• Sjimpanseforsker Den britiske primatologen Jane Goodall på et omsorgssenter for sjimpanser i Entebbe, Uganda 9. juni 2018. Foto: SUMY SADURNI, AFP/NTB SCANPIX

Nesten menneske: Bør sjimpanser få rettigheter som et menneske?

Nesten menneske: Bør sjimpanser få rettigheter som et menneske?

Fra utgave: 3 / mars 2019

Hvaler, elefanter, delfiner og sjimpanser kan resonnere, har empati og moral og er bevisste sin egen død. Er tiden inne for å gi dem rettigheter som ligner mer på menneskers?

Bare et dyr. Norges mest kjente sjimpanse, Julius, elsket å på bli kilt under armene. Han lo med åpen munn, og kunne begynne å le bare man pekte på de mest sensitive områdene. Reidun Glad, som ga den lille sjimpansen melkeflaske og skiftet bleier, måtte hele tiden minne seg selv på at han bare var et dyr. I dag, nesten 40 år senere, kjenner Julius fortsatt igjen menneskefamilien sin og de gamle lekene de lekte. Klar til å løpe om kapp, stiller han seg opp og vagger med kroppen mens han venter på startsignalet. Han blir sur hvis noen tjuvstarter.

Sjimpanser som har lært seg tegnspråk, kan vise forbløffende egenskaper. Lucy hadde gjort fra seg på gulvet ved et uhell, og forsøkte å legge skylden på læreren sin. «Sue sin skitten», sa Lucy. «Det er ikke Sue sin. Hvem sin?» spør mennesket. «Roger sin», prøvde sjimpansen seg, før den til slutt innrømmet at det var hennes. Og da en dyrepasser fortalte sjimpansen Washoe at hun hadde fått et dødfødt barn, svarte Washoe henne med tegnet for «å gråte». Deretter la den hånden varsomt på fjeset til dyrepasseren og strøk henne med fingeren fra øyet og nedover kinnet som en tåre.

Hukommelse, løgn og empati; er Julius og de andre sjimpansene «bare dyr?» Det finnes de som mener nei.

Den neste frigjøringsbevegelsen. Eksemplene over er hentet fra biografien om Julius. Som eneste dyr i Norge har kjendissjimpansen fått sin egen biografi, en bokform vanligvis forbeholdt mennesker. Den er skrevet av Alfred Fidjestøl, og forfatteren gir mange eksempler i boken på hvor like sjimpansene er mennesker.

I 1993 startet den australske og omstridte kjendisfilosofen Peter Singer «The great ape project» sammen med filosofen Paola Cavalieri. Målet er å utvide sjimpanser, gorillaer og orangutangers juridiske rettigheter: retten til å leve, retten til frihet og retten til vern fra tortur. Det vil i praksis si at disse dyrene ikke kan spises, holdes fanget eller eksperimenteres på.

«Tommy er 26 år. Han sitter i en celle med gitter, alene. Han har aldri blitt dømt for en forbrytelse, ikke engang anklaget for en. Hvordan kan han holdes her? Fordi Tommy er en sjimpanse.» Det skriver Singer i en kronikk fra 2014.

Hvordan kan mennesker fengsle noen som ikke har gjort noe galt? Eller spise noen – uten å straffes? Singer mente dette ville bli den neste frigjøringsbevegelsen – etter at kvinnene og svarte hadde kjempet frem sine rettigheter, var det dyrenes tur.

I 2007 gikk organisasjonen The non human rights project enda lenger; de vil legge hvaler, elefanter og delfiner til listen. «Mennesker er ikke de eneste dyrene som har krav på beskyttelse av sine grunnleggende rettigheter» er slagordet. 

Organisasjonen fører nå rettssaker på vegne av sine fengslede klienter – fire sjimpanser og fire elefanter. Målet er å sette dem fri.

Behov for nye definisjoner? Tilslører ordet «dyr» mer enn det forklarer, lurer Singer. Vi plasserer østers og sjimpanser i samme kategori, og lager en større kløft mellom sjimpanser og mennesker enn det som finnes.

Verdens kanskje mest kjente sjimpanseforsker, Jane Goodall har sagt: «Når vi er klare til å innrømme at vi ikke er de eneste med personlighet, sinn og følelser, blir vi nødt til å tenke over hvordan vi bruker og misbruker så mange dyr.» På 1960-tallet var hun den første som observerte ville sjimpanser bruke verktøy.

«Da jeg fortalte det, sa veilederen min: Nå må vi enten redefinere 'menneske', redefinere 'redskap' eller akseptere at sjimpanser er mennesker», forteller Goodall i foredraget «What separates us from chimpanzees?»

 

Hvor nære er vi egentlig dyrene, har det noe å si for hvordan vi behandler dem, og er løsningen å gi dem flere rettigheter?

Filosofen, biologen og juristen svarer.

