Internasjonal turisme har hatt en forbløffende vekst – fra 25 millioner reis-ende i 1950 til 1,49 milliarder i 2019. I 2024 var turismen på nivået før pandemien, med 1,45 milliarder ankomster. Og trenden er ventet å fortsette i 2025 (med en økning på 3 til 5 prosent).

Som svar på overturisme har flere reisemål innført restriksjoner. Roma vurderer å innføre inngangspenger ved Trevifontenen og å begrense antall besøkende til Colosseum til 3000 om gangen.

I Athen har Akropolis hatt et tak på 20 000 besøkende pr. dag siden april 2024. Amsterdam har forbudt cruiseskip i havnen, og Kyoto for-søker å begrense turismens belastning på lokalbefolkningen.

Bali kjemper mot forurensning forårsaket av fem millioner besøkende i 2023, mens Færøyene satser på bærekraftig turisme for å unngå tidligere feil.

I Firenze vil korttidsutleie av oppbevaringsbokser bli forbudt fra 2025. Spania, som tok imot rekordmange turister i 2024 – 94 millioner – vurderer å øke turistskattene for å bekjempe overturisme og fremme en mer bærekraftig reiselivsnæring.

Som et av Spanias mest ettertraktede reisemål har Benidorm på Costa Blanca gjennomgått en spektakulær transformasjon – fra en liten fiskerlandsby til en massiv turistmaskin. Byens skyline består nesten utelukkende av høyhus, noe som vitner om omfanget av lavpristurismen.

Allerede på 1800-tallet lokket jernbanen besøkende fra Madrid og Valencia til Benidorms strender. Etter borgerkrigen satset Franco-regimet på turisme for å bedre Spanias omdømme.

I 1956, under ledelse av ordfører Pedro Zaragoza Orts, innførte Benidorm en ny og dristig byplan. Økonomiske problemer gjorde at lokalbefolkningen solgte landområder til utbyggere, og tidligere fiskere ble hotelleiere. Det ble bygget i høyden for å konkurrere med den franske rivieraen.

Det er overveldende å komme til Benidorm – man blir kastet inn i en arkitektonisk forvirring. «Beniworld ved havet» er masseturismens Mekka – et ferieeldorado der turistene samler seg i 40 varmegrader. Byen fremstår som en enorm antropologisk lekeplass ved sjøen, der alle samfunnslag blandes.

Den voldsomme byggeaktiviteten i byen – som har fått kallenavnet «Beni York» – har resultert i 370 høyhus over 12 etasjer høye. Det gjør byen til det stedet i verden hvor skyskraperne ligger nest tettest, bare overgått av New York. Den tre kilometer lange hovedstranden som er utstyrt med 4600 solsenger, er fylt til randen av solbrente kropper. I gatene råder et kommersielt kaos, med gigantiske reklameskilt som fyrer opp under et forbrukersamfunn i høygir.

Mens 80 prosent av turistene slapper av på stranden eller i skyggen av en parasoll – vandrer de resterende 20 prosentene rundt i den glohete betongen i sentrum, tar en båttur eller en drink midt på dagen i puber i Las Vegas-stil.

Utestedene ligger på rekke og rad som kulisser av papp – til stor glede for øltørste britiske turister. Middelhavets Manhattan, med sin brutale, modernistiske og funksjonalistiske arkitektur, står ikke i veien for ferieopplevelsene.

I løpet av 2024 tok Benidorm imot rundt 3 millioner turister. Hva er fremtiden for byene som er blitt forvandlet av masseturisme? Med stadig økende besøkstall har den tidligere fiskerlandsbyen intet annet valg enn å erkjenne fortidens feil. Byen må satse på miljøvern, utvikle bærekraftig infrastruktur og fremme turisme som tar hensyn til lokalsamfunnet. Ikke minst må den håndtere den økende frustrasjonen hos byens egne innbyggere.

De føler seg overkjørt av den uregulerte invasjonen av turister i Beniworld.

