* Albania søkte om EU-medlemskap i 2009 og fikk kandidatstatus i 2014. Albania ligger an til å få EU-medlemskap innen 2030. Balkan-landets største utfordring på veien mot EU-medlemskap er kampen mot korrupsjon.
Under Enver Hoxha, som i 40 år bygget opp en særegen diktaturstat, ble Albania helt isolert, uten vinduer mot omverdenen. Unntaket var Ismail Kadares bøker.
Gjirokastër, i Albania kjent som steinbyen, er fødestedet og hjembyen til Albanias store forfatter. Her er alt laget av stein, fra brostein og takstein til benker og fontener. Husene ser ut som om de er hugget direkte ut av fjellet. Kadare, som døde 88 år gammel i 2024, var landets ubestridte nasjonaldikter. Hans barndomshjem her er nå et museum over livet hans.
«Steinbyen» Forfatteren Ismail Kadares barndomshjem i Gjirokastër er gjort om til et museum. Nesten alt i byen er bygget i stein, og Gjirokastër står på Unescos verdensarvliste.
– Kadare skrev om alt det folk tenkte på. Det gjorde ham elsket i hele Albania. Ingen annen forfatter beskrev den tiden på samme måte som ham, sier kurator Erilda Selaj.
Inne i Kadares leilighet er lite forandret. Langs veggene står tunge bokhyller fylt av forfatterens verk. Sofaene er enkle, bygget i tre, og ser ut slik de fleste møbler så ut på den tiden. Albania hadde bare én type møbler, som ble masseprodusert til alle familier i landet.
Albanias litterære nasjonalskatt Forfatter Ismail Kadare skrev det folk i Albania tenkte.
Kreativ sensur
På bordene ligger bøker oppslått. En av dem er «Drømmenes palass», der Kadare i Kafka‑stil skildrer myndigheter som lever av å samle inn menneskers drømmer.
| Fakta |
Albania> Et lite, fjellrikt land med lang middelhavskyst og vakre strender. > Det albanske språket er unikt i regionen, men landet deler mye historie og kultur med resten av Balkan. > Albania var gjennom historien del av de romerske, bysantinske og osmanske imperiene. > I 1913 ble landet selvstendig. En selvutnevnt monark, kong Zog, tok makten. > Italia under Mussolini invaderte og okkuperte Albania i 1939. > Albania var et kommunistisk diktatur, ledet av Enver Hoxha (til hans død i 1985), fra 1946 til 1991. > Albania startet overgangen til demokrati i 1990 med studentprotester og politiske reformer, og landet holdt sine første frie valg i 1991 etter over 40 år med kommunistisk styre. > Etter kommunismens fall gikk Albania gjennom en vanskelig periode, og opplevde en økonomisk kollaps på 1990‑tallet. > I 1992 vant Det demokratiske partiet, ledet av Sali Berisha. Det markerte et endelig regimeskifte. Berisha ble president, og Albania tok viktige steg mot demokratiske institusjoner og reformer. Samme året ble Kommunistpartiet forbudt, tidligere ledere arrestert, og Albania begynte å bygge økonomiske og politiske forbindelser med vestlige land og institusjoner. > Demokratiske institusjoner ble gradvis utviklet gjennom 1990‑tallet, og en ny grunnlov som etablerte et demokratisk system, ble vedtatt i november 1998. > I dag er Albania blant landene som venter på å bli medlem av EU, og mye av landets innenrikspolitikk handler om dette.
|
Så viser Selaj frem en bok full av ord som er strøket over med penn. Slik gjorde Kadare med tekster som kom tilbake fra sensuren. Alle ord som lød engelske eller franske – altså mistenkelig utenlandske – ble erstattet med mer «albanske» synonymer.
– Levde du i Albania på den tiden, var du tvunget til å være en del av systemet – enten du var kunstner, sanger eller forfatter, sier Selaj.
Ny forfatterstjerne
Verden over har bokhyllene med albansk litteratur lenge vært dominert av Kadare. Men for et par år siden dukket en ny bok opp: «Fri», med bildet av en colaboks og en enslig rød rose på omslaget. Det er filosof Lea Ypis debutroman, som skildrer barndommen hennes under de siste årene av diktaturet.
Bokens første kapittel beskriver en liten jente som går bort til en statue av Stalin og besluttsomt klemmer rundt bronse-benet hans. Det er elleve år gamle Ypi, som på alle vis forsøker å forstå verden rundt seg. Hun forteller om sin farmor, som råder henne til aldri å forelske seg i én bestemt type gutt: sønner av spioner og hemmelige agenter. Og om foreldrene, som setter en Coca‑Cola‑boks de har vært så heldige å få tak i, på hedersplass i stuen – oppå TV‑en.
«Om du vil forstå verden, er det best å gå tilbake og se den gjennom et barns øyne», har Ypi uttalt.
Feiringen som stilnet
Selv var hun ikke født da Hoxha kom til makten. Det var tidlig på 1940‑tallet, og Albania hadde nettopp reist seg etter det siste slaget. Italienske fascister, greske styrker og tyske nazister – alle hadde de invadert det lille landet. Så seiret den kommunistiske motstandsbevegelsen. Mange feiret. Nå skulle en fri stat bygges, moderne og med likhet for alle.
Og slik så det ut i begynnelsen. Millioner lærte å lese og skrive, og ideen om likeverd mellom kvinner og menn gjennomsyret alt. Men så tok utviklingen en annen retning. Sikkerhetstjenesten Sigurimi begynte å avlytte og henrette dem som tenkte annerledes.
