Sin maìz, no hay paìs – Uten mais er det ikke noe land!

Når dette er et kjent slagord i Mexico, er det med god grunn.

Mexico regnes som maisens vugge. I over 8000 år har mexicanske bønder dyrket frem maissorter som i dag teller et mangfold på flere hundre ulike varianter. Med egen nasjonaldag for mais, en egen maisgud og omtrent 600 matretter basert på mais, er den gylne kolben dyrket og utviklet i ett med utviklingen av det mesoamerikanske samfunnet.

Mens EU-parlamentets miljøkomité nå er blitt enige om en oppmykning i bruk av GMO-planter i Europa, har Mexico valgt å gå i stikk motsatt retning. I bekymring for at genmodifiserte maissorter kan blande seg med lokale ursorter, har landet ikke bare forbudt dyrking av genmodifisert mais, men til og med nedfelt forbudet i grunnloven.

En av dem som har ledet kampen, er Marìa Elena Àlvarez-Buyulla. Hun var generaldirektør for Mexicos nasjonale vitenskapsråd, som en del av den føderale regjeringen i Mexico fra 2018 til 2024. Men hun er også blant de mest profilerte forskerne på genmodifiserte organismer (GMO) i landet. Hun snakker om mais som noe av det mest verdifulle mexicanere har å råde over, og mener GMO utgjør en reell trussel mot kulturarven.

– Mexicanere vil forsvare sine frø med sitt liv. Hvis du forteller en familie at de ikke lenger kan dyrke sine egne frø, ville det bety revolusjon. Maisen er en del av deres kultur, deres identitet og deres arv.

Hun lister opp flere grunner til at myndighetene har gått så sterkt ut: biologi, økonomi, beredskap og autonomi. Hun peker på konsekvenser av private selskapers eierskap til frø, og hva risikoen for biologisk forurensning av gener kan bety. Selv om hun har forsket på feltet store deler av sitt virke, mener hun at vi fortsatt vet for lite, og at risikoen kan ha en pris som er for høy å betale.

– Vi har ikke bare retten til, men også ansvaret for å ta vare på den biokulturelle rikdommen vi har. Hvis vi mister mexicansk biomangfold, vil det ha effekt ikke bare på oss, det vil ha effekt på hele verden.

Reaksjoner fra USA

Men ikke alle er fornøyde. Etter at tidligere president Andrès Lòpez Obrador i 2023 la frem dekretet som satte Mexicos restriktive linje på kartet, har det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) stått med høygaflene i været. Importen fra USA står for omtrent en tredjedel av Mexicos maisforbruk. Men 90 prosent av maisen som produseres i USA, er genmodifiserte sorter.

Da dekretet ble lagt frem, uttalte USDA at Mexicos tilnærming ikke er basert på vitenskap: «Den truer landbrukshandel verdt milliarder, vil påføre amerikanske bønder og mexicanske husdyrprodusenter alvorlig økonomisk skade og vil hemme viktig innovasjonsarbeid».

Siden har naboen i nord lagt press på Mexico og blant annet beskyldt dem for å bryte frihandels-avtalen mellom de to landene.

Professor i landbruksøkonomi ved University of Arkansas, Lawton Nalley, understreker at alle land har rett til å velge selv hvordan de vil beskytte sitt matsystem, men mener det er utbredte misforstå-elser rundt genetisk modifiserte planter.

– I land der matsikkerhet er en presserende utfordring, kan GMO være et viktig verktøy for å øke produktiviteten og styrke matsikkerheten. Hvis alle GMO-er blir stemplet som «dårlige», vil det begrense lands muligheter til å styrke beredskapen, hevder den amerikanske professoren.

To aktører kontrollerer 80 prosent

I dekretet ønsket Mexicos myndigheter også en utfasing av det omstridte sprøytemiddelet glyfosat, men møtte betydelig motstand fra den amerikanske regjeringen.

Glyfosat er verdens mest brukte ugressmiddel og eies av den tyske industrigiganten Bayer, som anses å være et av verdens største selskaper innen genteknologi.

Bayer og det amerikanske selskapet Corteva kontrollerer omtrent 80 prosent av alle patentene på genmodifiserte frø i verden. Det stadig mer konsentrerte eierskapet har utløst bekymring for maktkonsentrasjonen i den globale matvare-produksjonen. Det kan ifølge kritikere gi stor innflytelse over hva som dyrkes og på hvilke vilkår, samtidig som det kan gjøre bønder mer avhengige av å kjøpe frøene de tidligere har hatt fri tilgang til.

– Målet deres er at frø skal privatiseres, og at de skal være de eneste eierne av frø i verden. For de som eier frøene, eier grunnlaget for all matproduksjon for verdens befolkning. Det er den største næringen som finnes, advarer Àlvarez-Buyulla.

Bayer svarer at patentering av frøene sikrer transparens, og er nødvendig for å finansiere arbeidet deres.

– Bayer investerer over 2 milliarder amerikanske dollar årlig i forskning og utvikling innen landbrukssektoren. For å kunne finansiere denne forskningen er det nødvendig med beskyttelse av immaterielle rettigheter. Det gjelder alle aktører som investerer i innovasjon, svarer bioteknologi-selskapet til påstandene.

Forskningens interessekonflikter

En stor andel av GMO-frøene på markedet i dag er designet for å være resistente mot Bayers eget sprøytemiddel, glyfosat. Selskapet sier at GMO-planter kan redusere antall sprøytinger i enkelte avlinger, og forteller videre at bioteknologi har redusert det globale volumet av plantevernmidler på arealer med genmodifiserte vekster med mer enn 7 prosent.

