Vann for tre dager.
De har en beskjeden, liten logo med små bokstaver – ‘dsb’ – og gjør ikke så mye ut av seg i offentligheten, noe vi nok skal være glade for.
For så lenge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjør som de helst vil – å jobbe i det stille med å ha den fulle oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet – betyr det en ny dag uten kriser eller katastrofer for alle oss andre.
Men DSBs ansvarsområder omfatter også beredskap og krisehåndtering, og i 2018 fikk direktoratet mye oppmerksomhet som avsender av en brosjyre til alle norske hjem, med en tydelig oppfordring om å preppe; å bygge opp et lager av proviant og utstyr for å kunne være selvberget i minst tre døgn under mulige kriser og katastrofer.
Og de kan komme i alle størrelser og fasonger. Med modellering av krisescenarioer og bruk av industristandard for risikostyring, går DSB grundig til verks i sin kartlegging av hva vi må være forberedt på, sannsynligheten for de ulike scenarioene og, ikke minst, omfang og styrke på konsekvenser.
Få måneder før koronaviruset snek seg inn over grensen i februar, hadde DSB allerede sett skriften på veggen. I sin 228 sider lange rapport over mulige krisescenarioer var pandemi rangert blant de to krisene med høyest sannsynlighet – og størst konsekvenser. Likevel virket vi uforberedt, både hver enkelt av oss og ikke minst myndighetene. Hamstring, bekymring for helsevesenets kapasitet og mangelfulle lagre av respiratorer, desinfeksjonsmidler og beskyttelsesutstyr preget pandemiens første uker.
1-metersregel og munnbind kommer uansett til kort ved legemiddel-mangel, som er det andre av DSBs mest sannsynlige krisescenarioer for Norge. Mens direktoratet advarer kraftig om «uoversiktlige og lange forsyningslinjer» og vil ha lagre av legemidler, mener de foreløpig det samme ikke er nødvendig for matkorn og begrunner det med klimaendringer som den primære, og en mer fremtidig trussel mot matforsyningen.
Men koronakrisen og stengte grenser har nettopp avdekket andre former for sårbarhet. DSBs oppfordring om ‘en sterkere statlig overvåking av en mulig tilbudssvikt [av matkorn] i verdensmarkedet’ ville for eksempel ikke hjulpet korrupte politikere i Libanon, der den katastrofale eksplosjonen i Beirut ødela 85 prosent av landets kornlager, og som i all sin gru også ble en kraftig vekker om at matforsyning er utsatt på flere vis.
For DSB er derimot kraftforsyning høyt oppe på listen over sannsynlige krisescenarioer. Det skal ikke mer til enn to nedbørfattige somre og litt ekstra kalde vintermåneder med reduserte kraftimportmuligheter, før vi kan havne i en langvarig strømrasjoneringssituasjon der kritiske virksomheter står uten tilgang på reservestrømkilder. Da hjelper det lite at vi i en normalsituasjon er i tetsjiktet for både energitilgang og -sikkerhet.
Når listen over krisescenarioer er lang og egnet til å skremme, er det like fullt mye med ukjent omfang og utfall som ikke er med. Til tross for at ‘langtidsskader på naturmiljø’ er en konsekvenstype som DSB legger til grunn i sine analyser, bidrar enorme endringer i naturen som følge av menneskelig aktivitet, blant annet til å forrykke sårbare økosystemer, som man kan anta at selv den mest avanserte risikomodellering vil ha problemer med å si noe sikkert om.
Konsekvensene må nødvendigvis være kjente eller fattbare når det overordnede målet er å produsere konkrete handlingsplaner for beredskap. I tur og orden vil nye krisescenarioer likevel kunne finne veien inn i en risiko-analyse, på samme måte som DSB, fra sin siste rapport i 2014, la til åtte nye såkalt utilsiktede scenarioer i 2019. Blant dem var legemiddelmangel, matbåren smitte, forsyningssikkerhet og antibiotikaresistens.
Terrorangrep og tsunamier kan komme uanmeldt. Men også pandemien kom overraskende på oss, selv om den altså var grundig varslet. Grunnen er selvsagt at vi ikke er spesielt innstilt på å leve hver dag som var det den siste.
Men kanskje bør flere av oss lytte til DSBs råd om å være mindre naive og kunne preppe så det monner for solstorm og atomulykke – helt uten å føle seg hverken eksentrisk eller hysterisk.
Vi rydder gjerne plass i boden til hermetikk og nøtter. Men altså, vann for tre dager?
Vi tar det som et løfte om at alt kommer til å ordne seg.
Tine Skarland, redaktør
Kilder: DSB: ANALYSER AV KRISESCENARIOER 2019, REUTERS, WORLD-GRAIN.COM
