Inntekten til USAs migrantarbeidere er truet av Donald Trumps korstog mot ulovlig innvandring. Det får store konsekvenser for en viktig inntektskilde i latinamerikanske land.

Hver eneste dag strømmer det millioner av dollar fra USA til Latin-Amerika. De er langt ifra noen indikator på stormaktens sjenerøsitet – Donald Trump har som kjent kuttet det meste av USAs utenlandsbistand. Pengestrømmen består av individuelle overføringer fra landets migrantbefolkning.

Remittances betegner penger som sendes av folk med innvandrerbakgrunn til familiemedlemmer og venner i hjemlandet. Slike overføringer utføres oftest som såkalte kontantoverføringer gjennom virksomheter som Western Union eller via elektroniske midler.

Individuelle overføringer kan virke ubetydelige – gjennomsnittsbeløpet fra USA til Mexico ligger eksempelvis på 386 dollar – men samlet sett er de en økonomisk bærebjelke for mange latinamerikanske nasjoner.

I 2024 mottok Mexico nesten 65 milliarder dollar i remittances fra USA, eller rundt 4,5 prosent av nasjonens bruttonasjonalprodukt (BNP). For El Salvador, Guatemala, Nicaragua og Honduras utgjør penge­overføringer rundt en fjerdedel av
landenes BNP.

Det er viktig å understreke at slike overføringer, til tross for sin nasjonaløkonomiske slagkraft, hovedsakelig mottas av familier med dårlig råd. Dette er fordi de fleste latinamerikanske migrantarbeidere i USA har emigrert fra fattige strøk i hjemlandet på jakt etter bedre økonomiske muligheter.

Mottagernes økonomiske status reflekteres i pengenes bruksområder.

– Remittances brukes i stor grad til grunnleggende forbruk, som mat, klær og bolig, forteller Helen Dempster, visedirektør for migrasjon, fordrivelse og humanitær politikk ved forskningsinstitusjonen Center for Global Development i Washington.

Pengestrømmen er spesielt viktig i økonomiske krisetider. Mellom 2021 og 2024 steg årlige pengeoverføringer til Latin-Amerika med over 300 milliarder kroner, i stor grad for å møte behovene til familier rammet av den økonomiske krisen under koronapandemien – dette til tross for at USAs migrantbefolkning også gikk gjennom harde tider.

Overføringene utgjør dermed en livline for de mest sårbare i latinamerikanske nasjoner.

Denne livlinen er nå truet av migrantpolitikken til Donald Trump, med potensielt ødeleggende konsekvenser for latinameri­kanske økonomier.

Deportasjonspolitiet

Massedeportasjoner av såkalte ulovlige innvandrere er et politisk mål av stor betydning for Donald Trumps andre presidentperiode.

Det statlige organet U.S. Immigrations and Customs Enforcement (ICE) har en sentral rolle i utførelsen av massedeportasjonene, i form av raids. Dette er operasjoner som fører til arrestasjoner av mistenkte ulovlige innvandrere, ofte i stor skala.

Menneskene som utsettes for slike raids, beskrives av ICE som «kriminelle ulovlige innvandrere», og tilskrives rulleblad som inkluderer mord, overfall og seksualforbrytelser. En analyse utført av avisen The Guardian viser imidlertid at det har vært aller størst økning i arrestasjoner av innvandrere uten kriminelt rulleblad siden Trump kom til makten.

I løpet av Trumps første seks måneder i Det hvite hus skal amerikanske myndigheter ha deportert 150 000 mennesker, ifølge nyhetskanalen CBS. Arrestasjonstallene har særlig skutt i været siden et mye omtalt møte i mai, der presidenten angivelig skal ha brølt til toppfigurer i ICE-ledelsen om å arrestere enda flere innvandrere.

President Trump kunne i sommer feire signeringen av en omfattende ny lovgivningspakke med det grandiose navnet One Big Beautiful Bill Act. Lovpakken, som ble signert 4. juli – USAs nasjonaldag, innebærer blant annet en kolossal økning i budsjettet til ICE – fra 10 milliarder dollar til 100 milliarder dollar – innen 2029. Denne summen tilsvarer rundt ti ganger så mye som det nylig reviderte årsbudsjettet til det norske forsvaret.