Men ikke alle er enige i denne fremstillingen. En studie publisert i vitenskapstidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences i 2025 viser at bruken av ugressmiddelet glyfosat har hatt en økning på 750 prosent etter innføringen av sprøytemiddeltolerante GMO-planter i USA.

Mye av forskningen som er gjort på GMO, er utført av frøselskapene selv. Det kunne det franske forskningsinstituttet for landbruk konkludere med da de i 2016 fant ut at 40 prosent av forskningen gjort innen GMO hadde finansielle interessekonflikter ved seg. De fant også ut at studiene med interessekonflikt oftere konkluderte i favør av GMO-planter.

– Som et selskap som utvikler og markedsfører innovasjoner, er vi juridisk forpliktet i hvert land vi introduserer en teknologi, til å gjennomføre omfattende studier som dokumenterer produktsikkerhet. Det er ikke valgfritt, svarer selskapet på spørsmål om uavhengig forskning.

De sier videre at det er myndighetenes rolle å gjennomgå, stille spørsmål ved, etterprøve og validere dataene de kommer med.

Kan blande seg med andre typer mais

Den tidligere øverste sjefen for Mexicos vitenskapsinstitusjoner sier hun selv har tilbakevist påstander som har kommet frem i søknader om brukstillatelser for GMO i Mexico. Hun mener det overrask-ende ofte er sprikende resultater i forskningen på feltet.

– Det ble hevdet at GMO-mais ikke vil blande seg og kontaminere naturlige sorter. Det beviste vi i mitt laboratorium at ikke var mulig. Deretter ble det påstått at den naturlige maisen allerede var kontaminert, og at det derfor ikke lenger hadde noe å si. Det kunne vi også bevise var feil.

Ifølge María Àlvarez-Buyulla foreslo Mexicos myndigheter et felles forskningssamarbeid mellom de to landene for å forske på GMO og glyfosat, uten at det var interessekonflikter til stede. Dette takket USA nei til, ifølge Àlvarez-Buyulla.

– De må kunne demonstrere at genredigert mais er ufarlig for det biologiske mangfoldet. Og det vet jeg at de ikke kan, sier hun.

Hun forteller at det har krevd en enorm innsats å få grunnlovsfestet forbudet, men at det har vært helt nødvendig.

– Vår overbevisning er at dette ikke bare er viktig for Mexico, men for hele verden, for matsikkerheten, mangfoldet og klimaet.

Kilder: nativeseeds.org, allmexico.store, ustr.gov, congress.gov, fda.gov, usrtk.org, farms.com, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov, phys.org, Wikipedia

Hva er GMO?

Det finnes to former for genmanipulering, forklarer Tage Thorstensen, en av Norges ledende forskere innen feltet.

Den ene er genmodifisering (GMO), som innebærer at man setter inn gener i en organisme for å gi den nye egenskaper, mens den andre er genredigering (CRISPR), en nyere, mer presis metode der man kan endre, slå av eller justere gener etter behov.

– Genredigering med CRISPR-teknologi skaper mutasjoner akkurat der man selv ønsker det. Det kan for eksempel være et gen som gjør planten tolerant mot et sprøytemiddel eller resistent mot et skadedyr, forklarer Thorstensen.

Han mener at vi må vurdere risikoen ved bruk av GMO og CRISPR ut fra hvilke egenskaper vi gir plantene, heller enn å dømme teknologien.

– Hvis man redigerer en plante til å få et stort spredningspotensial, bør man ha streng regulering av den. Men hvis vi kan gi plantene samme egenskaper som ved vanlig foredlingsarbeid, bare at endringen gjøres med CRISPR-teknologi, bør de reguleres likt som vanlig avlsarbeid, mener forskeren.

Thorstensens tilnærming ble også realiteten i Europa da EU i januar samlet seg om et nytt regelverk som er langt mindre restriktivt mot genredigering. Dersom en plante er genredigert på en måte som også kunne ha skjedd naturlig, skal den ikke lenger bli stemplet som GMO. I stedet skal den bli regnet som en helt vanlig plante.

I denne artikkelen er GMO brukt som fellesbetegnelse for begge metodene.

Lang historie

Mexico har vært et frontland i konflikten om genmodifisert mat helt siden 2001.

Da ble en studie publisert i vitenskapsmagasinet Nature som tiltrakk seg oppmerksomhet fra forskere og medier verden over. Studien mente at GMO-mais hadde forurenset naturlige maissorter, til tross for at det ikke ble dyrket GMO i Mexico. Det tydet på at GMO-gener kunne spre seg ukontrollert.

Året etter kommenterte Nature sin egen utgivelse og sa at konklusjonen om GMO-kontaminering var for usikker til å brukes. Kort tid etter gikk mexicanske myndigheter ut og mente at naturlig mais likevel kan være kontaminert av GMO.

I senere tid er det dokumentert risiko for krysspollinering av GMO-planter. Àlvarez-Buyulla og hennes forskningsteam er blant dem som har dokumentert at krysspollinering mellom GMO-mais og naturlig mais er mulig og har funnet sted i Mexico.

Mannen bak studien, Ignacio Chapela, ble etter publiseringen utsatt for en anonym, digital svertekampanje, som Union of Concerned Scientists (USC) hevdet å kunne spore til PR-firmaet The Bivings Group, som jobbet tett sammen med Monsanto, som blant annet produserer plantevernmiddelet glyfosat. Begge aktørene nektet for å stå bak kampanjen. Monsanto ble kjøpt opp av Bayer i 2018.