«Vestlige medier forteller deg at alt du ser om Kina, er propaganda, fordi de ikke vil innrømme hvor langt vi har falt.»
Slik lyder det sardonisk fra en ung amerikaner på Tiktok, under en reise i den kinesiske millionbyen Chongqing. I et knippe videoer på plattformen hyller han Kinas fremskritt innen teknologi, infrastruktur, og samfunnspolitisk utvikling.
Samtidig lar han kritikken hagle mot sitt eget hjemland: «USAs regjering jobber aktivt for å gjøre fremtidsutsiktene til gjennomsnittsamerikaneren så kjipe som mulig.»
Han er ikke alene om disse holdningene. Mange vestlige brukere deler lignende pro-kinesiske budskap på plattformer som Tiktok og Youtube. I dagens digitale samfunn er sosiale medier en stadig viktigere arena for Kinas utøvelse av såkalt «myk makt» over hjerter og sinn i resten av verden.
– (Bruken av influensere) passer godt inn i Beijings utviklende tilnærming til innflytelse: En overgang fra formelle statsmedier til bruker-til-bruker-innhold som leveres i en uformell, følelsesmessig resonant stil.
Dette forteller Fergus Ryan, som er senioranalytiker ved Australian Strategic Policy Institute (ASPI) og har produsert flere rapporter om digital kinesisk innflytelse. ASPI er finansiert av blant annet Australias forsvarsdepartement, regjeringene til Korea, Japan og Nederland, og private militærteknologiselskaper.
– Målet er å normalisere Beijings foretrukne narrativer og myke opp holdningene internasjonalt på måter som får Kina til å fremstå som mer avansert, åpent og misforstått enn det vestlige medier gir inntrykk av.
Myk makt Det kinesiske selskapet Pop Mart står bak dukken Labubu, som brått ble svært populær i fjor og fikk sin egen butikk i Tysklands hovedstad Berlin i juli 2025. Den fulgte etter tilsvarende butikker i blant annet London, Paris og Los Angeles. Pop Mart har spesialisert seg på «blind box»-leker og samlefigurer. Foto: Markus Schreiber/AP/NTB
En nylig studie i regi av Pew Research Center kunne vise til at internasjonale holdninger til Kina er blitt mer positive etter de rekordlave nivåene i kjølvannet av koronapandemien – særlig blant unge. Samtidig fremstår strømmen av positivt Kina-innhold på sosiale medier stadig mer organisk. Når kjølige holdninger mot Kina tiner opp, blir det også vanskeligere å skille kinesisk propaganda fra ektefølt Kina-entusiasme.
– Det er urettferdig å hevde at de driver propaganda bare fordi de uttrykker kjærlighet til Kina, kinesiske produkter, mat, kultur eller mennesker i innholdet sitt, argumenterer Jian Xu, førsteamanuensis ved Deakins Universitet i Australia og ekspert på kinesiske digitale medier og influenserstudier.
– Hvorfor kan de ikke være glad i Kina?
Kampen om innflytelsen
Kina-entusiastiske influensere er intet nytt fenomen. Veteraner innenfor denne nisjen har vært aktive på Youtube og kinesiske sosiale medier i en årrekke.
En av disse er britiske Jason Lightfoot, som driver Youtube-kanalen «LivingInChina».
I 2021 publiserte Lightfoot en video med tittelen «Western Media's Baseless Xinjiang Claims». Her hevdet han at anklager om den kinesiske regjeringens bruk av såkalte omskoleringsleirer for uigur-folket i Xinjiang, der uigurer ifølge blant andre Human Rights Watch og eksiluigurer skal ha blitt utsatt for grov tortur, dreide seg om en utbredt svertekampanjene orkestrert av vestlige medier.
Sår tvil om fangeleirer i Xinjiang Mer enn en million uigurer og andre muslimske kinesere skal siden 2017 skal ha blitt internert i Kinas såkalte omskoleringsleirer. Beijing har fått drahjelp av vestlige influensere som blant andre Jason Lightfoot til å promotere sin fortelling om at leirene er sentre med frivillig deltagelse i språkopplæring og yrkestrening.
Lightfoot representerer en kategori influenservirksomhet som samsvarer med et syn på kinesisk propaganda som orkestrert ovenfra og ned.
– Forholdet mellom utenlandske influensere og statlige aktører varierer, men mange av de dokumenterte tilfellene er transaksjonsbaserte. Influensere kan motta betalte reiser, produksjonshjelp eller direkte kompensasjon i bytte mot å levere innhold som samsvarer med den kinesiske statens foretrukne narrativer, hevder Fergus Ryan fra ASPI.
