Når sidensvansen viser seg, stopper tiden

Når sidensvansen viser seg, stopper tiden

Enten det er snødrev eller himmelen viser sin egentlige farge, kan sølvklokkene plutselig kime i luftrommet over deg en tilfeldig vinterdag. Kanskje har du hørt sidensvansens spesielle ringende og fortryllende lyd? Dager fulle av sølvklokkeklang kan gjøre inntrykk på hvem som helst. Får du i tillegg øye på den vakre fuglen, stopper tiden.

Fra utgave: 2 / februar 2024

Selv om konkurransen er beinhard, er min påstand at få fugler er så forseggjorte som sidensvansen. At den har «fjær i hatten» gjennom forlengede fjær på hodet, er en ting. Med svarte øye- og strupetegninger ser fuglen nysminket ut, og man blir forledet til å tro at det røde og gule på vinger og stjert er akrylmalt med stødig hånd, sirlig og pirkete. En fyldig fjærdrakt gjør at den ser deilig silkemyk ut, og det vitenskapelige navnet Bombycilla er avledet av det greske ordet bombyx, som betyr silke. Mange kaller sidensvansen for silkestjert.

Går du inn på Facebook-feeden til den kjente sosiologen og samfunnsdebattanten Kjetil Rolness, vil du mellom engasjerte og sarkastiske innlegg om disiplin i skolen, innvandring og feminisme, finne et bilde av en sidensvans på besøk i Kjetils nabolag, akkompagnert av nær 1200 «likes».

Kanskje var det Kjetils alter ego, Jens Pikenes som her trådte frem og bare måtte dele sidensvansens vakre åsyn sammen med noen passende ord. At den velkledde Pikenes identifiserte seg med den «fjonge tassen»; for å bruke skribentens egne ord, er sannsynlig. Sidensvansen gjør noe med oss. Sidensvansen tar oss ut av vår jordbundne virkelighet.

 

Foto: Getty Images/Istockphoto

 

Fra taigaskogene

I den tilsynelatende endeløse taigaskogen som strekker seg fra Norge, via Sverige og Finland og gjennom Russland og inn i Alaska og Canada, hekker sidensvansen. Jeg har besøkt sidensvansen der den holder til om sommeren. Blant annet har jeg sett den i Øvre Pasvik nasjonalpark i Finnmark. Også her kimer sølvklokkene, og fuglene pynter opp tørrfuruer og myrområder.

I hekketiden og tidvis utover høsten oppfør-er sidensvansen seg som en fluesnapper, og gjør utfall fra en tretopp eller grein, og snapper insekter på flukt. Nebbet er bredt og gapet stort, noe som kommer godt med når man skal fange insekter i luften.

Når høsten kommer, forlater sidensvansen taigaskogen og trekker mot sørvest. Noen ganger inneholder flokkene tusenvis av fugler, og antall på opptil 34 000 sidensvans er registrert på et begrenset område i Tyskland.

Høst og vinter er den på bærjakt. Sidensvansen er fleksitarianer god som noen, noe som gjør at den kan oppholde seg langt nord hele året bare den finner nok mat. 

Høst og vinter er den på bærjakt. Sidensvansen er fleksitarianer god som noen, noe som gjør at den kan oppholde seg langt nord hele året bare den finner nok mat. Den kan også spise skudd fra trær som bjørk og lønn. Og når det kniper, kan den også ta til takke med lav og mose som næring.

 

Foto: Martin Eggen

 

Globetrotter

En sidensvans kan spise flere ganger sin egen vekt daglig og har det travelt med å svelge rognebær og andre godsaker den kommer over. At den jålete fuglen spiser bær, bidrar til å spre frøene, og slik kommer trær og busker til nye områder. Når den legger ut på vandring videre sørover etter å ha tømt et område for bær, bærer det av gårde i 40–50 km/t, på jakt etter neste blivende sted.

I løpet av vinteren kan den komme så langt sør som Italia og Nord-Afrika og helt vest til Irland og Island. Men er det godt med bær lenger nord, vil sidensvansen i større grad begrense reisingen. At kapasiteten til forflytning er enorm, er det likevel liten tvil om. Fugler sett i Europa kan godt befinne seg i østlige deler av Sibir året etter, selv om det er både 5000 og 6000 kilometer unna.

 

Foto: Martin Eggen

 

Den usynlige døden

Reisene er imidlertid ikke ufarlige. Spesielt er glassoverflater en potensiell kilde til en brå død når sidensvansen dukker opp i byer og tettsteder. I 2014 anslo Science News at mellom 365 og 988 millioner fugler drepes årlig i USA som følge av vinduskollisjoner, og millioner av fugler mister livet på denne måten også i Norge. Dessverre er det lignende dødsfeller langs store deler av reiseruten.

Mette sidensvanser er ikke bare tunge og har nedsatt manøvreringsevne, de er tidvis også småfulle! I bær er det gjær, og dermed dannes det alkohol i de små kroppene. Høsten 2023 var sidensvansene ekstra tallrike i Norge, og mange av disse endte sine dager her hos oss. Siden sidensvansen flyr i flokk, kan mange fugler dø på en gang. I Oslo ble 150 sidensvanser funnet under en glassveranda.

Mette sidensvanser er ikke bare tunge og har nedsatt manøvreringsevne, de er tidvis også småfulle! I bær er det gjær, og dermed dannes det alkohol i de små kroppene. 

Full eller ikke, menneskers glassfasader er en kilde til utallige fuglers endelikt. Mens sidensvansen stopper tiden, frigjør oss fra bekymringer og mas en stakket stund gjennom bare å være til, er altså vår gave tilbake ofte av en morbid sort. Vi dreper dem, og for mange sidensvanser stopper dermed tiden på en brutalt bokstavelig måte.

Glass og andre glatte overflater reflekterer landskapet, slik at fuglene ser et speilbilde av omgivelsene og tror de flyr inn i et ufarlig landskap. Men i motsetning til mennesker kan fugler se UV-lys. Det kan vi utnytte, og flere og flere produsenter selger nå produkter du kan ha på vinduene.

Med produkter som tusjpenner eller klistremerker, som gir UV-refleksjon som er synlig for fugler, kan du gjøre reisen til sidensvansen tryggere.

Slik kan den fortsette å reise fossilfritt mellom kontinenter og gjennomføre reis-er vi bare kan drømme om.

 

 

Om artikkelforfatteren: Martin Eggen er forfatter av boken «Uten fugler blir ikke livet det samme» (Kagge forlag, 2023). Han bor i Lofoten og jobber som naturvernrådgiver i BirdLife Norge.