• Ekstra forsiktige Når denne dukker opp på kalenderen, er det mange som går ekstra varsomt gjennom dagen. Illustrasjon: ISTOCKPHOTO

  • 13 til bords Jesu siste måltid med disiplene, her malt av Leonardo da Vinci, har sin spesielle rolle i både frykten for fredag 13. og uroen ved å ha 13 til bords. Foto: ANTONIO CALANNI, AP/NTB SCANPIX

  • Skrekkfilmsuksess Den første grøsserfilmen i serien «Friday the 13th» kom i 1980. Den 12. i rekken, og foreløpig siste, kom i 2009. 

  • Arresterte tempelriddere Kong Filip IV av Frankrike slo til mot de mektige tempelridderne fredag 13. oktober 1307.

Fredag full av overtro.

Fredag full av overtro.

Fra utgave: 2 / februar 2015

Fredag 13. februar: Man skulle tro at frykten for 13 og fredag 13. har sin bakgrunn i en rekke tragedier. Men mest av alt dreier det seg om ryktebørs og folklore.

Triskaidekafobi. «Du skal være ekstra varsom fredag 13., for dette er en dag som bringer med seg ulykke», ble vi fortalt. Velkommen til årets ulykkesdag. Tull og tøys, sier du? OK – la oss ta det helt vitenskapelig.

Angst defineres ofte som fobier. Det er mange av dem – frykten for trange rom, for eksempel, kalles klaustrofobi. Angst for det stikk motsatte, åpne plasser, kalles agorafobi. Kjente begreper, til og med ganske lette å uttale. Men så kommer vi til fobiene som gjør det adskillig lettere å være skrivende reporter enn radioreporter. Frykten for 13 kalles triskaidekafobi. Og enda verre; frykten for fredag 13. er nesten ikke til å ta i sin munn – paraskevidekatriafobi. Mer overtro enn fobier, hevder enkelte bedrevitere. Det er lett for dem å si, men mager trøst for dem som kjenner på nerver i høyspenn.

Fakta

Fredag

Fredag er oppkalt etter Odins hustru, den norrøne gudinnen Frigg, eller Frøya.  Ifølge den romerske kalenderen er fredag Venus’ dag.

I kristen tradisjon er fredagen forbundet med Kristi korsfestelse på langfredag.

I eldre norsk folketradisjon var fredag en ulykkesdag.

I nyere tid er spesielt fredag den 13. knyttet til overtro og frykt for uhell og ulykker.

Paradoksalt nok forteller eldre tradisjoner også at fredag var en god dag. Noen forklarer det med at fredag i førkristen tid var den norrøne guden Frøys dag. Frøy var fruktbarhetens gud, og til hans ære ble det holdt fester.

 

Så hvordan ser det ut på forsikringsbransjens statistikker? Ser man noen tegn til at vi er ekstra forsiktige på en fredag som faller på den 13. dagen i en måned?

«Vi kan ikke finne noe hold i påstanden om at fredag den 13. er en ulykkesdag. Statistisk vil du ikke være i større fare for å bli utsatt for tyveri, miste bagasjen på reise eller skade deg eller dine eiendeler på denne dagen. Myten er herved avkreftet», fastslo DNB Skadeforsikring på sine egne nett-sider i forbindelse med en fredag 13. i 2013.

Og de får støtte av svenske Trygg-Hansa. Selskapet har analysert over to millioner forsikringsskader fra de siste fem årene og sammenlignet hvor mange skader som har falt på de ulike ukedagene. Resultatet var et slag i ansiktet for alle med paraskevidekatriafobi: Det skjer nesten 7 prosent færre skader på fredag 13. sammenlignet med en gjennomsnittlig dag, og nesten 3 prosent færre skader på fredag 13. sammenlignet med alle andre fredager.

Dem om det!

Hvor kommer det fra? Man skulle tro at frykten for 13 og frykten for fredag 13. har sin bakgrunn i en ufattelig lang rekke av tragedier opp gjennom historien. Men slik er det egentlig ikke. Det er mer ryktebørs og folklore (muntlig, folkelig tradisjon) enn harde fakta. Men det synes å være særlig to–tre hendelser fra historisk tid som veier tungt.

