Utgave 5 / mai 2018.

For ti år siden ble Manchester City F.C. kjøpt opp av styrtrike sjeik Mansour bin Zayed Al Nayhan fra Abu Dhabi. Siden da har laget gått fra å være et middelmådig britisk lag, til i år å vinne sitt tredje seriemesterskap. Men for fansen har suksessen en bismak.

Argentina er et av landene i verden med minst regulering av sprøytemiddelbruk. Det har fått dramatiske konsekvenser for lokalbefolkningen i flere av landets jordbruksområder. Antall sykdomstilfeller, spontanaborter og misdannelser har økt dramatisk.

I et forsøksprosjekt får ungdommer i EU gratis interrail i 18-årsgave. Det skal fremme toleranse og økt entusiasme for Europa som felles prosjekt. En reise i interrailens historie kan være med på å forklare hvordan denne ideen ble født.

Leopardens prikker gjør den nærmest usynlig i en skog med skarpe vekslinger mellom lys og skygge. Dyrs fargetegninger, som mørke prikker og striper, fungerer som kamuflasje, men signaliserer også dominans og kan være en indikator på helsetilstand.

Videre kan du blant annet lese om Qatar et år etter de arabiske sanksjonene, autoritære Usbekistan som løsner opp, den afrikanske jernbanerenessansen, offshore vind i voldsom vekst, Islands treplanting, den evige dødsdebatten og selvfremstilling i selfienes tidsalder.

Les om dette og mye mer i siste utgave av Aftenposten Innsikt.

 

Bestill abonnement her.

 

Under radaren.

I 2008, slik mediebruken da utviklet seg, ble det nærmest ukentlig mer åpenbart at det å samle et skjønnsomt utvalg av vesentlig kvalitetsjournalistikk fra både egne kanaler og internasjonale kvalitetsmedier i en mer «glanset», månedlig innpakning, måtte være en god idé. Nettet hadde åpnet enorme muligheter, men også fragmentert nyhetslesingen og endret betydningen av tidsknapphet. Nye rutiner for mediebruk var ennå ikke fullt ut forløst, og medienes digitalstrategier var fortsatt i støpeskjeen.

Aktualitet med blikket litt hevet og med lenger levetid, var etterspurt også av norske lesere. The Guardian hadde lykkes med sin «best of» i Guardian Weekly, og på fransk var «godteposemediemiksen» av internasjonale kilder i Le Courrier International et nærliggende forbilde for en satsing i Aftenposten-regi. Resultatet ble Aftenposten Innsikt, som kom ut første gang 29. april 2008.

Mens «vill digitalvekst» fortsatt var en nyhet i 2013, har digitale kanaler i 2018 for lengst etablert seg som den ledende nyhetsplattformen, som alle store mediehus legger sin hovedstrategi rundt. Midt i denne utviklingen med kontinuerlig nyhetsformidling i stadig større mengder og i stadig flere kanaler, har dette analoge papirmagasinet funnet sin solide plass.

Og kanskje er det nettopp den teknologiske utviklingen som gjør at Aftenposten Innsikt holder stand etter ti år og i sin ellevte årgang. Mer tid enn noen gang går med til å orientere seg i nyhetsstrømmen, i konkurranse med stadig flere uvesentligheter i sosiale medier som slåss om vår oppmerksomhet. Mange lesere sier de opplever Aftenposten Innsikt i månedsfrekvens som et kjærkomment supplement til det mer flyktige nettet, og noe man lettere kan vende tilbake til og plukke opp flere ganger.

Etter gjennombruddet for brukerredigerte blogger og sosiale medier, er spådommer om redaktørens død vært en gjenganger. Men mer enn noen gang er det nettopp den kvalitetssikrede trålingen, redigeringen og sammensetningen som etterspørres – å bli guidet til det som er verd å bruke tid på.

Vi har etter hvert kommet ut av tellingen, men for fem år og 55 utgaver siden hadde listen over bidragsytere til Aftenposten Innsikt allerede passert 1000 skribenter, mens antallet magasiner, tidsskrifter og aviser vi hadde formidlet innhold fra, telte over 60, med våre hovedsamarbeidspartnere The Economist, The New York Times og The Guardian i front. En solid del av innholdet består også av kvalitetsjournalistikk fra eminente frilansjournalister, fagformidlere og dokumentarfotografer fra hele verden.

En av målsetningene for Aftenposten Innsikt er å formidle artikler litt under radaren, men som likevel er om «ting man ikke visste at man var interessert i» – slik Frode Saugestad uttrykker det så presist i sin gratulasjonshilsen i denne utgaven.

Omfanget av saker i hver utgave spenner vidt, med den hensikt at alle skal kunne finne noe av interesse. Om noen likevel synes det blir for mye, håper vi det kan sorteres som et hjertesukk slik denne Twitter-brukeren uttrykte det med hashtagen #hverdagsproblemer:

«Når du ikke rekker å bli ferdig med den ene utgaven av Innsikt før den neste er i postkassen».

Naturlig nok hevdet kritiske røster i 2008 at en ny papirsatsing var feilslått. Men mest av alt var Aftenposten Innsikt i måneds-frekvens en naturlig utvidelse av Aftenpostens fotavtrykk – som fra før besto av et døgnkontinuerlig nettsted, daglig papiravis og A-magasinet ukentlig – slik daværende redaktør i Aftenposten Hans Erik Matre formulerte det ved lansering.

I mai er vi ekstra stolte over å kunne se tilbake på det som ble en analog suksess i en eksplosjonsartet digital tid. Litt under radaren, men forhåpentligvis vesentlig og unnværlig.

Får vi flere til å føle det som denne Twitter-brukeren, skal vi feire med et ekstra stykke kake:

«Enormt fascinerende magasin. Jeg er litt forelska.»

Tine Skarland, redaktør