Fryktkultur

Home Depot, en amerikansk butikkjede som selger byggematerialer og verktøy, har lenge vært populære knutepunkter for migrantarbeidere som ønsker å selge arbeidskraften sin. På bedriftens parkeringsplasser kan arbeiderne reklamere for sine tjenester og enkelt møte potensielle oppdragsgivere.

I Trumps USA er slike møteplasser blitt episentre for ICE-raid. Fra å være en arena for økonomiske muligheter, er de tomme parkeringsplassene blitt monumenter over den prekære hverdagen til USAs migrantarbeidere.

Arbeidsplasser innen sektorer knyttet til jordbruk, byggebransjen og servicenæringer, som i stor grad har benyttet udokumentert arbeidskraft, har også opplevd en markant økning i ICE-operasjoner.

I møte med et statlig organ med tilgang på nær ubegrensede økonomiske midler og politisk støtte med mandat til å finne og deportere så mange av dem som overhodet mulig, står landets migrantarbeidere overfor et umulig valg: å dra på jobb og risikere deportasjon, eller å tape inntekten sin.

«Du kan ikke lenger gå ut for å gjøre ting eller gå på jobb med ro i sjelen. Vi er stresset, og barna våre er stresset. Ingen er de samme siden disse razziaene startet.» Slik beskrev én migrantarbeider situasjonen i et intervju med The Guardian.

På mottagersiden begynner latinamerikanske nasjoner allerede å kjenne effektene av Trumps antimigrantpolitikk på pengestrømmene fra USA, om enn med ganske sprikende utslag.

Sjokkbølger

I april slo Bank of Mexico alarm om at pengeoverføringer til Mexico hadde gått ned 12,1 prosent sammenlignet med april 2024. Dette er den største reduksjonen i pengeoverføringer til landet på 13 år.

For latinamerikanske land som El Salvador, Honduras og Guatemala har situasjonen i USA foreløpig hatt motsatt effekt. I disse landene rapporteres det at pengeoverføringene har økt med rundt en femtedel i første del av 2025. Forklaringen ligger trolig i at mange migrantarbeidere i USA vil sende penger hjem mens de fremdeles kan.

– Innvandrere er ivrige etter å sende så mye penger hjem som mulig i tilfelle de blir utvist, understreker Helen Dempster fra Center for Global Development (CGD).

Virksomheter i USA som håndterer pengeoverføringer, som Western Union, rapporterer at antall kunder synker, mens summene øker.

I tillegg er remittances i seg selv plassert under lupen til Trump-administrasjonen. Ved bruk av den lite kjente databasen Transaction Record Analysis Center (TRAC) overvåker ICE alle pengeoverføringer over 500 dollar sendt fra Arizona, California, New Mexico og Texas – delstatene med størst andel mennesker med latinamerikansk bakgrunn.

I tillegg til budsjettøkningen for ICE innfører One Big Beautiful Bill også en 1 prosent skatt på pengeoverføringer. CGD anslår at dette vil kunne føre til reduksjon i pengeoverføringer fra USA på 1,6 prosent. Skulle denne inntektskilden falle, vil latinamerikanske økonomier kunne oppleve lavere etterspørsel etter varer og tjenester, synkende valutakurser og høyere priser, varsler CGD.

For familier i fattige områder i Latin-Amerika vil en reduksjon av pengeoverføringene gi konkrete utslag for deres evne til å dekke grunnleggende behov eller investere i egen fremtid, og ganske enkelt drive dem enda dypere ned i fattigdommen.

Slike konsekvenser understreker den dyptgående og sammensatte ubalansen i det økonomiske forholdet mellom Latin-Amerika og USA, som gjør latinamerikanske økonomier ekstremt sårbare for politiske sjokk fra nord.

Denne ubalansen kan være en kilde til mer økonomisk usikkerhet, stadig stagnerende utvikling – og til og med økende migrasjon.

Kilder: Aristegui Noticias, BBVA, CBS News, CNN, Center for Global Development, Center for Strategic and International Studies, Economic Policy Institute, EFE, KABC, ice.gov, regjeringen.no, The Guardian, The Intercept, The Washington Post