Lightfoot og andre vestlige pro-Kina vloggere* ble i 2021 omtalt i artikler publisert av BBC og The New York Times på grunn av deres tilknytning til kinesiske statsaktører.
Flere vloggere skal blant annet ha mottatt betaling fra kinesiske myndigheter. Lightfoot, på sin side, har vært kreditert som frilanser hos China Global Television Network, som er underlagt Kinas publisitetsmyndigheter. Lightfood selv har imidlertid nektet for å ha mottatt noen form for betaling for videoene sine.
Innhold som fremstår i overkant orkestrert av kinesiske myndigheter, står uansett i fare for å virke lite autentisk, påpeker Ryan.
– Utenlandske influensere som tilpasser seg offisielle narrativer for mye, risikerer å skade sitt omdømme, og Kina risikerer å miste troverdighet når innholdet fremstår som for iscenesatt eller manipulerende, sier analytikeren.
Kina-venn Den britiske influenseren Jason Lightfoot fremhever skyggesidene i sitt eget hjemland som kontrast mot en fremstilling av et velordnet Kina. Skjermdump: Youtube
Autentisitet regjerer
Få tilfeller av Kina-innhold har mestret denne balansegangen like godt som turneen til vloggeren iShow-Speed, som fant sted i april 2025. Den enormt populære vloggeren, hvis egentlige navn er Darren Watkins Jr., har godt over 40 millioner følgere på både Youtube og Tiktok.
I timelange direktesendinger på Youtube kunne man se vloggeren måpe i møte med Kinas høyteknologiske infrastruktur, ta selfies med hylende kinesiske fans, og ta baklengs salto på den kinesiske mur.
Innholdet, som var preget av 20-åringens entusiastiske og impulsive vesen, ble av mange fans ansett som et autentisk, ektefølt møte mellom Vesten og Kina. Kinesiske medier svermet om turneen. Under overskrifter som «How US influenser IShowSpeed’s livestream episodes cast light on real China» ble Watkins roset for sin åpne holdning mot det Kina hadde å tilby – i sterk kontrast til hva det statskontrollerte nyhetsorganet Xinhua har referert til som «de ofte trauste bildene malt av vestlige medier».
Promotering på den kinesiske mur Den 20 år gamle amerikanske youtuberen Darren Watkins Jr., bedre kjent som IShowSpeed, har en enorm tilhengerskare på sine livestreamer, der han ofte har eksplosive utbrudd og en til tider kontroversiell måte å agere på videospill. Klipp av hans utbrudd og komiske reaksjoner er gått viralt på ulike sosiale medier, særlig Tiktok. I april 2025 besøkte youtuberen ni kinesiske byer i en stor Kina-turné, blant annet Beijing, Shanghai, Changsha, Chonquing, Shenzhen og Hongkong, og ble omsvermet av kinesiske fans og medier. Foto: China News Service via Getty Images
Promoteringen til tross var ikke Watkins i Kina for å drive propaganda for regjeringen, mener Jian Xu, men heller for å utforske det digitale markedet og tjene penger.
– Innholdet ble imidlertid brukt som utmerkede kilder og bevis for regjeringen til å demonstrere at Kina er annerledes enn det som fremstilles i vestlige medier, påpeker han, og refererer til slik promotering av innhold som «å bruke influenseres fortellinger til å fremstille Kinas fortelling på en god måte».
Drømmen om Kina
Men hva er egentlig influensernes fortelling om Kina? Aftenposten Innsikts journalist tok til Tiktok for å analysere innholdet i over 100 videoer som omhandler Kina, med et mål om å undersøke hvilke fortellinger som står klarest frem. Brorparten av de analyserte brukerne er enten vestlige innvandrere eller turister.
