• Allsang på Enga Øyafestivalen i fjor, 13. august 2011. Foto: MARIUS KNUTSEN/NTB SCANPIX

Musikk i miljøbevisste ører.

Musikk i miljøbevisste ører.

Musikkfestivaler handler om mye mer enn bare musikk. Mange av sommerens store og små festivaler er blitt svært miljøbevisste. Målet er: mens du drikker økologisk øl fra gjenbrukskrus og nyter god musikk, skal du samtidig kjenne på drømmen om en bedre hverdag.

Fra utgave: 7 / juli og august 2012

Festivalsommer. Du trodde kanskje de store musikkfestivalene handlet om gjenglemte telt, ølglass i tretopper og ungdom som stappet i seg usunn mat? Å nei da, mange musikkfestivaler i dag er tvert imot miljømessige forbilder med fokus på alt fra økologisk mat til bærekraftig strøm.

«Rock 'n' roll og musikkfestivaler handler om en frihetsfølelse, om å komme seg bort fra den kapitalistiske arbeidshverdagen og være mer i den hverdagen man drømmer om», sier festivalleder for Kartfestivalen, Bjørn Thore Andreassen, og legger til: «en slags hippiefølelse, men uten naiviteten».

Kartfestivalen finner sted i Sauherad kommune i Telemark, en kommune som er svært miljøbevisst.

Kortreist mat og økologiske T-skjorter. For tre år siden fikk festivalen Union bryggeri til å lage økologisk øl på bestilling. På den måten har de ikke store ølsponsorer, men Andreassen forteller at Kartfestivalen likevel går med overskudd.

Når DumDum Boys og Motorpsycho i år spiller på Kart, er det foran et publikum som nyter kortreist mat av kjøtt og kylling dandert i egenkomponerte retter, frie for kunstige smakstilsetninger.

Der serveres ikke brus, men smoothie og fruktdrikker. Kjøper man en T-skjorte, er også den økologisk, og sannsynligvis har folk ankommet med busser sendt ut fra arrangørene. Festivalen har de funnet via sosiale medier, siden forsøplende plakater benyttes i liten grad.

«Det er ofte de samme publikummerne som kommer tilbake år etter år, og de er blitt svært miljøbevisste», sier Andreassen.

1000 mennesker bor på Gvarv, men musikkhelgen 16.–18. august er de 5000. Bygdas folk stiller opp som frivillige og festivalen – som kan skilte med å være verdens eneste heløkologiske musikkfestival – har ingen betalte ansatte.

«Miljø er en så viktig sak at man må gå all the way», mener Andreassen. Han sier at økologi og miljø er helt vanlig for unge som vokser opp i Sauherad, der ungdom lærer å lage økologisk mat på ungdomsskolen, gjerne med kommunens økologiske epler. Sauherad har flere økologiske bedrifter og planlegger en økologisk landsby.

I 2014 arrangeres wakeboard-VM her, naturligvis verdens første økologiske VM. 

Hove har kastet aggregatene. Hovefestivalen (26.–29. juni) ligger i et unikt naturområde på Tromøya i Arendal, mellom kulturminner, skog, hav og rullesteinsstrender.

«Har man vært på Hove og opplevd roen og stemningen, så forstår man hvorfor vi har fokus på miljø. Noe annet ville vært utenkelig på et slikt sted», sier miljøkoordinator
Fredrik Eive Refsli. Han sier at Hovefestivalen tror på mottoet «think globally, act locally», og ett av de beste miljøtiltakene, er det som er mest usynlig:

«Vi har gått fullstendig bort fra dieselaggregater for å lage strøm til scenene. I stedet klarte vi for et par år siden å koble oss på høyspentnettet, så nå bruker vi hundre prosent bærekraftig strøm. Utslippsmessig er dette sannsynligvis det viktigste tiltaket vårt», sier Refsli.

Hove satset også mer på økologisk mat i år.

«Jeg skulle gjerne sett at vi serverte økoøl også, men det er begrenset av vår avtale med Ringnes, som er vår leverandør av øl og mineralvann», sier Refsli.

Hove kan i stedet skryte av biologisk nedbrytbart bestikk, konkurranse om kildesortering og samarbeid med nettbuss om transport. Og festivalen har begynt med utleie av campingstoler, etter å ha sett seg leie på at disse ble liggende igjen. 

Hovefestivalen har begynt med utleie av campingstoler, etter å ha sett seg leie på at disse ble liggende igjen. 

På Hove jobbet 200 frivillige bare med søppel og sortering, og dette har resultert i at det i Fylkesmannens rapport i fjor høst ble konkludert med at Hove er et ryddigere sted med Hovefestivalen enn det ville ha vært uten.

«En festival er et lite samfunn, og har derfor de samme miljøutfordringene som resten av samfunnet har, bare i en mindre skala», sier Refsli.

Musikk og miljøkamp midt i byen. For festivalsjef Jørgen Roll i Norwegian Wood, som gikk av stabelen 14.–17. juni, byr selve festivalens beliggenhet på helt spesielle miljøutfordringer. Festivalen foregår på grøntområder i Frognerbadet, med bolighus på alle kanter midt i Oslo.

