Et nav i økonomien

– IT-industrien i Hviterussland har vært et nav i økonomien med 1,5 milliarder dollar i eksport av varer og tjenester, 1700 bedrifter og tusenvis av ansatte. Sektoren utgjorde nesten halvparten av veksten i landet. Men antagelig kommer de fleste små firmaer og nyetablerte enten til å gå konkurs eller flytte til nabolandene, sier Veronika Konecna i Aperio Intelligence i London.

Det er utrolig vanskelig å drive effektivt i et land med politisk ustabilitet og økonomiske problemer. Belarus High Tech Park (HTP), som ble etablert i Minsk i 2005, var en suksess inntil presidentvalget i 2020. De største firmaene vil trolig overleve, men noen betydelig utvikling eller nyskapning er usannsynlig hvis småbedriftene jages vekk. Ingen starter nye bedrifter nå. Talentpoolen i HTP skrumper inn når kvalifiserte folk reiser. 

Det skjer en rask forverring. I august 2020 hadde 4 prosent av bedriftene forlatt Hviterussland. En undersøkelse fra januar 2021 viste at 15 prosent av IT-spesialistene var reist fra landet, mens 40 prosent vurderer det. Utviklingen vil ha en betydelig negativ effekt på IT-bransjen og økonomien.

I tillegg til at myndighetene har mistet all troverdighet, noe som tar motet fra investorer, er det også en sikkerhetsrisiko for alle som ønsker å inngå forretningssamarbeid i Hviterussland. De må være sikre på at de kjenner sine partnere svært godt, vise forsiktighet og sjekke at det ikke er potensielle linker til myndighetene som kan være skjult bak kompliserte eierstrukturer. Dette kan skade partnernes omdømme, advarer hun.

Press på universitetene

Presset på universitetene og IT- og ingeniørutdanningsinstitusjonene er en annen negativ utvikling. Det er nedlagt forbud og restriksjoner på politiske meninger og ytringer og mot å delta i protester og demonstrasjoner. Strategien er å skremme flest mulig. De som bryter forbudene, risikerer forhør og fengslinger mens boliger og kontorer utsettes for politiundersøkelser. Det har skjedd en mengde arrestasjoner.

Hvilke land tiltrekker seg de fleste IT-bedriftene fra Hviterussland?

Konecna, som leder Aperios Russland- og Øst-Europa-team, presiserer at Ukraina, Polen og Latvia er de foretrukne landene – mye på grunn av geografisk nærhet og kultur-likheter. Rapporter fra i år viser at Polen velges av 43 prosent av IT-utvandrerne med 5000 IT-spesialister fra Hviterussland. Poland Business Harbour gir effektiv støtte, mens Latvias økonomidepartement og Latvian Agency for Investment er aktive for å hjelpe bedriftene til å flytte dit.

I oktober flyttet 17 bedrifter til Latvia, mens 40 andre vurderte det. Estland har vært mer passiv.

Baltikum og den fjerde demokratibølgen i øst

Demokratiske revolusjoner har rullet over den ene tidligere sovjetrepublikken etter det andre siden Sovjetunionens oppløsning i 1991: Først ute var Estland, Latvia og Litauen som innførte demokrati da de brøt ut. Deretter kom Georgia med sin «nellik»-revolusjon rundt årtusenskiftet, fulgt av «oransje»- og «Maidan»-revolusjonene i Ukraina i 2005 og 2014.

Kampen for demokrati i Hviterussland er den fjerde bølgen som reiser seg i øst. Man håpet den skulle løfte landet inn i demokratiet. Dessverre trekker Aleksandr Lukasjenkos overgrep Hviterussland enda dypere ned i diktaturet og en hard russisk omfavnelse. 

Demokratibølgene i Georgia, Ukraina og Hviterussland er forskjellige, men de har til felles at de fikk politisk og moralsk støtte fra de baltiske landene. Selv om disse er små prikker på verdenskartet, er de viktige inspiratorer og hjelpemotorer for demokratiske krefter som vil kaste diktaturene over bord.

