• Blomstrende bygd Ulvik ble en Cittaslow-bygd i 2015. Filosofien om å fremheve det lokale og kortreiste passer siderbygda Ulvik perfekt. Alle foto: Henning Levold

Bygda der alt går sakte

Bygda der alt går sakte

Ulvik i Hardanger er én av to kommuner i Norge som er medlem av den internasjonale Cittaslow-bevegelsen. Som en motsats til det moderne liv og moderne byer skal det gode liv, lokal identitet og bærekraft dyrkes.

Fra utgave: 8 / august 2023

Skynder seg sakte

– Det handler mye om å bruke historien, kulturen og de naturgitte forutsetningene vi har her i Ulvik for å skape varige verdier lokalt, sier en engasjert Hans Peter Thorbjørnsen, ordfører i Ulvik herad. Det er ingenting som tyder på at det er noe som går sakte når vi treffer ham på kontoret.

Fakta

Cittaslow

> Organisasjon grunnlagt i Italia i 1999.

> Sprang ut av Slow Food-bevegelsen.

> 288 medlemsbyer i 33 land. De fleste i Europa.

> Kun byer med mindre enn 50 000 innbyggere kan bli medlem.

> Ønsker en saktere livsførsel enn det moderne samfunn skaper.

> Dyrker lokal identitet, lokalt særpreg og lokal verdiskaping.

> Medlemsbyene forplikter seg til å jobbe mot 72 mål fordelt på 7 hovedområder.

> I Norge er Ulvik og Sokndal medlemmer.

> Levanger og Eidsskog meldte seg ut i 2018.

Cittaslows syv hovedområder:

> God energi- og miljøpolitikk.

> Utvikle god infrastrukturpolitikk.

> Utvikle og bevare god kvalitet i byutviklingen.

> Stimulere til å ta vare på lokale mat- og håndverkstradisjoner.

> Fremme vennlighet og gjestfrihet.

> Fremme sosial tilhørighet.

> Samarbeid med andre organisasjoner.

 

Den internasjonale bevegelsen Cittaslow (sakte by) ble stiftet i Italia i 1999. Navnet kommer fra det latinske Festina lente. Uttrykket er tillagt keiser Augustus og kan oversettes til å «skynde seg langsomt» eller å «ile med måte».

– Hvis du er på ferie i utlandet, er det ikke Coca-Cola og Carlsberg som er interessant. På ferie går du heller inn på en lokal pub for å smake på det lokale ølet og den lokale maten og snakke om den lokale historien, sier Thorbjørnsen.

Bevegelsen oppsto som en motvekt til det man mener er en altfor ensartet byutvikling som finner sted i den moderne verden. Overalt blir byer og bygder likere og likere hverandre. Fasadene er like, og uansett hvor i verden du er, finner du de samme globale butikkjedene og ser reklame for de samme produktene. Bevegelsen ønsker å motvirke denne utviklingen ved å dyrke lokalt særpreg og jobbe for en byutvikling som fremmer «det gode liv» for innbyggerne. Ulvik har vært medlem av bevegelsen siden 2015.

– Jeg har vært veldig inspirert av hva de har fått til i den italienske Cittaslow-byen Greve i Chianti, fortsetter ordføreren.

– De slet med utviklingen, de unge reiste ut, landbruket var litt dødt, og det var store kommersielle aktører utenfra som ville inn for å «melke kua». For dem var Cittaslow en del av løsningen. De tok et veivalg der de satset på lokale aktører for å utvikle landbruket og reiselivet. De benyttet Greves lokale identitet og særpreg for å skape verdier som ble igjen lokalt.

– Chianti-vinen ble solgt i bulk. Den sto lavt i kurs og var billigvin arbeiderne på marken drakk i pausene. Så gjorde de noen klassifiseringer av druene og arbeidet for å løfte frem dette særegne lokale produktet. I dag kjenner alle til Chianti-vin, og jordbruket er blitt lønnsomt.

I Hardanger ligger forholdene til rette for siderproduksjon. Rundt bygda er de bratte bakkene ned mot fjorden fylt av frukttrær. Det siste tiåret er sidersalget i Norge mangedoblet. Siden 2016 har det vært tillatt å selge egenprodusert fruktvin fra gårdsutsalg, og «Sider frå Hardanger» er blitt en geografisk beskyttet betegnelse.

– På samme måte som de gjorde i Greve, må vi løfte frem og være stolte av det som er særegent for Ulvik og Ulviks kultur og historie. Dette må vi bygge videre på og utvikle. Cittaslow er ikke noe museumsmedlemskap, understreker ordføreren.

 

Siderbygd Hans Peter Thorbjørnsen (Ap) har vært ordfører siden Ulvik ble en Cittaslow-bygd i 2015. Alle foto: Henning Levold

 

Gjest, ikke turist

– Det er ikke sånn at vi sier nei til all cruiseturisme, men det er ikke det som skal bære reiselivet i bygda, sier Mona Haugland Hellesnes.

