk bok over temaet, på det anerkjente forlaget anerkjente MIT Press, og til neste år kommer en mer kommersiell bok.

– Akademikere opplever nødvendigvis ikke så ofte at ens arbeid blir lest av mange mennesker, ler Lomas, – så mottagelsen jeg har fått på prosjektet, har vært overveldende, og mye mer entusiastisk enn jeg hadde kunnet håpe på.

En stor del av fascinasjonen folk har for Lomas’ prosjekt ligger nok i det at man får åpenbaringer gjennom å få satt ord på ting man kan kjenne seg igjen i, men som man av mangel på språk kanskje ikke har reflektert så mye over.

På samme måte som ikke-norske kan synes det er genialt at det finnes et ord for denne hyggelige tingen som vi kaller for hygge, så kan kanskje vi nordmenn kjenne på fascinasjonen når vi oppdager at det finnes ord for når noen er så søte at man får lyst til å klemme dem til de hyler (gemas, indonesisk), det å dra fingrene gjennom håret til noen man er glad i (cafuné, portugisisk), eller for den helt latterlige ideen man kan få i fylla (schnapsidee, tysk).

Petrichor. Forfatter og språkviter Helene Uri tror fascinasjonen folk viser for disse uoversettelige ordene ligger i nettopp det at man får aha-opplevelser. Det er som om man plutselig får øynene opp for ting man allerede har erfart.

– Jeg fikk selv opplevelsen av et «åjaaaa» da jeg hørte om ordet «petrichor», som er et konstruert ord for lukten av regn på tørr jord, sier Uri.

– Det er nok veldig likt den opplevelsen mennesker som ikke har ordet hygge i sitt språk, får når de oppdager det ordet. Man blir fascinert fordi man kjenner igjen den følelsen ordet beskriver, og man blir fascinert av at noen har satt ord på nettopp det fenomenet.

Utepils. Ifølge Uri har man riktignok i ethvert språk mulighet for å beskrive i prinsippet alle følelser, tilstander og situasjoner, selv om det nødvendigvis ikke er definert et eget ord for alt. Men hvilke fenomener som faktisk er blitt definert i forskjellige språk og kulturer, kan reflektere hva som er viktig i nettopp den kulturen.

– Ord oppstår gjennom kommunikative behov – trenger vi å snakke om noe, så fødes et ord, sier hun.

Det kan for eksempel forklare hvorfor vi har hygge på norsk. I et mørkt og kaldt land har man, som en slags kompensasjon, hatt behov for å sette ord på denne tilstanden hvor man kryper inn under pleddet med en kopp kakao.

– Et annet norsk ord man kan trekke frem, er utepils – det sier noe om den gleden man får av å sitte ute og ta den første slurken etter en lang vinter. Det sier også noe om hvordan det er å være norsk, sier Uri, og hentyder til at man gjennom å se på ordene i forskjellige språk ikke bare kan finne fenomener man kjenner seg igjen i, men man kan også lære noe om andre kulturer.

Ikke minst kan det også utvide ens perspektiver på det å være et levende, erfarende menneske.

Wabi-sabi. Ifølge Lomas har arbeidet med The Positive Lexicography åpnet øynene hans for hvor mye man har å lære av andre kulturer gjennom hvordan de har utformet sitt språk. Han sier han har begynt å se på språk som et kart.

– I likhet med kart, så hjelper språk oss å navigere og forstå verden. Men også i likhet med kart, så trekker språk grenser rundt områder i tilværelsen – det er da ord blir til, sier han.

– Forskjellige kulturer deler opp verden på forskjellige måter og i forskjellige ord, og det skaper deres egne grenser for å forstå verden. Så, ved å studere andre kulturers kart, kan vi utvikle og nyansere våre egne. For eksempel kan andre kulturer ha identifisert et «område» av en opplevelse (som for eksempel vi nordmenn har gjort med hygge, journ.anm.) som jeg som engelskspråklig ikke er kjent med. Og i disse ordene ligger det en oppfordring til å utforske nye områder av oss selv og tilværelsen.

Som en av sine favoritter trekker Lomas frem det japanske «wabi-sabi», som uttrykker en form for verdsettelse av slitt, eldet eller uperfekt skjønnhet.

– For meg er dette utrolig besnærende, for det antyder en mulighet for å se på verden gjennom nye øyne, sier han.