«Støyforurensning er noe vi tar alvorlig og her jobber vi etter retningslinjer fra Bydelen», sier Roll. Også parkens grøntområde må ivaretas:

«Vi har en egen flora- og faunaavdeling som passer på trær, grener, gress og blomsterbed. Dette bruker vi mye tid på. I tillegg må vi rydde skikkelig, siden det løper barn rundt her morgenen etter at konsertene er ferdige», sier Roll. De samme barna kan forresten tjene godt med penger kvelden før, ved å samle inn ølglass som det er panteordning på.

Norwegian Wood legger også til rette for søppelsortering for at folk skal rydde på samme måten ute som de gjør hjemme. Roll forteller at de har som mål å bruke ren strøm i stedet for aggregater, men at dette har vist seg å være svært komplisert, ikke minst fordi festivalen foregår i et bad der det er vanskelig å grave.

«Dette er en kostbar øvelse som involverer mange etater. Vi startet en dialog med Hafslund på dette for et par år tilbake, men dette vil kreve mer tid», sier Roll.

Roskilde vil speile verden utenfor. «Ja!» svarer Marie á Rogvi, prosjektleder ved Roskildefestivalen i Danmark (5.–8. juli), når vi spør om også de er opptatt av miljø i musikken.

«Det er to grunner til det», sier hun. «Roskilde har helt siden 70-tallet vært en non-profit festival. Overskuddet deles ut til allmenne formål, og dette ligger i ryggraden vår. Vi skal speile verden utenfor, og da er det selvsagt nærliggende å arbeide med noe så grunnleggende som miljø, og ta vare på den verden vi nå en gang befinner oss i», sier Rogvi.

Hvert år bygger de opp, og deretter ned, en midlertidig by for 100 000 mennesker, og da blir gjenbruk viktig.

Hvert år bygger de opp, og deretter ned, en midlertidig by for 100 000 mennesker, og da blir gjenbruk viktig.

«Hvert år lager vi en miljørapport slik at vi følger med på egen klimapåvirkning. Alle matboder skal ha vegetarmat, noe av det er økologisk, vi sorterer avfall og har pant på alle krus og flasker. Krusene er i tillegg nedbrytbare. Vi har vår egen togstasjon under festivalen. T-skjorter er laget av økologisk bomull, og papiret vi bruker er svanemerket. Publikum kan lade mobilene sine på sykler, og vi benytter elbiler», sier Rogvi fornøyd.

Roskilde ønsker seg i fremtiden mer ren strøm til scenene, og Rogvi sier det ville være fantastisk å ha en egen vindmølle, men så lenge de ikke er grunneiere, blir det vanskelig.

«Vi vil så gjerne ha enda flere av dere søte nordmenn hit. Men kan dere ikke ta en stor buss sammen i stedet for å fly? Det er mye morsommere!»

I år fikk Roskilde sine første komposttoaletter.

«Tenk om man kan bruke det folk etterlater seg på toaletter til å skape ny energi – biogass! Det er drømmen», sier Rogvi.

Øya har fått miljøpris. «Øyafestivalen (7.–11. august) har som mål å bli blant verdens mest miljøvennlige festivaler, så ja, miljøfokus har vi helt klart. Øya er Miljøfyrtårn-sertifisert, har flere personer som jobber med miljø året rundt, og vi samarbeider tett med Norges ledende miljøorganisasjoner for å bli stadig bedre. I 2010 ble Øya kåret til Europas grønneste festival av bransjeorganisasjonen Yourope», sier Julie Forchhammer i Øyafestivalen.

150 personer fra Natur og Ungdom går gjennom alt søppelet fra Øya og sorterer i 10–14 ulike kategorier. De styrer også panteordningen på glass og pizzaesker forklarer Forchhammer.

«I 2010 ble Hafslund generalsponsor for festivalen og gjennomførte vårt største miljøløft til nå: Faststrøm i Middelalderparken i Oslo, der vi holder til.»

«Da kunne vi slutte å bruke forurensende dieselaggregater som er et stort miljøproblem for mange andre festivaler», sier Forchhammer.

«Vi er også en del av GO Group (Green Operations Europe) hvor vi møtes jevnlig for å utveksle ideer og kompetanse med de aller største europeiske festivalene.»

«Musikkfestivaler har ansvar». «Musikkfestivaler har et stort ansvar for å holde sine festivaler så miljøvennlige som mulig», sier Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom (NU). Hun sier det er store variasjoner mellom festivalene når det gjelder miljøinnsats. Både resirkulering av søppel og å få vekk dieselaggregatene er essensielt, mener hun, samt kollektive transportmuligheter for artister og publikum.

«Ved å ha et bevisst forhold til hvordan man når ut til publikum med miljøbudskap, kan man skape gode miljøholdninger hos både ungdom og voksne.»

NU har samarbeidet med ulike festivaler gjennom flere år.

«Særlig har vi samarbeidet med Øyafestivalen om helt konkrete miljøfelt. Dette har resultert i at Øya blant annet har vunnet flere miljøpriser internasjonalt. Men våre lokallag jobber også med festivaler rundt om i landet», sier Lundberg.