«Ensamt i Folkhemmet». I 1972 lanserte den svenske regjeringens S-kvinner (Sveriges sosialdemokratiske kvinne-forbund) et manifest som fikk navnet «Familien i fremtiden – en sosialistisk familiepolitikk». Under mottoet om at det ikke skulle være nødvendig for noe voksent menneske å være avhengig av en annen, vektla manifestet betydningen av individualisme og selvstendighet.

I april 2016 fikk Sverige en ny lov, en lov som tillater assistert befruktning for landets enslige kvinner. Tidligere måtte kvinner som ønsket å bli gravide, men manglet en mann, dra til utenlandske klinikker som utfører prøverørsbefruktning (IVF) eller ty til private sæddonorer.

Den nye loven befester et mer likestilt syn på nye typer familiekonstellasjoner, og i en velferdsstat som har oppmuntret til likestilling og selvstendighet i årtier, skjer denne samfunnsendringen uten større motsetninger.

«Jeg kom på at man på et vis kan koble fra hverandre dette med forhold og dette med barn. Man kan jo treffe en livspartner uansett alder, det er ikke aldersbetinget. Det var en lettelse å innse akkurat det. Stresset med at jeg først måtte finne en partner eller nøye meg med det nest beste for å få barn, forsvant.» Svenske Sofia, mor til Greta, født etter inseminasjon på StorkKlinik i København.

Den katolske kirken har gått ut mot loven ut fra et grunnsyn om at et barn burde være frukten av ekteskapet mellom mann og kvinne. Partiene Kristdemokraterna (Kd) og Socialdemokraterna (Sd) har stilt spørsmål ved velferden for et barn som vokser opp uten far, mens andre kritiske røster har tatt til orde for at en kvinne som ikke engang klarer å ha et forhold, heller ikke vil mestre å oppfostre et barn i 18 år.

Men alt i alt anses lovendringen som en naturlig følge av utviklingen i det svenske samfunnet. Antallet kvinner som har tatt beslutningen om å bli enslige mødre, øker raskt, og – akkurat som i Danmark etter at en lignende lov ble vedtatt i 2006 – oppdrar nå stadig flere kvinner sine barn uten mann.

Kanskje er sosialdemokratenes definisjon fra 1970-tallet mer relevant enn noensinne i et land der nesten halvparten av innbyggerne bor alene: «En familie kjennetegnes ved at den består av individer som jobber uavhengig av hverandre. Om en familie er økonomisk avhengig av mannen, er det umulig å vite om hun blir værende fordi hun må eller fordi hun vil.»

Lang ventetid. Medlemmer i gruppen Femmis (Frivillig enslige mammaer i Sverige) jublet da loven ble vedtatt, men gleden avtok noe da de innså at bare noen av landets Landsting (fylkeskommuner) så seg økonomisk i stand til å tilby subsidiert behandling av enslige kvinner. I mellomtiden har listene vokst seg lange, og ventetiden for behandling beregnes nå til cirka to år – noe som for mange med en intenst tikkende biologisk klokke, oppleves som svært lenge. Landstingets klinikker har satt aldersgrense for å påbegynne assistert befruktning som prøverørsbefruktning (IVF) eller inseminasjonsbehandling for enslige kvinner til 38 år, mens private klinikker har 40 år som øvre grense.

Så i stedet for å vente, fortsetter mange svenske kvinner å reise til private klinikker i Danmark. Andre igjen får kontakt med private donorer gjennom nettsider som donordating.com, hvor det er relativt lett å finne menn som er villige til å donere sperma gratis i en plastkopp, sperma som siden insemineres av kvinnen selv.

De som har anledning til å vente, kommer til å få samme behandling som heteroseksuelle par – tre IVF-forsøk betalt av Landstinget. Spermaet som benyttes, kommer fra den svenske sædbanken.

Fryser ned egg. Hos IVF Stockholm tar Mats Brännström imot pasienter på løpende bånd. I 2011 åpnet han og to kolleger en klinikk for nedfrysing av egg i Göteborg, men han oppdaget raskt at 80 prosent av kundene kom fra Stockholm, så han flyttet virksomheten og driver i dag IVF Stockholm sammen med én kollega.

De utfører IVF for heteroseksuelle og lesbiske par og har nylig fått tillatelse til å utføre inseminasjon med donert sperma for enslige. Brännströms spesialitet er dog nedfrysing av egg. Han beskriver det som et storbyfenomen, for på landet får man barn tidlig. «Eggfryserne», som han kaller dem, tilhører samme gruppe som single mammaer. Begge kategoriene er ofte høyt utdannede storbykvinner som bor alene, men til forskjell fra de single mammaene så har «eggfryserne» ikke gitt opp håpet om å treffe en mann å få barn med, og betaler derfor dyre penger for å fryse ned og spare sine egg inntil videre, men maks fem år.

Sjansen for at et nedfryst egg resulterer i et barn, er 7 prosent, så klinikken oppfordrer kvinnene til å fryse ned 20 egg, noe som innebærer to innfrysningsomganger, siden ett uttak i beste fall gir 12 egg. Klinikken tilbyr mengderabatt, både for eggfrysing og for inseminasjon. Svenske kvinner kan be sin arbeidsgiver om ulønnet permisjon eller redusert arbeidstid i en periode for å foreta en eggfrysing, og får alle utgifter til inseminasjon som overstiger 2000 kroner, på frikort.

«Eggfrysing er jo egentlig bare for dem som har godt med penger», sier Brännström og forteller om en norsk kunde som betalte 100 000 kroner for å fryse ned 12 egg etter at hun hadde fått vite at tre av hennes tanter kom i klimakteriet i 35-årsalderen. I Norge får enslige hverken hjelp til inseminasjon eller nedfrysing av egg.

Kostbar behandling. Også IVF-behandling koster. På Storkklinikken i Danmark er 40 prosent av pasientene svenske, og for dem handler det ikke bare om å kunne betale for IVF- eller inseminasjonsbehandling, men også om utgifter til reisene til Danmark og å kunne ta fri fra jobben en gang i måneden. Regningen blir enda litt større av å betale en svensk lege for å oversette resepter for hormonbehandling, slik at disse utgiftene kan føres på frikortet.

Én kvinne forteller at hun nesten hadde gitt opp håpet, da hun ble gravid etter sitt femte IVF-forsøk. Hun hadde da brukt nesten 200 000 kroner på fertilitetsklinikken, på reiser, hormonbehandling, kinesisk medisin og akupunktur.

Enten det handler om eggfrysing eller inseminasjons- og IVF-behandling, så er resonnementet til de fleste kvinnene at de gjør dette fordi de ikke vil gå glipp av muligheten til å få barn. Visst har avgjørelsen for de fleste vært kombinert med noe sorg over at ikke alle bitene har falt på plass i tide, men majoriteten tenker sånn:

Man har et begrenset tidsrom på å få barn, men man har hele livet på å treffe en mann.