Enestående idrettsutøver

Kroppen hennes var som en gummistrikk. Den hvitkledde, rumenske jenta med hestehale var i stand til å hoppe uten at man kunne se at hun tok sats. Og hun strakte seg stolt bakover med armene i været hver gang hun hadde foretatt nok en perfekt landing.

Faktisk klarte hun bokstavelig talt å sprenge poengskalaen med den famøse toppkarakteren 10,00, som dommerne aldri hadde delt ut tidligere. Skiltene i hallen hadde den gang kun tre sifre, så karakteren måtte skrives 1,00.

Allerede som 14-åring revolusjonerte Nadia Comăneci turnverdenen under OL i Montreal i 1976. I en årrekke henrykket hun en hel klode med sine myke bevegelser på all verdens turnmatter. Noen husker kanskje de ikoniske TV-bildene fra den gang – andre burde finne de historiske klippene på Youtube.

Romanias unge folkehelt vant hele fem olympiske gullmedaljer i perioden til og med OL i Moskva i 1980. Og hvis man ikke allerede var klar over at medaljen har en bakside, så vet man det nå.

En rumensk historiker ved navn Stejărel Olaru har nemlig fått tilgang til de til nå hemmeligholdte dokumentene fra tiden under diktator Nicolae Ceaușescu. I arkivene har historikeren funnet en gullgruve av kommunistisk ondskap, og han har samlet hele fortellingen i boken «Nadia and the Securitate» som nylig ble utgitt.

Diktatorfruen og gullpalasset

Boken bygger særlig på notater fra landets hemmelige politi, Securitate, som i årevis overvåket Nadia Comăneci og andre rumenske toppidrettsutøvere døgnet rundt.

I boken kan man også lese om det fysiske og psykiske misbruket som turnerens egen trener, den berømte Béla Károlyi, påførte Comăneci i mer enn et tiår. Med vold og versaler undertrykte han den unge turneren for å presse henne til seier.

Til avsløringene i boken har Károlyi, som senere fortsatte brutaliteten som trener i USA, selv forsvart seg med: «Av natur er jeg aldri tilfreds. Det er aldri nok. Aldri.»

Den sportslige hederen og medaljene Nadia Comăneci erobret i utlandet på 1970- og 80-tallet, ble tatt fra henne så fort hun kom hjem til Romania. Diktatorens kone Elena Ceaușescu elsket glimmer og viste gjerne gullmedaljene frem til gjestene som besøkte paret i det overdådige Primaverii-palasset i Bucuresti.

Utad var den unge turneren en nasjonal helteskikkelse, som til og med var å finne på landets frimerker. Men internt var hun regimets instrument for å dekke over den massive korrupsjonen og svikten som i virkeligheten fant sted bak kulissene.

I Romania har befolkningen lenge vært klar over at det ikke var sympatiske metoder som ble tatt i bruk for å få landets idrettsutøvere på seierspallen. Men omfanget av overvåkingen og undertrykkelsen har likevel forbløffet de herdede rumenerne. Det ser man av reaksjonene i landets medier.

«Jeg mener dette er en av de viktigste bøkene i vår sportshistorie», skriver journalist Cătălin Striblea i avisen Gazeta Sporturilor, Romanias største sportsavis.

«Den avkler definitivt det store spørsmålet som omgir rumensk turn: Hvorfor skal vi være stolte av våre medaljer?» spør han.

Åt tannpasta og drakk av doskålen

Ifølge dokumentene fra Securitate-politiet ble det holdt øye med Nadia Comăneci fra hun var 13 år i 1974 og helt til hennes flukt fra Romania en novemberkveld i 1989, få uker før revolusjonen som gjorde slutt på Ceaușescu-regimet.

I hjemmet hennes og andre steder hvor Comăneci oppholdt seg var det installert mikrofoner og annet overvåkingsutstyr. En horde av informanter fulgte daglig med på hva alle rundt henne foretok seg, inkludert familien hennes, treneren Béla Károlyi, koreografen fra det rumenske OL-laget, samt forbundets embetsmenn og journalistene som reiste med delegasjonen. Regimet visste til enhver tid hva landets største sportsstjerne foretok seg.

Målet var å forhindre Comăneci i å flykte. Og når hun jevnlig forsøkte å stikke av fra trening, kunne Securitate raskt spore henne opp igjen og bringe henne tilbake, lyder det i boken. Den løfter også sløret for den ekstreme underernæringen av de unge turnerne.

«Jentene spiste tannkrem om kvelden før de la seg, så sultne var de. I noen tilfeller snakket de om å drikke fra doskålen fordi de ofte ikke fikk lov til å drikke vann», skiver forfatteren Stejărel Olaru et sted i boken.

«Noen endte med å lide av bulimi. De ble eksperter på å stjele mat som de gjemte på steder hvor de trodde at ingen ville finne den, som i gardinbrettet.»

I 1977 ga da 16-årige Comăneci et intervju til et utenlandsk medium, men intervjuet rakk aldri å bli publisert, fordi det ble stoppet av Securitate som hadde lyttet til samtalen med journalisten. I Olarus bok er det en transkripsjon av det stansede intervjuet, hvor Comăneci forklarer at hun blir slått og sultet i opptil tre dager av gangen. Samtidig røper referatet at trener Károlyi ofte spiste biffmåltider og potetchips foran de sultne turnerne.

Stoltheten er slettet fra erindringen

Ifølge journalist Cătălin Striblea fyller boken noen hull i de mørkeste kapitlene i Romanias historie. Han påpeker at boken hverken bygger på vitnesbyrd, intervjuer eller fordreide minner – dette er den rå og rene sannheten fra Securitates egne arkiver.

«Å lese sidene i boken gjør vondt for meg som rumener. Det beskriver misbruk, og omfanget av uhyrlighetene er så enormt at det gjør meg sint», konstaterer han i spalten sin.

Selv om journalisten kjenner sitt lands historie utmerket godt, sjokkerer boken ham med dens detaljrike avsløringer av Ceaușescus korrupsjonsapparat.

«Det er kun ett øyeblikk hvor korrupsjonen står stille: Når Nadia er perfekt», som han formulerer det med henvisning til toppkarakteren 10,00, som skaffet Romania fem OL-gull.

«Gjør det medaljene fra den æraen mindre verdifulle? For oss som nasjon, ja. Prestasjonene er strålende, men de har ødelagt liv. Hva er vi ellers stolte av? Hva meg angår, kan jeg ikke være stolt mer. Jeg føler mer smerte nå», konkluderer Striblea.

Som 28-åring i 1989 lyktes det Nadia Comăneci å flykte over grensen til nabolandet Ungarn, videre til Østerrike og så til USA hvor hun har bodd siden. Hun har ikke villet medvirke til boken, men har uttalt seg til et enkelt rumensk medium: «Jeg visste at jeg ble forfulgt, men jeg forestilte meg aldri omfanget av disse handlingene», lyder det fra den i dag 59 år gamle hovedpersonen.

Nå venter rumenerne på hva som ellers gjemmer seg av uhyrligheter i Ceaușescus gjenåpnede arkiv.