• Strandet feriedrøm Cruiseskipene ligger på rekke og rad i Port Miami i Florida 31. mars 2020, i påvente av bedre tider. Ekteparet Greg og Rose Yerex havnet på sykehus i Nagoya i Japan 24. februar, etter at de begge ble smittet av koronaviruset om bord i cruiseskipet «Diamond Princess». Foto: GREG YEREX via AP og WILFREDO LEE, AP/NTB SCANPIX

     

  • Første koronacruise Cruiseskipet «Diamond Princess» ble satt i karantene etter utbrudd av koronasmitte om bord, i Yokohama sør for Tokyo i Japan. Passasjerer som testet negativt etter to uker, fikk forlate skipet fra 19. februar. Foto: REUTERS og AFP/NTB SCANPIX

  • Avvist i flere havner Helsepersonell tar imot passasjerer fra «Costa Magica» i Miami i Florida 26. mars, som sammen med søsterskipet «Costa Favolosa» hadde prøvd å ta seg inn til flere havner i Karibia for å få behandling for cruisepersonell, men ble avvist. Foto: AP/NTB SCANPIX

  • Dødsskip En syk passasjer bæres ut fra cruiseskipet MS «Zaandam» ved Port Everglades i Fort Lauderdale i Florida i USA 2. april. Fire mennesker døde av covid-19 etter å ha blitt smittet om bord på dette skipet. Foto: ABACAPRESS.COM/NTB SCANPIX

  • Takknemlige cruiseansatte «Ruby Princess» forlot havnen i Wollongong i Australia 23. april etter å ha blitt beordret til å dra av australske grensemyndigheter. De 2700 passasjerer om bord fikk gå i land i Sydney uten å gjennomgå helsesjekk, og det ble satt ned en undersøkelseskommisjon for å finne ut av hvordan det kunne skje. 21 covid-19-dødsfall og flere hundre andre koronasmittetilfeller er blitt smittesporet tilbake til cruiseskipet. Foto: MARK METCALFE/GETTY IMAGES

Landfaste cruisekolosser.

Landfaste cruisekolosser.

Fra utgave: 6 / juni 2020

Flytende smitte og ferieform i krise: 30 millioner mennesker skulle på cruise i år, en drøy million av dem til Norge. Så kom koronaen, og alle dro hjem. Vil de noen gang gå om bord på ny?

Flytende smitte. Forvarselet kom 4. februar, mens koronaen var skremmende, men ennå mest kinesisk. Cruiseskipet «Diamond Princess» var lagt i karantene utenfor Japan, fortalte nyhetene. Tusenvis av passasjerer satt innelåst på lugarene sine. Snaut to uker senere hadde 712 av 3711 passasjerer og mannskap testet positivt for viruset. Før passasjerene endelig fikk gå i land i slutten av måneden, var 12 døde.

Så kom meldinger om utbrudd på andre cruiseskip. Verdens flytende ferieflåte fikk beskjed om å legge til havn – hvis de da fant en som ville ha dem. Land etter land sa nei til å ta imot horder med potensielle smittebærere.

Fakta

Cruisenæringens utvikling.

1870-tallet.

/ Norske og britiske rederier har i 150 år seilt feriegjester under midnattssol inn i trange fjordarmer, langs kysten og helt til Svalbard.

/ I 1875 startet C.A. Gundersen cruise til Nordkapp i samarbeid med det britiske reisebyrået Thomas Cook & Son.

1890-tallet.

/ Den tyske keiser Wilhelm ble «fjordtatt» og norgesvenn sommeren 1889 da han for første gang seilet yachten sin inn i norske fjorder. Året etter startet det tyske dampskipsselskapet NDL cruise som reklamerte med å krysse polarsirkelen. Cruise langs kysten ble fasjonabelt, og plakater med vakker norsk natur slo gjennom som reklame.

/ Tyskere og briter er fortsatt de mest trofaste cruisegjestene i Norge og utgjør mer enn 60 prosent av det norske markedet.

1960-tallet.

/ Berge Sigvald Bergesen satset på cruisefart i Vestindia i 1965 med «Viking Princess». Brann om bord førte til at skipet totalhavarerte, men takksigelsene over de norske sjøfolkenes redningsarbeid ble god PR, og velstående amerikanere etterspurte nordmenn.

/ Da Oslo-rederiet Lauritz Kloster i 1966 måtte sette sitt 8000 tonn store bil- og passasjerskip MS «Sunward» i opplag på grunn av Suezkrisen, chartret et amerikansk rederi skipet for å sette det i cruisefart mellom Florida og Bahamas. Etter en ombygning ble det selve modellen for moderne cruiseskip med høy comfort og strenge sikkerhetskrav.

