Hva gir du til den som har alt?

Hva gir du til den som har alt?

Her er fem forslag til flotte julegaver som av en eller annen grunn har havnet på historiens skraphaug!

Fra utgave: 12 / desember 2023

Til den single som har rundet Tinder:

Selvhjelpsboken «Hvorledes bli omsvermet» (1942)

«Det er forbausende at så få mennesker virkelig forstår å kultivere sin latter». Slik innledes et av kapitlene i denne selvhjelpsboken fra krigens dager. Skal du ha draget, må du altså vise «påpasselighet overfor din måte å le på».

Dette er også boken hvor du får tips til hvordan du forholder deg til en rival: «Slagsmål er ikke å anbefale». Riktignok kan det «en sjelden gang være på sin plass å ordne uoverensstemmelser med nevene», men det lønner seg ikke hvis du skal vinne en kvinnens gunst. Også damer bør forholde seg rolig overfor «rivalinner». For «ingenting virker så utiltalende på en mann som en rasende kvinne».

Inviteres du med på hyttetur og vil gjøre et godt inntrykk, bør du for øvrig unngå å være typen som har med «flest mulig reisegrammofoner for ikke å behøve å kjede seg». 

Til den motefikserte tenåring:

Venetianske platåsko

1990-tallet har vært tilbake i motebildet i et par år, og med det er også Buffalo-skoene tilbake. Men hva med heller å gi bort et par platåsko fra et annet nittitall? Typ 1590-tallet. I Venezia under renessansen ble det populært blant kvinner å bruke såkalte chopines, eller styltesko. Jo høyere kvinnen raget over bakken, jo høyere status kunne man anta at hennes familie hadde.

Vanlig sålehøyde var rundt 15 cm, men enkelte kvinner skal ha gått med en halvmeter høye sko. Dermed måtte de støtte seg til to tjenere for å kunne spasere gjennom byen, noe som ga ytterligere prov på høy status.

Ikke alle var fornøyde med denne moten, for ettersom regler for sømmelighet sa at skoene skulle være dekket av kjolen, betød det at mennene måtte ut med enda mer penger for dyre stoffer. 

Til politikeren med en habilitetssak hengende over seg:

Brettspillet «Lie, Cheat and Steal – The Game of Political Power» (1971)

Spillets mål er å bli valgt til president, og skal du komme deg til topps, må du lure til deg offentlige midler og gjøre hemmelige avtaler under bordet. Du kan lekke historier til pressen om at dine motstandere har vært til stede på «hasj-fester», eller sladre om at de har femti ubetalte parkeringsbøter.

Dersom din politiske motstander ikke er i besittelse av et spillkort med en god unnskyldning, kan du sørge for færre stemmer til din rival ved å åpne etterforskning mot vedkommende.

Dersom du skulle være på jakt etter et mer familievennlig brettspill så er «Let's Be Safe» (1986) et godt alternativ. Spillet har undertittelen «The fun way to alert your children to dangers at home and in the neighbourhood», og her lærer barna hvordan
de kommer seg trygt over en trafikkert vei, og at de ikke må sette seg inn i en bil med fremmede. «Hvis alle familier spiller dette spillet, vil vi alle føle oss tryggere», lokket produsenten med.

 

Til barna som trenger å lære om økende forskjeller og fattigdom:

En dukke av det forkomne slaget

Mens vi er inne på leker med oppdragende effekt, så kan dukken Little Miss No Name, produsert av leketøysgiganten Hasbro i 1965, være en finfin gave. Den lille dukken har store triste øyne, en tåre på kinnet, er kledd i en striesekk og sitter barbent med armen strukket frem som en tigger.

Miss No Name var en storsatsing som skulle fungere som en motvekt til Barbie og hennes perfekte verden. Den skulle lære barna å bry seg om de svakerestilte, og designet på esken fikk det til å se ut som om dukken sto ute i en snøstorm. Salgsteksten lød: «Jeg trenger noen som er glad i meg, vær så snill å ta meg med hjem og tørk tårene mine».

 

Til den som er opptatt av helse og velvære:

Manetstryking

Opplevelser er de beste gavene, sies det. De skaper minner, og dermed varer de evig. Som gave til den spa-glade kan jeg derfor foreslå en behandlingsform som sto på spa-menyen ved badeanstalter på 1800-tallet. Nemlig såkalt manetstryking. Dette er akkurat det det høres ut som:

Hadde du vondt i benet, så la badelegen en brennmanet på låret ditt for å se om det hjalp. I en informasjonsbrosjyre fra Sandefjord badeanstalt, datert 1870, ble brennmaneter beskrevet som «et nervepirrende middel» som kunne brukes «til at formindske og heve nærvesmerter». Men siden noen maneter brenner mye og andre lite, var riktig dosering et problem. Det ble derfor meldt om alt fra «ubetydelige til særdeles heftige virkninger».

Noe av det beste med denne opplevelsen er at den også er gratis, og dermed en perfekt gave nå i dyrtiden.