Hun er nærings- og reiselivssjef i kommunen, og i tillegg sekretær i bygdas Cittaslow-råd.

– Vi prioriterer heller å løfte frem tilbud som turmuligheter, Hauge-senteret eller frukt- og siderruten.

Frukt- og siderruten er et samarbeid mellom tre gårder i Ulvik. Turister kan vandre mellom de tre gårdene, få omvisninger og smaksprøver av gårdenes produkter, samt benytte seg av gårdsutsalgene.

– Dette er helt i tråd med Cittaslow-ånden. Man har tatt tradisjoner og det næringsgrunnlaget og landbruket vi har i bygda, og fornyet, modernisert og formidlet uten at man har forringet arven. Det er en kjempesuksess og et godt eksempel på en type turist- og næringsvirksomhet vi ønsker å legge til rette for i Ulvik, sier Hellesnes.

Ifølge bevegelsens styrende dokumenter skal man ikke tenke på tilreisende som turister, men snarere som gjester. Heller enn cruiseturister som skal kjapt inn og kjapt ut, ønsker man å legge til rette for mer saktegående turisme. Turismen må være bærekraftig, ikke bare for klima og miljø, men også økonomisk og kulturelt for lokalsamfunnene man besøker. Også turismen må gå saktere.

 

Gjesteinformasjon Mona Haugland Hellesnes er reiselivs- og næringssjef i Ulvik.  I tråd med Cittaslow-filosofien ser kommunen på tilreisende som gjester og forsøker å styre unna travel masseturisme.

 

Del av kommunens filosofi

I Ulvik herads strategiplaner ligger Cittaslow-tankegangen som et premiss. Prinsippene i Cittaslow skal inkluderes i utviklingsarbeidet til Ulvik herad, heter det i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan. I tillegg har kommunen et eget Cittaslow-råd som er sammensatt av representanter fra kommunens reiseliv, næringsliv, frivillige lag og andre organi-sasjoner og institusjoner. Rådet skal blant annet Cittaslow-sertifisere bedrifter som driver i tråd med Cittaslow-filosofien.

Samtidig er det i enkelte sammenhenger vanskelig å vite nøyaktig hva Cittaslow-medlemskapet har gjort for Ulvik. Hvilke valg som blir tatt fordi man er medlem, er av og til vanskelig å avgjøre, og effektene av Cittaslow-statusen er vanskelig å måle, sier Hellesnes.

– Cittaslow har gitt oss en retning å gå i, og det er et kontinuerlig arbeid vi må gjøre. En del av det vi gjør, ville vi nok ha gjort uavhengig av om vi var en Cittaslow-bygd eller ikke, men nå er det en rød tråd i planarbeidet og i utviklingen av turismen og næringslivet i kommunen.

Sakte byer og sakte mat

At det er sider og det lokale jordbruket som blir løftet frem, er ikke tilfeldig. Cittaslow vokste i sin tid ut av Slow Food-bevegelsen. Slow Food oppsto som en protest mot hurtigmat og industriell matproduksjon og arbeider for å fremme matglede, lokale mattradisjoner og bærekraftig landbruk.

Landbruk og matkultur er sentralt i både Citta-slow og Slow Food-bevegelsen, og Slow Food-lokallaget i Hardanger er et av de mest aktive i Norge. Slow Food har etablert «Smakens Ark» for å rette oppmerksomhet mot lokale mattradisjoner og produkter som står i fare for å forsvinne. Norge har 26 oppføringer i dette eksklusive selskapet, hvorav tre er eplesorter fra Hardanger.

 

Fruktbar filosofi Det satses stort på frukt- og sider-produksjon i Ulvik, og den lokale siderruta er blitt svært populær blant bygdas gjester.

  

Ikke bare «sider og sau»

Selv om det bratte Vestlandslandskapet ligger til rette for fruktdyrking og sauehold, finnes det også andre muligheter. I bakkene over bygda ligger Undeland gard der Katinka Kilian og Grzegorz Kramar satser på blomster til store anledninger. Gården er én av 16 bedrifter i kommunen som er Cittaslow-sertifisert.

– Våren kommer sent i år, men nå er vi i gang snart, sier Kilian idet vi kommer.

Med valpen Muskat løpende i bena instruerer hun praktikanten Andrea i å plante klatrebønner. Ikke før er dette gjort, så kommer en nabo tuslende inn på tunet. Hun har fått vite at noen planter uansett skulle kastes.

– Ta det du vil ha! I tillegg til blomster er det også noe fennikel og savoykål, sier Katinka, men den krever litt tilsyn.

– Nei, det blir for skummelt for meg, svarer Svanhild Dybland, men noen blomster får hun med seg.

 

Økologiske blomster Åtte uker gamle Muskat stjeler oppmerksomheten når Svanhild Dybland kommer for å få noen planter som er til overs hos Katinka Kilian på Undeland gard.

