Muhammeds elskede katt Muezza skal en dag ha ligget sovende over enden av kjortelen hans, og profeten hadde ikke hjerte til å vekke den.
I stedet kuttet han av en del av stoffet slik at han kom seg opp uten å forstyrre kattens søvn. Senere, da Muezza drakk vann fra fontenen som brukes til å vaske seg før bønn, og profetens følgesvenn reagerte, uttalte Muhammed: «Katter har de reneste munnene».
Disse ordene er, i likhet med flere andre om katter, blitt en hadith. (I islam er hadith korte overleverte fortellinger om profeten Muhammeds praksis, som er kilde til livsvisdom, god moral eller religiøse påbud, red.anm.) En annen går ut på at om man dreper en katt, må man bygge en moské for å bli tilgitt.
Kattevenner
I Mesopotamia, som delvis går innenfor grensene til dagens Tyrkia, var kattenes oppgave å beskytte kornet fra gnagere. I Det osmanske riket (staten som oppsto på slutten av 1200-tallet i det nordvestre Anatolia) ble de for alvor byyndlinger. Sultanene hadde riktignok ofte litt større kattedyr, som tigre og leoparder, som egnet seg for jakt.
Osmanene hadde generelt stor omsorg for dyr, også de eierløse. Slaktere ble kompensert for å gi hunder og katter restekjøtt. Og institusjoner som ga dyrene mat og vann, ble som en første utgave av dyresykehus. Det å mate løskatter og andre dyr på gaten ble også et eget yrke, kalt mancaci. Ettersom katter er blitt ansett som rituelt rene, er de historisk blitt favorisert.
Selskap En kvinne koser med noen av de mange kattene hun tar seg av, i parken Macka i Istanbul. Foto: Francisco Seco/AP/NTB
Synlig selvberettigelse
Plikten til å tilby katter vann og mat er noe som fremdeles tas seriøst overalt i Tyrkias hovedstad Istanbul. Ordfører Ekrem Imamoglu (som ble arrestert 19. mars og senere varetektsfengslet og fratatt ordførervervet, red.anm.) har erklært metropolen for «kattenes hovedstad», noe som gir mening både med tanke på status og antall (ofte estimert til rundt 150 000, men kanskje er det mange, mange flere).
Istanbuls pelskledde innbyggere virker stort sett friske, rene og sosiale, og får bevege seg mer eller mindre hvor de ønsker. De promenerer bekymringsløst rundt på fortauet, glir inn i interiøret på en kafé, sosialiserer på metrostasjonen, soler seg på et bilpanser eller gnir seg mot leggene på mennesker som har satt seg ned på en parkbenk.
To av de mest populære «katteparkene» er Macka park på den europeiske siden og Fenerbahçe park på den asiatiske, hvor mjauende individer i alle aldre og farger nyter godt av den regelmessige serveringen de blir tilbudt.
Kjendiskatter
En av Istanbuls mest kjente firbeinte var Hagia Sofias huskatt og Instagram-profil Gli. I 2009 ble hun fotografert sammen med USAs daværende president Barack Obama og Recep Tayyip Erdogan, som da var statsminister og ikke president, under et besøk til den verdensberømte tidligere kirken. Samme år som Gli døde, i 2020, gikk praktbygget fra å være museum til igjen å bli moské, og Gli ble begravet i hagen utenfor.
Prominent kos Katten Gli bodde i Hagia Sofia og fikk hilse på USAs president Barack Obama da han besøkte Recep Tayyip Erdogan og Tyrkia i 2009. Foto: Hagia Sofia
Katten Tombili (tyrkisk for «lubben») ble ikke populær bare i sitt eget nabolag i Kadiköy-distriktet, men endte som et internettfenomen gjennom flere memer.
Da den døde i 2016, ble det samlet rundt 17 000 signaturer for å oppføre en statue. Statuen portretterer katten i sin mest karakteristiske posisjon, lent mot en trapp. Én måned etter den TV-overførte seremonien ble den stjålet, men siden gjenfunnet og returnert.
«Massakrelov»
For hundene er det en annen historie. Sommeren 2024 innførte Tyrkia en omstridt løshund-lov for å redusere bestanden, etter bekymringer rundt rabies og angrep på mennesker. Lokale myndigheter på-legges å avlive syke, skadede og aggressive hunder, mens resten skal sendes på kennel hvor de kastreres og vaksineres i påvente av adopsjon. Ordførere som ikke følger opp loven, risikerer fengselsdom.
Dyrevenner Dyrevernaktivister protesterer i Istanbul 27. juli 2024. Det er stor motstand mot en kontroversiell lov som skal begrense problemet med løshunder. Foto: Kemal Aslan/AFP/NTB
Fordi antallet hunder er krevende med tanke på logistikk og økonomi, frykter mange at også de som ikke utgjør noen helserisiko for mennesker, vil bli avlivet. Opposisjonen, som kalte loven «massakre-loven», har etter nasjonalforsamlingens grønne lys fått støtte av tusenvis av demonstrerende istanbulitter.
President Erdogan har ikke latt seg påvirke hverken av tyrkiske motstandere eller av den franske skuespilleren og dyrevernsaktivisten Brigitte Bardot (90), som personlig skrev et brev til ham med følgende oppfordring:
«Ikke tillat at Tyrkia blir et land kjent for grusomheter mot disse lojale dyrene».