I 2025 la kinesiske myndigheter polarområdene til på listen over områder som anses som viktige for landets sikkerhet. Allerede i 2018 definerte Kina seg som en «nær-arktisk stat», og uttrykte en målsetting om å bli en polar stormakt.

Beijing har hatt observatørstatus i Arktisk råd siden 2013 og satser stadig mer på forskning relatert til polare strøk. Ti kinesiske forskningsinstitutter samarbeider med nordiske forskningsmiljøer gjennom China-Nordic Arctic Research Center (CNARC). Det 11. CNARC-symposiet ble holdt i Tromsø i begynnelsen av februar.

Der fikk Newsweek vite fra en anonym kinesisk kilde at Russland nå lar kinesiske forskere delta på sine skipsekspedisjoner i Arktis – mot betaling. «De trenger penger på grunn av krigen i Ukraina», sa forskeren til det amerikanske nyhetsmagasinet.

Doble hensikter

Dette har ikke vært kjent tidligere. Tvert imot har russerne hegnet om adgangen til regionen og avvist kinesiske forespørsler om å få bygge forskningsstasjoner der. Til gjengjeld opprettet landene i 2019 en felles forskningsgruppe med hovedsete i Murmansk.

Marc Lanteigne, professor i statsvitenskap ved UIT Norges arktiske universitet i Tromsø, er ikke overrasket: «Kina trenger så mye kartografiske data om Arktis som mulig, for sin nye arktiske strategi», sier han til Newsweek.

Kineserne har en forskningsstasjon på Svalbard, samt en på Island drevet i samarbeid med islendingene.

Det betenkelige aspektet ved dette – særlig sett med amerikanske øyne – er Beijings tilnærming til all forskningsaktivitet:

«Den kinesiske regjeringen fører en politikk med ‘militær-sivil fusjon’ innen vitenskapelig forskning, noe som betyr at all forskning kan være for potensiell dobbelt bruk eller ha både sivile og militære anvend-elser», påpeker nyhetsmagasinet.

Et kinesisk institutt på Svalbard har drevet med denne typen dobbeltbruksforskning, blant annet innen radar og missilsporing. Avsløringen førte til at Washington i 2024 ba den norske regjeringen om å slå ned på slike aktiviteter.

Godtroende eller pragmatisk?

Siden da har Grønland-utspillet til Trump-administrasjonen kanskje gitt Kina en anledning til å fremstå som en mer troverdig partner. I forbindelse med symposiet understreket likevel statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen nå ga «mye fastere råd til våre forsknings- og utdanningsinstitusjoner om å være på vakt», og henviste spesifikt til «misbruk av forskningskontakt med forskningsinstitusjoner».

Anne-Marie Brady, professor i Kina-politikk ved University of Canterbury i New Zealand, mener de nordiske landene har vært for godtroende:

«Hvis det hadde vært Russland, ville de vært mer mistenksomme, men de nordiske statene har vært naive og trodd at de kunne forme Kinas arktiske politikk», uttaler hun til Newsweek.

En av Norges egne eksperter anlegger et annet perspektiv:

«Jeg kan ikke se hvorfor vi ikke skulle forholde oss til en av verdens to største økonomier og et av verdens to største teknologisystemer», sier Rasmus Gjedssø Bertelsen, professor i nordområdestudier ved UIT Norges arktiske universitet.

Bertelsen mener det er en fordel for de nordiske landene å møte Kina i en multilateral setting.