Hegrer finnes på alle kontinenter unntatt Antarktis. De 63 artene hegrer kjennetegnes av lange bein og spisse nebb, noe som reflekterer et liv tett knyttet til våtmarker og hegrenes spesielle meny.

I Norge hekker bare én art, gråhegren. Selv om den staselige, grå fuglen med de skrekkinngytende skrikene er dagligdags for mange av oss, har det ikke alltid vært slik. Også gråhegren ekspanderte nordover og innover i landet i sin tid, og størst var spredningen fra 1950-tallet. Planting av gran og mildere vintre er to mulige forklaringer på artens suksess i Norge.

Skjønnheter med fiskelykke

De tre hvite artene i Europa skiller seg fra gråhegren med sin blendende hvite fjærdrakt. Egretthegren er omtrent like stor som gråhegren, mens silkehegren er en betraktelig mindre fugl.

Begge jakter fisk på grunt vann. Med imponerende hurtighet spidder de fisk som kommer svømmende forbi. Silkehegren kan også tråkke med føttene for å skremme frem byttedyr. Den sprer dessuten vingene for å lage skygge, noe som lokker fisker som er vant til å søke ly under steiner.

Den tredje hvite hegren heter kuhegre, et navn den har fått som følge av sin tilbøyelighet til å følge etter kyr og sauer mens den snapper insekter som dyrene virvler opp.

I deler av Nord-Europa har de hvite hegrene hatt en markert økning de siste 20–30 årene. På De britiske øyer, der alle tre artene tidligere var sjeldenheter, hekker de nå fast. Silkehegren fikk sine første hekkefunn i 1996 og teller i dag et par tusen individer.

Egretthegren fulgte etter med første hekking i 2012, og kuhegren har også etablert seg etter de første hekkingene i 2008. Lignende utvikling er dokumentert i Danmark og Sverige. Og stadig flere hvite hegrer besøker Norge.

Dødsfin mote

Årsakene til fremgangen er flere. På slutten av 1800-tallet ble mote en dødsdom for naturen. Overklassekvinners pyntede og fjærkledde hatter og antrekk kom med en pris: Hundretusener av silkehegrer, egretthegrer og andre storkefugler ble systematisk drept for å tilfredsstille forfengeligheten. Å pryde seg selv med hvite fjær var et tegn på renhet og uskyld, og dessuten fikk man vist hvor glad man var i naturen(!).

Også andre fugler fikk unngjelde. Ifølge boken «Sjøfuglenes skrik» av Adam Nicolson skal det ha blitt omsatt 6828 paradisfugler, 4947 glansfasaner, 404 464 vestindiske fugler og 356 389 østindiske fugler av ymse arter på fuglefjærmarkedet i London i løpet av bare fem måneder fra desember 1884 til april 1885. Mellom 1870 og 1920 ble det importert 20 000 tonn pyntefjær til Storbritannia alene, og handelsstanden i Frankrike var ikke mye dårligere.

Etter hvert ble mange fuglearter fredet, og bestandene tok seg opp, også av de hvite hegrene. Restaurering av ferskvannsområder i deler av Europa har også slått heldig ut for våtmarksfugler som silkehegre og egretthegre. Og i motsetning til mange andre arter i jordbrukets kulturlandskap klarer kuhegren seg greit i moderne driftede jordbruksområder, men helst skal det være beitende dyr der.

Se spesielt etter denne

Egretthegren har et vidt utbredelsesområde, fra Sør- og Sentral-Europa via Nordøst-Asia til Nord-Afrika, og med underarter også i Amerika og det sørlige Afrika. De nordligste hekkebestandene trekker sørover vinterstid, selv om hegren også kan klare en norsk vinter dersom den er mild.

Frem til utgangen av 2011 er det registrert 179 funn fordelt på 183 individer i Norge. Arten har vært årlig forekommende siden 1983, og antallet observasjoner øker stadig. I 2024 besøkte nærmere 100 egretthegrer norsk jord. Egretthegren kan dukke opp over alt i Norge, og den er til og med registrert på Svalbard. Observasjonene gjøres hele året, med de fleste fra april til juni.

Mye tyder på at vi bare har sett begynnelsen. I Danmark og Sverige hekker allerede egretthegren med noen få par. Når vil den første norske hekkingen finne sted? Kanskje i en stille våtmark på Østlandet, eller i en kystnær innsjø på Sør-Vestlandet? Kuhegren og silkehegren kan følge etter.

For naturinteresserte nordmenn er dette en utvikling det er verdt å følge med på. Neste gang du ser en hvit fugl stå stille i vannkanten eller på et jorde, er sjansen større enn noen gang for at det faktisk ikke er en måke, men en ekte, hvit hegre.

De hvite hegrenes vandring nordover gir verdifull innsikt i hvordan fugler tilpasser seg en verden i endring. Arter som tidligere var bundet til middelhavsområdet, finner nå også levelige forhold i Nord-Europa. Flere andre arter i Europa har økt eller øker utbredelsen sin nordover. Ofte er mildere klima en del av forklar-ingen. Småfuglene stillits, kjernebiter, spettmeis og blåmeis er også blant disse.

Ser du på de fjærkledde naboene i naturen, kan du selv bevitne utviklingen.