 

Filosof Sigurd Hverven: – Mennesket er ikke alle tings målestokk

– Jeg er kritisk til Peter Singer. Hvis vi sier at dyr som ligner mest på mennesker skal få flere rettigheter, bruker vi mennesket som målestokk. Det mener jeg er en begrenset måte å tenke på. Det er ikke slik at dess mer lik noe er et menneske, jo mer verdi har det. Et dyr kan være vesentlig forskjellig fra oss, og likevel ha krav om å behandles med respekt.

Er det likevel en fornuftig tanke at noen dyr skal få flere rettigheter?

– Jeg er usikker på om det å utvide noen dyrs rettigheter er den beste måten å bedre deres kår. Det finnes gode grunner for at rettigheter og personstatus er forbeholdt mennesker. Rettigheter er knyttet til plikter og innebærer at du kan holdes ansvarlig for det du gjør. Det kan ikke en sjimpanse.

Hverven mener likevel at dyrene lider under den dype kløften mennesker har laget mellom oss og dyrene.

– Filosofen Descartes delte verden i to: På den ene siden står mennesket, på den andre er natur og dyr, som han mente kunne forstås som maskiner. Dette natursynet fikk enorm innflytelse og har bidratt til at mennesker behandler naturen som en samling følelsesløse ting vi kan forsyne oss av. Vårt økonomiske system, og hele vår livsstil, forutsetter et syn på naturen som ligner Descartes’.

I stedet for flere rettigheter for noen dyr, kunne vi ha innført begrepet «omsorg». Omsorg innebærer at én part er ansvarlig, mens den andre er sårbar. På samme måte som foreldre er ansvarlige for barn, er omsorg for naturen mer enn bare å forvalte den.

 

Biolog Dag O. Hessen: – Ny forskning krymper avstanden mellom mennesker og dyr

Vi deler rundt 98 prosent av vårt arvemateriale med aper. Er mennesker bare «nakne aper»?

– Tallet viser at vi er i veldig nær slekt. Genetisk står sjimpansen nærmere mennesket enn gorillaer. Hvis du åpner en sjimpansekropp, vil du oppdage at det er lite som skiller oss. Men et par prosent ulikhet i genetisk materiale er forskjellen som utgjør hele forskjellen:

– Menneskehjernen er mye større sammenlignet med kroppsvekten. Spesielt viktig er store frontallapper – neocortex – her sitter mye av det som gjør det mulig for mennesker å reflektere over hvem vi er, meningen med livet og moralsk rett og galt. Vi kan tenke i nåtid og fortid og føle eksistensiell smerte, trekk som gjør oss til mer enn en «naken ape». Likevel hersker det ingen tvil om at mennesket også er et dyr, men et dyr med spesielle egenskaper.

Hessen mener Singer har rett i at ordet «dyr» skaper større avstand til mennesker enn den som finnes.

– Nyere forskning har krympet avstanden mellom mennesker og dyr. Vi burde se på forskjellene mellom oss mer som en gradient, enn det vi gjør i dag. At sjimpanser og elefanter betraktes som noe fullstendig annet enn oss, er en absurd misforståelse. Denne erkjennelsen taler for å behandle dyrene bedre enn vi gjør.

 

Jurist og veterinær Marit Nesje: – Å slippe dyr fri er brudd på loven.

Bør noen dyr få flere rettigheter enn andre? 

– Det finnes allerede en forskjellsbehandling i loven; bare dyr som kan tilpasse seg forholdene, kan holdes i «fangenskap». Dyr har forskjellige behov – noen arter er enkle å tilfredsstille, som dyr vi har holdt i århundrer. Andre er vanskeligere. For eksempel er det forbud mot å holde en del eksotiske arter. Det er også forbud mot å bruke aper som forsøksdyr i Norge. Men ikke alle dyr er omfattet av loven: Bløtdyr og insekter er ikke inkludert, med unntak av blekksprut og honningbier som ble tatt inn i dyrevelferdsloven fra 2010.

Nesje mener at hvis loven blir fulgt opp og brukes riktig, ivaretar den dyrs rettigheter på en god nok måte, men:

– Loven sier at vi ikke skal utsette dyr for «unødige påkjenninger og belastninger». Men hva er egentlig en unødig belastning når vi snakker om dyr? Det er ikke lett å definere. Dyrevelferdsloven setter en nedre rettslig grense for hva dyr har krav på, og vi må etterstrebe å behandle dem bedre. Derfor er jeg opptatt av at holdninger kan være like viktig for dyrenes velferd som å utvide loven – holdninger betyr enormt mye for hvordan dyr blir stelt. Her kan rettighetsorganisasjoner spille en viktig rolle. De reiser viktige spørsmål om dyrs velferd som igjen kan føre til endringer til det beste for dyrene.

Om kampen for å «frigi» elefanter og sjimpanser sier Nesje følgende:

– Å slippe løs dyr som er vant til å bli foret og stelt av mennesker, er å sette dem ut til en hjelpeløs tilværelse. Det innebærer ofte store lidelser og død for dyrene, og er forbudt i henhold til dyrevelferdsloven.