For å ta 13 først. Kanskje har du hørt at det betyr ulykke å ha 13 til bords i et selskap. Det er Judas, eller kanskje norrøne Loke, som får skylden. Da Jesus for snart 2000 år siden samlet sine disipler til et siste måltid, var Judas angivelig den 13. og siste som satte seg ved bordet. Og vi vet alle hvordan det gikk. Judas Iskariot var den som forrådte Jesus til fariseerne og de skriftlærde, slik at romerne kom og arresterte og senere korsfestet ham.

I norrøn mytologi er det som sagt Loke som får svarteper. Loke skal etter tradisjonen være den som drepte guden Balder – og han var den 13. som ankom begravelsen.

Det er ikke lett å bli klok på Loke. Snorre Sturlason beskrev ham slik: «Ond av sinnelag, og svært ustadig i sitt vesen. Han er foran andre i den klokskap som kalles sluhet, og han bruker list til alle ting.» Tilfeldigvis er dette nesten identisk med slik selve djevelen ble beskrevet i middelalderen. Og da skjønner vi jo indirekte at 13 ikke er til å spøke med.

Da forstår vi godt at hoteller verden over har kuttet ut 13. etasje og at SAS, Lufthansa, AirFrance og andre flyselskaper ikke vil vite noe av seterad 13 i flyparken sin. Men hvorfor i all verden er det så mange trappeprodusenter som havner på å lage 13 trinn fra én etasje til en annen? Forsikringsbransjen kan si hva de vil, men spør dem om ikke nettopp ulykker i trapp kommer veldig høyt opp i statistikkene!

Fredag 13. Så kommer vi til selve dagen – eller dagene, det kan nemlig være inntil tre av dem hvert år – fredag 13. Dersom du ser at en måned begynner med en søndag, er det bare å begynne å grue seg. Da kommer det en fredag 13. også, sikkert som amen i kirken.

I fjor hadde vi heldigvis bare én av dem.

I kristen tradisjon henger frykten for fredag 13. sammen med to hendelser. Den ene er tidligere nevnte bordsetning med Jesus og hans disipler. Dette skjedde riktignok på en torsdag (skjærtorsdag), men det var på mange måter opptakten til dramaet som fant sted dagen etter. På fredag (langfredag) døde Jesus på korset.

Dersom du ikke kjøper den forklaringen på angsten for fredag 13., så prøv denne, som er både fredag og 13 i en og samme hendelse:

Fredag 13. oktober 1307 slo den franske kong Filip IV, med støtte fra paven, til mot landets tempelriddere.

Tempelridderne tilhørte en katolsk klosterorden, men de var også soldater som hadde i oppgave å beskytte pilegrimer som skulle til Jerusalem. Det hele begynte med ni franske riddere i 1118, men mer orden – bokstavelig talt – på sakene ble det med pavelig godkjenning i 1128. For å gjøre en lang historie kort: Tempelridderne utmerket seg på mange måter gjennom korstogene og i maktkampen sånn omtrent i det vi i dag kaller Midtøsten. Det ble en mektig organisasjon, og det finnes utallige myter om hemmeligheter og rikdom.

Og kanskje var det nettopp dette som ble deres bane.

For pengenes skyld? Selv om de virkelige årsakene fortsatt ikke er helt kartlagt, er en av teoriene for arrestasjonene at kong Filip sårt trengte penger, og han hadde stor gjeld til tempelridderordenen. Dessuten skal jo ridderne ha tatt med seg store rikdommer hjem da de i 1302 endelig måtte gi opp sine besittelser i Midtøsten. Disse rikdommene kunne den franske kongen tenke seg. Men han kunne jo ikke si det, sånn uten videre.

Derfor ble det samlet et knippe påstander om moralsk forfall, hemmelig kontakt med muslimer, drap, homoseksualitet og dessuten djeveldyrkelse. Det ble massearrestasjoner, tortur og henrettelser, blant annet av stormester Jaques de Molay, som ble brent til døde i Paris i 1314. Det blir påstått at Molay forbannet både kong Filip og pave Clement V fra flammene – og begge døde i løpet av ett år.

Og alt dette på grunn av en fredag 13.

PS. I 2015 er det hele tre av dem!

Publisert i Aftenposten fredag 13. juni 2014.