| Fakta |
Kinesisk myk makt på sosiale medier> Bruken av utenlandske influensere til propagandaformål faller inn under Kinas «forent front» politikk, som går ut på å sanke støtte for regimets politiske agenda på hjemmebane og utenlands. > Med utenlandske influensere i stallen kan Kinas propagandamyndigheter forbigå et informasjonshinder av eget design: «den store brannmuren». Brannmuren begrenser tilgangen til utenlandske nettsider for Kinas innbyggere, inkludert vestlige sosiale media. Slik sett begrenser muren også dialogen mellom Kina og resten av verden. > Også Tiktok, som ble lansert av det kinesiske selskapet ByteDance, er utilgjengelig i sin vestlige form i Kina. Applikasjonen går i Kina under navnet Douyin. > Utenlandske influensere fungerer dermed som et bindeledd: På den ene siden produserer de innhold på kinesiske sosiale medier som lar kinesere få et innblikk i utlendingers oppfatninger av landet deres. På den andre siden kan influenserne, utstyrt med digitale verktøy som tillater forbigåelse av internettrestriksjoner, dele opplevelser fra bakenfor brannmuren på vestlige plattformer. > I Vesten blir det ofte uttrykt bekymring for Kinas innflytelse på sosiale medier. Dette gjelder særlig Tiktok, som er blitt beskyldt for å promotere kinesisk propaganda gjennom plattformen. En undersøkelse utført av The Guardian viste at Tiktok sensurerer videoer som kommer på kant med kinesiske myndigheters foretrukne narrativer.
|
Et par budskap går igjen og igjen.
Kina er billig. Influensere bosatt i Kina viser gjerne frem hvor mye leilighet man får for pengene. Her blir man tatt med på turné rundt i romslige, ny-oppussede leiligheter, gjerne med balkong og walk-in closet. Prislappen kan man bare drømme om for tilsvarende boliger i de fleste vestlige land.
Andre gjør det enda enklere og filmer mens de går gjennom supermarkeder og ramser opp priser.
Kina er fremtiden. Vestlige turister får hakeslepp i møte med høybygg omkranset av LED-lys, droner som leverer is-te, og trikker på skinner hengende høyt oppi luften, i videoer skribenten Kaiser Kuo har referert til som kinesisk «infrastrukturporno».
Kina er trygt. Kvinnelige Tiktok-brukere dokumenterer at de rusler gatelangs midt på natten, uten å måtte frykte trakassering fra forbipasserende.
Budskapets bakside er hvordan Vesten fremstår sammenlignet med Kina. Kritikk mot økende levekostnader, mangel på økonomiske muligheter, utrygge samfunn, og ikke minst, spredningen av usanne historier om Kina, maler et falmende bilde av Vesten.
«Hvis du har muligheten, så kom deg ut av Amerika, kompis. Ingen sparer penger der, ingen kan reise, ingen kan gjøre det de vil. Du kan knapt ta fri fra jobben. Hvorfor skulle du ønske å leve 20, 30, 40 år på den måten, uten kontroll over ditt eget liv?»
Slik lyder det fra en amerikansk Tiktok-bruker som har flyttet til Kina. I en annen video tilbyr han seerne sine hjelp med å flytte fra USA og finne fotfeste i Kina.
Han er en av flere tiktokere som tilbyr denne tjenesten.
Identitetskrise?
Hva skjer når dagens ungdom lar seg fortrylle av Kinas modernitet og promoterer den via telefonskjermen?
– Videoer som viser infrastruktur, forbrukerteknologi eller hverdagslivet i store byer, står i sterk kontrast til oppfatningen av stagnasjon eller dysfunksjon i vestlige land, påpeker Ryan, som mener det kan være en sammenheng mellom pro-kinesiske narrativer på sosiale medier og økningen i positive internasjonale holdninger mot Kina.
– Videoer i kortformat er blitt den vanligste måten unge mennesker blir eksponert for bilder fra Kina på, understreker Ryan.
«Infrastrukturporno» Monorailtoget som kjører gjennom en boligblokk i Yuzhong-distriktet i Chongqing, er en stor turistattraksjon i megabyen sørvest i Kina. Den er en av mange steder i Kina som får god drahjelp av vestlige influensere. Foto: AFP/NTB
En studie utført av taiwanske DoubleThink Lab har vist at hyppige Tiktok-brukere hadde mer positive holdninger mot Kina. Samtidig er det viktig å forstå dette fenomenet som del av en bredere utvikling i Vesten, mener Jian Xu. Kinesisk kommersiell og kulturell eksport blir stadig mer utbredt. Merkevarer som tøydukken Labubu og kinesiske elbiler er blitt en braksuksess i vestlige markeder – også her i Norden.
Det er derfor nødvendig å forstå Kina-influenserne i lys av økende kulturell utveksling mellom Kina og Vesten, heller enn utelukkende som marionettene til kinesiske myndigheter, mener Xu.
– En slik antagelse overser de komplekse realitetene i markedsdynamikken, transnasjonale kulturstrømmer, folk-til-folk-diplomati og autentiske former for myk makt.
Kilder: Australian Strategic Policy Institute (ASPI), BBC, China Digital Times, Human Rights Watch, The New York Times, Pew Research Centre, The Guardian, Tiktok, Xinhua, Youtube