Fiksjonens funksjon: Hvorfor liker vi fortellinger som ikke er sanne? 

Dagens popkultur er besatt av kampen mellom det gode og det onde. Slik var det ikke i de gamle folkeeventyrene. Hva er det som har endret seg?

Når vi skal fortelle en fortelling, begynner vi gjerne med det vi tenker er begynnelsen, men hvordan vet vi egentlig når den er?