Utadvendt De første turoperatørene med Benidorm på menyen hadde måttet frakte turister via flyplassen i Valencia. Da El Altet-flyplassen utenfor byen Alicante åpnet i 1967, ble det starten på charterflyvningene til Benidorm. For å møte den økte etterspørselen ble det bygget gigantiske hoteller på rekordtid og løpende bånd. En del av dem ble tidlig omtalt som hotellfabrikker. Foto: Didier Bizet

Konsumorientert På slutten av 1970-tallet begynte Benidorm å forvandle et av sine nabolag til et «Las Vegas-distrikt». Foto: Didier Bizet

Bygget Benidorm for masseturisme Selv om han ikke var utdannet arkitekt, regnes Pedro Zaragoza Orts – ordfører i Benidorm fra 1950 til 1974 – som en av de mest innflytelsesrike figurene i byens utvikling. Han fremmet en moderne byvisjon og støttet byggingen av høyhus for å maksimere arealutnyttelsen. Foto: Album/NTB

«Hotellfabrikk» Megahotellet Cumbre Loix ble bygget på begynnelsen av 1970-tallet og kan skilte med flere svømmebassenger, tennisbaner og eget kjøpesenter. Alle foto: Didier Bizet

Bemanningsutfordringer I årene etter pandemien har Benidorm hatt store problemer med å rekruttere sesongarbeidere. Enkelte restauranter må holde stengt en dag i uken, selv i høysesong.

Bikini-kontrovers Benidorms ordfører Zaragoza tillot bikinien på byens strender som den første i Spania. Han møtte sterk motstand fra kirken, men at han fikk viljen sin, endret hele den spanske strandkulturen. Foto: Didier Bizet

Runde former Leilighetshotellet Co Blanca V, med sine særegne runde karnapper og balkonger, ble bygget i 1972.

Moderne slott Hotellet Mirador del Mediterráneo består av to tvillingtårn på 123 meter. Bygget ruver over byen og ble ferdigstilt i 2006, på tomten der det sto et middelalderslott.

Høye ambisjoner Benidorms fremtidsplaner er ambisiøse. De har som mål å dekke skyskrapere med vegetasjon, lage grønne gater og kulturtilbud og familievennlige aktiviteter som kan fremme bærekraftig helårsturisme. Blant virkemidlene er kortreist mat, fornybar energi og effektiv ressursbruk. De vil også bli en inkluderende by med tilgang til boliger og verdige arbeidsplasser. Enkelte har troen – selv om det fortsatt bygges ulovlig.

EUs høyeste leilighetsbygg Etter 17 år med bygging, forsinkelser og stillstand ble Diamond Residences i The Intempo Building ferdigstilt i 2021, med mål om å gjøre Benidorm til «Middelhavets Miami». Bygget er 202 meter høyt, med 256 leiligheter fordelt på 47 etasjer. Over 22. etasje selges leilighetene for mer enn halvannen millioner euro. Men selv med eksklusive bassenger, treningsrom og restauranter i den diamantformede toppen i midten, står mange av leilighetene usolgt, spesielt de dyreste. Alle foto: Didier Bizet

Praktisk latskap Firehjulsscooteren er det vanligste fremkomstmiddelet i Benidorm og sees overalt. Mange kunne antagelig kommet seg rundt i byen uten.

Forvandlet To turister ser utover Benidorm-bukten. Strandlivet og høyhusene har est ut etter at den lille fiskerlandsbyen for 60 år siden begynte forvandlingen mot et mekka for masseturisme. Alle foto: Didier Bizet

Misbrukt tilbud Man må egentlig enten være over 55 år eller ha mobilitetsproblemer for å kunne leie de elektriske rullestolene. Men mange, spesielt unge, leier dem istedenfor å ta taxi eller bruke elsparkesykler. Politiet i Benidorm slår hardt ned på misbruk og gir bøter på opptil 500 euro til dem som angivelig har løyet om å ha funksjonsnedsettelser. Situasjonen er imidlertid vanskelig å kontrollere, og bruken har ført til en rekke ulykker.

Ferdig for dagen – klar for kvelden 44 prosent av turistene er spanske, mens 56 prosent kommer fra utlandet. Av de utenlandske turistene kommer 65 prosent fra Storbritannia, 12 prosent fra Nederland, 10 prosent fra Frankrike, 5 prosent fra Belgia og 2 prosent fra Tyskland. (2019-tall). Eldre og pensjonister bor hele året i Benidorm. Levekostnadene er 20 prosent lavere enn i resten av Europa. Foto: Didier Bizet

Voksen underholdning Teamet på klubben Chaplin’s forbereder seg på å åpne for kvelden. Det finnes nærmere 2000 barer og underholdningssteder i Benidorm. Showene fornyes årlig og er populære blant besøkende. Klubber med gratis sexshow finnes over hele Benidorm – noen ligger rett ved butikker som selger strandleker til barn. Foto: Didier Bizet