• Sakte bedring Innehaver av musikkbutikken 12 Tónar, Jóhannes Ágústsson, serverer kaffe til skuespillerinne og musikkfantast Tinna Thorvalds Önnudóttir (øverst). Mens han lever godt på flere turister med islandske kroner løst i lommen, må hu...

På vei ut av krisen.

På vei ut av krisen.

På Island tiner økonomien etter å ha vært fastfryst i årevis. Fremtidsoptimismen pipler frem i den islandske befolkningen etter at en ny rapport fra OECD serverer gode nyheter. Sagaøya oversvømmes av fisk og turister.

Fra utgave: 9 / oktober 2011

Reykjavik, Island. Endelig bobler det i vulkanøyas økonomi. En ny OECD-rapport slår det nemlig fast: Mens flere av Europas økonomier vakler, peker pilene oppover for Island. Etter tidenes bankkollaps i 2008 har øystaten klart å redusere et statsbudsjettunderskudd på 10 prosent av årlig verdiskapning (BNP) i 2009 til 3 prosent i 2011, og overskudd er forventet i 2013. Allerede til neste år kan den økonomiske veksten være oppe i 3 prosent, mener OECD. 

Turismen spratt i været da den islandske kroneverdien falt og det ble billigere å feriere på Island. På ett år har omsetningen økt med mellom 10 og 15 prosent. 

Etter bankkollapsen (se faktaboks) skrudde staten avgifter og skatter kraftig opp, kuttet lønnen i offentlig sektor og lempet gjeld verdt mellom fem og syv ganger islandsk årlig verdiskapning over på utlandet. Veksten i turisme, mer fisk i havet enn beregnet og gode priser på aluminium har også bidratt til at de røde tallene er blitt færre. 

Likevel – livet er fortsatt ikke rosenrødt for det værharde folkeslaget. Arbeidsledigheten er lav i forhold til EU-gjennomsnittet, men fortsatt flere ganger høyere enn islendingene er vant til. Halvferdige leilighetskomplekser griner mot deg i sentrum, siden byggebransjen fortsatt ligger brakk. Og at egenkapitalen ble revet vekk i mange firmaer, betyr få investeringer og få nye arbeidsplasser. 

Utålmodige. «Selv om vi begynner å se litt vekst, skulle vi gjerne ha sett litt mer. Vi er nok utålmodige», sier Mathiasson. 

For mens både turistbransjen og fiskeri går så det suser, ser det annerledes ut med produksjonen for innenlandsmarkedet. 

Rosa Maria Arnadóttir og Thorhilfur Thorkelsdóttir drikker øl på plenen foran det islandske parlamentsbygget sammen med Stefán Örn Gislason og Thorariun Gudnason. Jentene, som jobber i klesbutikk, merker foreløpig ikke at Islands økonomi går bedre. Mens prisene kryper oppover, følger ikke lønningene med i samme tempo. 

«Likevel føler jeg at folk sakte, men sikkert blir mer optimistiske. Fra å være deprimerte på grunn av krisen, føler jeg at folk nå tenker at vi skal bygge et bedre land og forlate feilene i fortiden», sier Thorkelsdottir. 

Føler dere at krisen nå er over? 

«Nei, mange sliter nok fortsatt. Vi har en følelse av at vi var dumme som lot oss lure. Samtidig føler jeg at krisen har gjort at verdiene har forandret seg.» 

«Vi har lært at man ikke må ha to biler og fire turer til utlandet i året for å være lykkelig», sier hun. 

 

Vil ha eget fiskefond.

Befolkningen på Island vil at inntektene fra fisket skal komme hele befolkningen til gode, slik oljefondet gjør i Norge.

En politisk diskusjon presser seg nå frem om hvem som egentlig skal få inntektene av den svært lønnsomme fiskeindustrien, som utgjør mellom 45 og 50 prosent av årlig verdiskapning. Mens flertallet av befolkningen ønsker at deler av inntektene skal gå inn i statskassen, tviholder fiskebåtrederne og deler av den politiske eliten på fiskerettighetene. 12 bedrifter rår i dag over nesten 40 prosent av fiskekvotene. 

Etter at det ble lov å handle med kvoter på begynnelsen av 1990-tallet, ble mange kjøpt opp av de store bedriftene. 

«Sånn sett har vi litt greske tilstander her på øya også», sier økonomiprofessor Thorolfur Mathiasson ved Islands universitet. 

Inntektene fra fisk har stor betydning for balansen i den islandske økonomien. Et lovforslag som vil gjøre større deler av fiskeinntektene statlige, venter på behandling i Islands parlament, Alltinget. 

«Men lobbyen er usedvanlig sterk», sier leder i småbåteiernes landsforening, Gardar Berg Gudjónsson. 

 

Publisert første gang i Aftenposten 15. august 2011.