Da diktaturet til slutt falt, var 6000 mennesker forsvunnet og 100 000 sendt i arbeidsleirer.
Kadare var en av dem. På 1970‑tallet, etter å ha publisert et for satirisk dikt, ble han sendt til landsbygda for å utføre kroppsarbeid.
«Det var første gang jeg innså at diktaturet kanskje var mer steinhardt enn diktatoren selv», sa Kadare i et intervju på 1990‑tallet.
Men han skrev også tekster som smigret regimet. Som boken «Den harde vinteren», som utspiller seg vinteren 1961 da Tirana brøt med Moskva. Den skildrer et prinsippfast land med en innflytelsesrik leder, selv om Albania var på vei ut i kulden.
Portvokter Ismail Kadares barndomshjem i den Unesco-listede byen Gjirokastër er omgjort til museum. Foto: Jenny Gustafsson
Den første kvinnen
Ikke langt fra Kadares hus leder en smal sti opp mellom husene. Snart blir stien til en steintrapp, som fører til et hus skjult bak viltvoksende grønt. «Minnested for Musine Kokalari», står det på et skilt ved inngangen.
Kokalari ble født i 1919, 11 år etter Hoxha. Hun var en tidlig skribent og samfunnsaktivist, en av de aller første kvinnelige albanske forfatterne, og skrev både poesi, prosa og avisartikler.
«En kvinne vil leve side om side med sin mann, som en venn, ikke som en slave», står det på en av veggene i museet. «Jeg er fra Albania, men ikke underlegen; vi er et ærverdig folk», står det på en annen.
Blant de første Musine Kokalari var en tidlig skribent og samfunnsaktivist og skrev både poesi, prosa og avisartikler.
Overalt henger svart‑hvite fotografier. To unge menn på et av bildene er brødrene hennes; begge ble arrestert og henrettet av regimet. I 1946 var det Musines tur. En militærdomstol dømte henne til 20 års fengsel.
– De tok knekken på henne som forfatter og fri tenker. Ikke bare mennesker ble fengslet – også ordene og tankene deres, sier Arjeta Kokalari, som bærer samme etternavn. De stammer fra samme familie.
– Men ingen våget å snakke om henne på den tiden. Jeg så navnet hennes ved en tilfeldighet på skolen.
Musine døde i 1983, etter å ha sonet straffen og blitt forvist til en liten by på landet, der hun tilbrakte de siste årene i ensomhet.
To år senere, våren 1985, døde Hoxha.
Diktaturets slutt
Dette var begynnelsen på diktaturets slutt. I 1990, etter at Berlinmuren var falt og små biter av muren ble solgt til turister, utlyste Albania frie valg.
«Hva stemmer man over i ufrie valg?» spør romanens Lea Ypi.
Forfatterarv Lea Ypi er Albanias nye litterære stjerneskudd. To av Ypis romaner er oversatt til norsk. Ypi går i fotsporene til Musine Kokalari og Ismail Kadare. Foto: AP/NTB
Det nye Albania gikk inn i en tid med kaos og forvirring. Organisert kriminalitet slo rot i vakuumet som oppsto. Mot slutten av 1990‑tallet kollapset et system av pyramidespill, og halvparten av landets BNP forsvant over natten.
Ismail Kadare, som hadde blitt i Tirana under dikta-turet, flyttet til Frankrike, hvor han bodde resten av livet. Han fortsatte å skrive, nå med en annen frihet. I ettertid sa han at alt han skrev bar preg av «mangler, amputasjoner og forvrengninger». Det beste han kunne gjøre, var å «skrive begravelseshymner» når alle rundt ham sang i dur.
I «Fri» reiser Lea Ypi for første gang utenlands – til nabolandet Hellas – sammen med farmoren. Hun lager en liste over alt hun ser for første gang: bananer, trafikklys, bilkøer, tyggegummi, Mikke Mus.
I september i fjor kom Ypis andre bok, «Uverdighet», ut. (Utgis på norsk 6. februar). Her skriver hun om far-moren og leter etter spor i Sigurimis arkiver. Den tidligere sikkerhetstjenestens arkiv ble åpnet for allmennheten i 2015, og med det fikk millioner av albanere muligheten til å få vite sannheten om fortiden.
Rehabilitert En bokhandel har utsikt til Tiranas «pyramide», en bygning fra kommunisttiden, som de siste årene har gjennomgått en total rehabilitering og er blitt en turistattraksjon. Foto: Jenny Gustafsson
Det nye Albania
Fra Kadares hus er utsikten en annen enn den var da forfatteren bodde her. Han ville knapt kjent seg igjen i byen. Heisekraner strekker seg mot himmelen, og skinnende høyhus har erstattet mange av boligblokkene fra kommunisttiden. På den andre siden av elven, i bydelen Blloku, der bare partimedlemmer fikk bo, finner man nå Tiranas beste uteliv og nye designbutikker.
Like utenfor kysten planlegger Jared Kushner og Ivanka Trump å gjøre om en hel øy som tidligere var et militært område, til et eksklusivt feriested.
Når Ypi i den nye boken tar en taxi til Sigurimis arkiv, sier hun til sjåføren at alt ser ut til å ha forandret seg. Men han rister på hodet. Nei, det bare ser slik ut, sier han.
Politikken, korrupsjonen – alt er det samme. Ingenting har forandret seg. Alt er som det alltid har vært.