Balterne er også modige. To baltiske presidenter og en statsminister dro til Georgia for å gi president Saakasjvili politisk støtte mens kampene raste som verst under Russlands invasjon i 2008. Senere har de behandlet ukrainske krigsofre ved sine sykehus, de støtter Ukrainas og Georgias ønsker om EU- og Nato-medlemskap og åpner grensene for russiske og hviterussiske regimemotstandere. I år flyttet ledelsen av Navalnyjs opposisjonsbevegelse til Vilnius.

Farlige eksempler

Demokratiengasjementet har kostet dem dyrt. Baltikum utsettes for permanent militært press, mens Ukraina og Georgia ble invadert og fratatt biter av sine territorier. Deres positive utvikling, særlig i Baltikum, setter det stagnerte og korrumperte Russland i et dårlig lys og danner farlige forbilder for russerne. Demokrati på den andre siden av grensen har minst like stor politisk smittefare for et skjørt diktatur som koronaviruset har for folkehelsen.

De spontane kjempedemonstrasjonene som oppsto i byene i Hviterussland i kjølvannet av Lukasjenkos himmelropende valgfusk, skapte også hodebry for Moskva. Begge regimer hviler på et Sovjet-nostalgisk reaksjonært fundament.

Lukasjenko og Putins svar på demonstrasjoner er politivold og mord, fengslinger og mishandlinger. De søker ikke politiske løsninger. Ubehagelige sannheter dysses ned. Makt kan ikke deles. Hvor langt Lukasjenko er villig til å gå ble senest illustrert 24. mai da hviterussiske jagerfly tvang et passasjerfly på vei til Vilnius til å lande i Minsk for å pågripe journalist og regimekritiker Roman Protasjevitsj.

Balterne lar seg ikke avskrekke fra å hjelpe opposisjonen i Hviterussland. Da volden startet i landet, flyktet opposisjonslederne Svetlana Tikhanovskaja, Maria Kolesnikova og Veronika Tsepkalo til Vilnius. Alle tre er gift med politikere som ble nektet å stille opp i presidentvalget.

I vinter nominerte stortingsrepresentant Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) de tre til Nobels fredspris for 2021 for deres kamp for rettferdige valg og inspirasjon til fredelig motstand mot det illegitime regimet i Hviterussland. Exit-målinger etter valget i august viste at Tikhanovskaja kan ha fått så mange som 60 prosent av stemmene og Lukasjenko 15 prosent.

Massedemonstrasjonene i Hviterussland har tent en folkelig gnist i Litauen. Den 23. august 2020 organiserte landet «Frihetsveien», en 32 km lang menneskekjede fra Vilnius til grensen til Hviterussland. 50 000 litauere sto skulder ved skulder i solidaritet med demonstrantene. Frihetsveien hadde vært forsøkt i stor målestokk i 1989 da over 2 millioner baltere fylte hovedveien fra Tallinn, via Riga til Vilnius for å protestere mot Hitler-Stalinpakten i 1939. Den førte til 50 års sovjetisk okkupasjon. 

«Frihetsveien» ble fulgt av baltiske sanksjoner mot over 100 personer fra Lukasjenko-regimet. Øverst tronet Lukasjenko selv. I vinter ble listen forlenget til 270 navn. Regimet i Minsk hudflettes regelmessig av baltiske ledere. I stigende grad følger andre land i de baltiske fotspor. Estland, som sitter i FNs sikkerhetsråd, har tatt opp undertrykkelsen i Hviterussland og Navalnyj-saken der.

Etter at Baltikum hadde vist veien, fulgte EU etter. 40 politikere og byråkrater i regimet ble smekket over fingrene som ansvarlige for valgfusket og overgrepene. De fikk innreiseforbud, og deres bankinnskudd og eiendeler i EU ble frosset. Og med det siste flydramaet blir sanksjonene betraktelig skjerpet.

Lukasjenko gir politiet lov til å banke og fengsle fredelige demonstranter. At liv også går tapt, er ingen hindring.

Men overgrepene skader regimets økonomi på det mest følsomme området.