Det begynte med et uskyldig eksperiment. I én måned i fjor sommer publiserte den italienske dagsavisen Il Foglio daglig én artikkel generert av kunstig intelligens, og ba leserne gjette hvilken artikkel det dreide seg om.
Vinnerne vant champagne og gratis-abonnement, og kanskje delvis fordi det ble mange utdelinger av begge deler, ble eksperimentet populært.
Med den erfaringen i ryggsekken tok Il Foglio et nytt og enda lengre skritt i retning av å integrere kunstig intelligens i sitt daglige arbeid. I én måned publiserte avisen et daglig, firesiders bilag generert utelukkende av ChatGPTs betalingsversjon. Bilaget ble kalt «Il Foglio AI» og inneholdt mye av den samme typen stoff som en ordinær avis: nyhetssaker og -analyser, leserbrev (brev og svar skrevet av boten), bokomtaler og annet.
Bilaget inneholdt også mye stoff relatert til kunstig intelligens. En av de mest populære artiklene handlet om hva man skal gjøre hvis man forelsker seg i en bot.
«Il Foglio AI» fikk stor oppmerksomhet i verdenspressen og viste seg også å være populært blant leserne. Salgstallene økte med så mye som 70 prosent.
Stakk hull på byllen
Redaktøren Claudio Cerasa er fornøyd.
– Alle var redd for hva kunstig intelligens kunne gjøre med journalistikken. Vi ønsket å stikke hull på byllen, forklarer Cerasa.
Etter erfaringen med «Il Foglio AI» var Cerasa ikke i tvil om at chatboten var kommet til redaksjonen hans for å bli. Siden forsommeren har Il Foglio derfor kommet med et nytt KI-generert bilag hver tirsdag. De planlegger også å lage podkaster med kunstig intelligens.
– Vi har gjort et ekstraordinært eksperiment til et ordinært bilag, sier Cerasa og understreker at journalistene i redaksjonen er like entusiastiske som redaktøren.
– Alle de ansatte har vært veldig positive fra dag én, sier han.
Innholdet i den ukentlige «Il Foglio AI» er likt forgjengeren, men legger enda større vekt på debatten rundt bruken av kunstig intelligens.
– Vi bruker kunstig intelligens til å snakke om kunstig intelligens og forsøker på den måten å sette chatbotens verdenssyn i sentrum av debatten, forklarer Cerasa. Han forteller også at mange forfattere ber om å få bøkene sine anmeldt av chatboten.
Mens chatboten i starten trengte svært mange instruksjoner for å produsere en tekst som passer Il Foglios stil – det er en avis med en tydelig redaksjonell linje – sier Cerasa at den kunstige intelligensen nå har tilpasset seg Il Foglios særegenheter.
Selv om chatboten er blitt flinkere, sier Cerasa at behovet for gode journalister er tydelig – både fordi det er noen ting chatboten ikke kan, som å lete opp nyheter, ringe opp kilder og se nye sammenhenger – og fordi den trenger styring. Snarere enn å eliminere dem, har chatboten skapt nye krav til gode journalister.
Nye roller for journalistene
Blant journalistenes nye oppgaver er det å kunne stille gode spørsmål til chatboten – hva slags innhold den produserer av-henger til syvende og sist av hva slags anvisninger den får – og å faktasjekke innholdet i etterkant.
– KI er som pålegget i en sandwich, mens journalistene er brødet. Du trenger brødet under og over for å klare å spise den, understreker Cerasa.
Cerasa er også opptatt av hvor grensen går for bruken av kunstig intelligens.
– Både vi og andre redaksjoner kommer til å trenge strateger, mennesker som kan se og analysere hvor langt den kunstige intelligensen kan gå, sier han.