 

Kilian og ektemannen startet i 2015 økologisk produksjon av grønnsaker og urter på Undeland. De dyrker stadig grønnsaker til kunder i restaurantbransjen, men det siste året har de valgt å satse på økologiske og bærekraftige blomster.

Da festspillene i Bergen åpnet i slutten av mai, var det herfra blomstene kom, også dem til dronningens festbukett.

– Blomster er blitt en gigaindustri, men det er en bransje med mye sosial dumping, null kontroll på sprøytemiddelbruk og der blomster flys fra lavkostnadsland med jumbojeter, sier Kilian.

Tidligere ble gården drevet som et andelslandbruk og la ikke bare vekt på produksjon, men også på å formidle kunnskap om landbruk og å gi andelseierne gode opplevelser. Andelseierne deltok på en dugnad eller to i løpet av året og fikk jevnlige leveringer av det som ble produsert på gården.

– Vi tar inn praktikanter og drev tidligere andelslandbruk, men for mange kan det nok føles ganske ensomt å drive landbruk. Erkjennelsen av at vi står sammen om å skape noe viktig og det nettverket og fellesskapet som kommer med det, tror jeg er viktig, sier Kilian før hun må hente åtte uker gamle Muskat som er i ferd med å yppe til bråk med hanen på gården.

– Som en Cittaslow-bygd erkjennes det helt opp på kommunenivå at de som driver med gamle norske saueraser, hesjer for hånd eller tar vare på norske eplesorter, gjør et viktig arbeid. Det å fremsnakke og anerkjenne at det folk driver med er viktig for oss alle, er kanskje det mest positive ved å være en del av Cittaslow.

 

Lokal ekspertise Kilian instruerer praktikanten Andrea i å plante klatrebønner. Alle foto: Henning Levold

 

Uklar visjon?

Mens bevegelsens visjoner er tydelig for dem som jobber med dette til daglig, har det ikke alltid vært like åpenbart for alle i Ulvik hva Cittaslow egentlig innbefatter.

– I starten virket det nok for mange som et snodig påfunn. I 2015 var Cittaslow-begrepet fremmed for folk, og det var ikke klart hvorfor dette var noe Ulvik skulle være en del av, sier Jorid Lekve Eide, arenaleder ved Haugesenteret. Senteret formidler lyrikk i flere former, med særlig vekt på Olav H. Hauges verker. 

 

Lokalt forankret lyrikk Jorid Lekve Eide er arenaleder på Haugesenteret som formidler lyrikken til Ulviks store sønn, Olav H. Hauge. Han var selv utdannet gartner og bodde hele livet på gården Hakestad i Ulvik. Han skrev på nynorsk med innslag av dialekten i Hardanger.

 

– Skal et begrep slå rot og lokalsamfunnet omfavne det, må det forankres fra bunnen av. Det må kunne forstås. Det har Ulvik herad tatt på alvor de siste årene, og Cittaslow blir snakket om og forklart gjennom konkrete eksempler i bygda. Det skal kommunen og ordføreren ha mye av æren for, sier Eide.

Flere vi treffer på gaten i det lille sentrumet har kun en vag idé om hva det egentlig innebærer at Ulvik er medlem. Likevel vil de nødig være negative, og er samstemt om at initiativ og arbeid for å gjøre bygda bedre, alltid er bra. Både ordføreren og nærings- og reiselivssjefen peker på at det å forankre Cittaslow-medlemskapet hos innbyggerne og gjøre det tydelig hva dette innebærer, er noe av det viktigste arbeidet som må gjøres videre.

 

Dyrker lokalt særpreg Et av Cittaslow-bevegelsens mål er å ivareta det mangfoldet og særpreget enhver kommune har, og å bedre livskvaliteten til innbyggerne og gi tilreisende gode og særegne opplevelser. Ulvik er én av 288 Cittaslow-steder i verden. Haugesenteret holder til i det gamle kommunehuset helt nede ved Hardangerfjorden. Alle foto: Henning Levold

 

Fire ble til to

Mens Ulvik har vært en Cittaslow-bygd siden 2015, har landets andre Cittaslow-bygd – Sokndal i Rogaland – vært medlem siden 2003. Tidligere har også Eidsskog og Levanger vært medlemmer, men meldte seg begge ut i 2018.

 

Skynder seg sakte Det viste seg å ta tid å innarbeide Cittaslow-begrepet, men innbyggerne er likevel positive til initiativet.

 

I rapporten som lå til grunn for Levangers utmelding, er det akkurat forankringen som pekes på som den største utfordringen. Hverken i kommuneadministrasjon, blant politikerne eller i befolkningen hadde Cittaslow-ideene fått fotfeste. Levangers politikere vurderte det derfor ikke som riktig bruk av ressurser å fortsette medlemskapet.

Selv om det i Norge kun er to medlemsbyer igjen, har organisasjonen aldri vært større internasjonalt. Verden over finner man totalt 288 medlemsbyer fordelt på 33 land og på alle kontinenter.