/ I 1970 var fire cruiseskip i fart for Klosters Norwegian Caribbean Lines. Det norske cruiseeventyret seilte i medvind, med kjøpet og ombyggingen av «France» til «Norway» i 1979 som kronen på verket. Skipet var adskillig større enn noe cruiseskip på den tiden, og dets suksess bidro til ny entusiasme for store cruiseskip. En kjeleeksplosjon i 2003 tvang skipet ut av drift.

2000-tallet.

/ I Norge gikk 200 000 cruisegjester i land i 2000.  En rapport fra Transport-økonomisk institutt fra 2018 anslo at antall cruisegjester i 2060 (!) vil øke til 1,6 millioner med 2600 anløp til norske havner.

/ Cruisenæringen setter kurs østover til det voksende asiatiske markedet.

2019.

/ Det ble slått katastrofe- alarm 23. mars da cruiseskipet «Viking Sky» fikk motorstans på havstrekningen Hustadvika. Skipet hadde 1373 passasjerer og 470 av dem ble heist om bord i helikoptre i en omfattende redningsaksjon.

2020.

/ Cruisenæringen skaper 20 milliarder i inntekter i Norge, og rundt 18 500 store og små jobber er knyttet til cruisetrafikken, ifølge Cruiselines International Association (CLIA).

/ Antall passasjerer til Norge – uten koronakrisen – ville være cirka 1 million.

  

I løpet av mars var det helt slutt. Utenfor USA lå hundre cruiseskip, stadig med 80 000 sjøfolk, kelnere og artister om bord. De kom fra Asia og Latin-Amerika. Flytrafikken var også gått i stå. Aksjeverdien på verdens store cruiserederier, Carnival, Royal Caribbean og Norwegian Cruise Line, stupte med 80 prosent. Ifølge amerikanske medier hadde totalt 65 mennesker, passasjerer og betjening dødd av viruset.

Sesongen som forsvant. Flytende ferie har vært en eksplosiv vekstnæring. Ved tusenårsskiftet reiste syv millioner mennesker på cruiseferie. I 2019 var det 30 millioner. I 2000 gikk 200 000 cruisegjester i land i Norge. I år skulle det bli nærmere millionen. Bare i Oslo var det planlagt 120 cruiseskipsanløp, en ny rekord.

– Dette skulle bli sesongen over alle sesonger, i stedet blir det betydelige inntektstap for store deler av norsk industri og servicenæringer, sier Inge Tangerås i Cruise Norway.

– Det er ikke bare havnene og turistnæringen langs kysten som opplever en dramatisk sommersesong, også norsk maritim industri og ulike typer utstyrsleverandører vil bli rammet av koronakrisen, sier han.

Men ikke alle er triste over at cruiseturistene uteblir.

– Tidligere var det hornmusikk og norske flagg som ønsket cruisegjester velkommen til norske fjorder. I fjor sommer risikerte de å gå spissrotgang ned landgangen mens anticruise-aktivister ropte «Tourists go home», sier Odd Roar Lange, mangeårig reiselivsjournalist som driver reisesiden Thetravelinspector.no.

Mislikt bransje. Skepsisen til cruiseturistene har vokst samtidig som næringen endret seg fra å være luksus til masseturisme.

Skipene er massive, og det blir ikke plass til mange andre når gjestene i tusentall flommer ut i norske fjordbygder. Blant de avlyste turene til Norge i år var jomfruturen til rederiet P & Os nye gigantskip «Iona» som skulle ha med seg 5200 passasjerer til norske vestlandsfjorder med naturgass på tanken.

I Bergen har de allerede fått nok og har innført en begrensning på 8000 besøkende pr. dag. I den italienske turistmagneten Venezia nektes nå cruiseskipene å legge til i lagunen.

En annen innvending er at cruiseskipene etterlater seg lite penger, for gjestene sover og spiser om bord. I tillegg seiler skipene stort sett under bekvemmelighetsflagg, og flertallet av de ansatte om bord er fra land med et helt annet lønnsnivå enn det vestlige. Da amerikansk næringsliv ble bevilget massiv støtte etter koronautbruddet, ble cruisenæringen holdt utenfor. Den var ikke amerikansk nok til å fortjene støtte, forklarte myndighetene.

På toppen kommer miljøinnvendingene. Cruiseskipene etterlater seg en eim av svovel i trange vestlandsfjorder, og i Florida og Karibia er flere av de store rederiene bøtelagt for gjentatte utslipp. I Norge har Stortinget besluttet at fra 2025 må alle cruiseskip som besøker Norge, bruke landstrøm mens de ligger ved kai. Året etter skal det etter planen stilles krav om nullutslipp for cruiseskip som vil inn i de mest attraktive vestlandsfjordene, men det såkalte «2026-direktivet» ble nylig foreslått utsatt til 2030 av Sjøfartsdirektoratet, noe som har skapt sterk debatt.

