Pr. i dag kontrollerer Russland rundt 20 prosent av Ukrainas territorium. Krigføringen har kostet enormt, både materielt og mannskapsmessig. Den har rasert store deler av infrastrukturen i områdene som er under russisk kontroll i de ukrainske regionene Donetsk, Luhansk, Kherson, Zaporizjzja og Krym.
Kommer Russland til å tjene noe – rent økonomisk – på denne erobringen? Andrew Kosenko, universitetslektor i økonomi ved Marist University, og Peter Liberman, professor i statsvitenskap ved City University of New York, tviler sterkt.
Negativ demografi
I tidsskriftet Foreign Affairs starter duoen med å påpeke at avfolkning setter store begrensninger for fremtidig økonomisk aktivitet: «Det er på det meste 5 millioner ukrainere som fortsatt bor i de fem regionene under russisk okkupasjon – en nedgang på 56 prosent fra de 11,4 millionene som bodde der før 2014.»
Dette tallet tilslører imidlertid hvor ujevnt fordelt avfolkningen er. På Krym har befolkningen gått ned med bare 17 prosent, mens enkeltstudier antyder at deler av de andre regionene kan ha mistet opptil 90 prosent av innbyggerne siden 2014. I tillegg er demografien blant de gjenværende preget av høy alder, lav utdanning og skral helse.
«Selv om de gjenværende ukrainerne avsto fra aktiv og passiv motstand og forsøkte å leve fredelig, arbeide produktivt og betale skatt, er det rett og slett ikke nok av dem til å bidra meningsfullt til den russiske økonomien», skriver Kosenko og Liberman.
Hvis de erobrede områdene skal bli produktive, må Russland fylle på med et stort antall mennesker fra egen arbeidsstokk, men landet sliter selv med mangel på arbeidskraft.
Produksjonsmessig kollaps
I tillegg må den sønderbombede industrien og infrastrukturen gjenreises først. Uten enorme investeringer er utsiktene til ny økonomisk aktivitet heller dårlige. Avindustrialiseringen startet allerede i 2014. Statistikk (som delvis kommer fra russiske myndigheter) viser at den samlede økonomiske produksjonen i Donetsk- og Luhansk-regionene falt med 70 prosent fra 2013 til 2015, mens produksjonen av kull ble redusert med rundt 75 prosent. Senere er mye av den gjenværende produksjonskapasiteten blitt demontert og flyttet til Russland.
Verdianslagene for kullforekomstene ser uansett ut til å være overdrevet, og brorparten av andre geologiske ressurser, som litium, ligger på ukrainsk-kontrollert territorium.
«Russiske føderale subsidier utgjorde svimlende 90 prosent av budsjettene til de fire regionene i 2023. For den delen av Kherson-regionen som er under russisk kontroll, er dette tallet 99 prosent, noe som tyder på at uavhengig økonomisk aktivitet praktisk talt har stoppet helt opp.»
«Det er vanskelig å forestille seg, selv etter en våpenhvile, at Russland kan revitalisere det okkuperte sørøstlige Ukraina», konkluderer Kosenko og Liberman.