Pandemien har ikke gjort det bedre for næringen, som er anklaget – uten at det er bekreftet – for å ha spredt smitten til øyene i Karibia. Omdømmet ble ikke bedret da Den dominikanske republikk i slutten av februar avviste et cruiseskip fra Fred. Olsen Cruise Lines, og selskapet karakteriserte det hele som en «overreaksjon».

Norsk næring. Nordmenn som klager over cruisenæringen, bør kanskje ikke snakke så høyt. Cruise som masseturisme er et godt stykke på vei en norsk oppfinnelse. I hvert fall var det en håndfull nordmenn som dro det i gang. De tre gigantene som til sammen kontrollerer 80 prosent av verdens cruisemarked, har på sitt vis alle norske røtter.

Det som i dag er verdens tredje største cruiseselskap, Norwegian Cruise Line, er riktignok ikke norsk lenger, men det ble grunnlagt i Norge i 1966 av den norske skipsrederen Knut Kloster. Kloster hadde imidlertid en kompanjong, amerikanske Ted Arison, og allerede i 1972 hoppet Arison av og grunnla Carnival Cruise, som er verdens største cruiserederi. Det har 11,5 millioner passasjerer i året, som har utgjort omtrent halvparten av verdensmarkedet.

Verdens nest største cruiseselskap, Royal Caribbean Cruise Line, ble grunnlagt i 1968 av de tre norske rederiene Anders Wilhelmsen, I.M. Skaugen og Gotaas Larsen. Anders Wilhelmsen var stadig største aksjonær, da han døde i april i år, 90 år gammel.

Da hadde Wilhelmsen sett ubegripelige 26 milliarder kroner forsvinne med kursstupet for RCCL.

Kommer de tilbake? Cruiseindustrien suspenderte driften globalt da WHO i mars erklærte koronakrisen for en pandemi. Ingen aner hvor lenge landligge vil vare.

Allerede måneden før hadde USAs ledende immunolog Anthony S. Fauci advart: «Folk på store skip, alle sammen, hele tiden, man kan ikke be om et bedre utgangspunkt for å spre smitte», sa han.

Andre deler av reiselivet som flyselskap, hoteller og restauranter, er ventet å gjenoppstå etter koronakrisen. De har andre kunder, selv om viruset kanskje kan komme til å endre våre reisevaner for alltid.

Rederiene har en formidabel utfordring. For det første skal de overtale lokale myndigheter som fra før er skeptiske på grunn av bransjens varierende omdømme. Det kan ta år før koronapandemien er slått helt tilbake. Korona er heller ikke eneste virus som plager bransjen. De siste fem årene har det vært mellom ni og tolv utbrudd av norovirus, som gir omgangssyke, på cruiseskip.

Det drøftes allerede nye hygienekrav: Passasjerer kan bli avkrevd helsesertifikater for å dra på cruise. Enkelte selskaper har allerede satt øvre aldersgrense på 70 år. Havnestater kan forlange helsesjekk ved ilandstigning og bedre systemer for evakuering hvis nye sykdommer skulle slå til.

Samtidig må markedet overtales, noe som heller ikke blir lett. Smittefrykten plager mange, særlig blant eldre passasjerer som utgjør kjernemarkedet. Koronaviruset har vist at det er alvor.

Bransjen selv mener og håper folk slett ikke vil bli skremte. Fra USA kom meldinger om at antall cruisebestillinger for neste år er gått opp – noe som riktignok delvis kan forklares med at folk som har fått kansellert årets ferie, har takket ja til ny tur neste år.

Tilpasning blir uansett nødvendig.

– Pandemien gir norsk cruiseindustri og reiselivsnæring en gyllen anledning til å tenke seg om og gjøre kloke valg for et mer bærekraftig reiseliv, ikke minst for cruisenæringen, sier Odd Roar Lange i Thetravelinspector.no.

– Cruisenæringen står i en kontinuerlig omstilling. Smitte og sykdom er en utfordring, men det arbeides også aktivt for å redusere utslipp. Det er også i cruisegjestenes interesse, sier Inge Tangerås i Cruise Norway

– Det kan bli utfordrende, men jeg er sikker på at vi lykkes, sier han.

 

Kilder: «Norsk Sjøfart II», Dreyer forlag, 1989, «Cruise manual 2019-2010», Cruise Norway, The Guardian, The Times, The New York Times, The Washington Post, Aftenposten