– Den har vokst i 72 år nå og er blitt ganske imponerende.
Tonis Toumazis kan i det fjerne se sypressen som faren hans plantet da han ble født.
Ved siden av treet ligger huset der han vokste opp. Men han kan bare se den øverste etasjen. Det er 50 år siden sist han kunne sette sin fot i Varosha og åpne inngangsdøren.
– Kan du forestille deg en EU-borger som ikke får komme tilbake til hjemmet sitt på 50 år fordi en Nato-hær, den tyrkiske hæren, har sperret det av? Og ingen gjør noe for å løse situasjonen. Det er helt ufattelig.
Mistet alt Gresk-kyprioten Tonis Toumazis vet ikke om han får se barndomshjemmet sitt igjen. Moren, som malte bildet av Varoshas strand, døde uten å få lov til å vende tilbake. Foto: Torbjörn Wester
Strandperle bak piggtrådgjerder
Tonis Toumazis er gresk-kypriot, og Varosha, en forstad til Famagusta som tidligere var befolket av gresk-kyprioter, holdes som gissel av det tyrkiske militæret.
| Fakta |
Kypros-konflikten> Kypros var en britisk koloni fra 1914 og ble selvstendig i 1960. > Tilhengerne av en union med Hellas ledet et kuppforsøk i 1974, og tyrkiske styrker invaderte og okkuperte Nord-Kypros for å beskytte tyrkisk-kypriotene. > Rundt 180 000 gresk-kyprioter flyktet mot sør, mens rundt 50 000 tyrkisk-kyprioter flyktet nordover. > Siden har øya vært delt i en gresk-kypriotisk del (Kypros), og en tyrkisk-kypriotisk del (Nord-Kypros), med en 180 km lang FN-kontrollert buffersone mellom. > 59 prosent av øya er gresk-kypriotisk, 36 prosent tyrkisk-kypriotisk, 2,7 prosent under FN-kontroll og 2,7 prosent er britiske militærbaser. > Nord-Kypros erklærte seg som selvstendig republikk i 1983, men er kun anerkjent av Tyrkia. Kilder: Snl.no, Wikipedia, FN.no
|
Siden Det osmanske riket erobret Kypros i 1571 og en tyrkisk minoritet ble etablert, har øya lidd under etniske stridigheter. De eskalerte med uavhengigheten fra Storbritannia i 1960. Etter et gresk-kypriotisk statskupp i 1974 invaderte Tyrkia Nord-Kypros og tok kontroll over nesten 40 prosent av øya. Ti-tusener flyktet: tyrkisk-kyprioter mot nord, gresk-kyprioter mot sør.
Inntil da hadde Varosha vært Kypros' mest attraktive feriedestinasjon – og en av Middel-havets mest populære. Her hadde charterturister og eliten kunnet nyte en av Europas fineste sandstrender og bodd på hoteller som King George eller Golden Sands. Men nå falt bombene, og titusener av gresk-kyprioter ble tvunget til å flykte, deriblant Toumazis’ familie.
De tok nesten ingenting med seg, i håp om at de snart skulle få lov til å vende tilbake. Men slik skulle det ikke bli. Øya ble delt i en gresk-kypriotisk del i sør, som er anerkjent av omverdenen, og en tyrkisk-kypriotisk «stat» i nord, som bare Tyrkia anerkjenner.
Mesteparten av Varosha ligger fremdeles bak piggtrådgjerder. Området er blitt en tidskapsel fra 1974 ved Middelhavets bredder, ment å skulle brukes som et forhandlingskort i en fremtidig forhandling om en løsning på Kypros-problemet. Men det er en løsning som aldri har materialisert seg. Tonis Toumazis’ håp om noen gang å vende tilbake blekner, men han har en skatt han passer godt på.
– Tilfeldigvis lå det noen Super 8-filmer i bilen til moren min da hun flyktet, forteller han.
Toumazis blir synlig rørt mens han viser filmopptakene, selv om han har sett dem mange ganger før. Det er bursdager, 1. mai-feiringer og julegaveutdeling sammen med søskenbarn i huset i Varosha.
– Filmene er veldig, veldig verdifulle for meg, sier han.
Avsperret I over 50 år har det tidligere ferieparadiset Varosha nord på Kypros vært avstengt og under det tyrkiske militærets kontroll. Langs kysten ligger de forlatte hotellene fra byens storhetstid på rekke og rad. Besøkende har ikke lov til å gå lenger enn til avsperringen på bildet. Foto: AFP/NTB
Tidskapselen åpnet for turisme
I 2020 skjedde det noe uventet. Presidenten i nord, Ersin Tatar, proklamerte en trinnvis åpning av Varosha. Tyrkias president Erdoğan besøkte Varosha-stranden sammen med Tatar og tyrkisk-kypriotiske ledere.
Under de høytidelige talene presenterte han planene for hvordan Varosha skulle gjenoppbygges for å bli en turistmagnet igjen, under tyrkisk-kypriotisk ledelse.
Dette vedtaket, som skjedde uten gresk-kypriotisk medvirkning, ble fordømt av blant annet EU som et brudd på en FN-resolusjon fra 1984, som slår fast at bare Varoshas tidligere innbyggere har rett til å befolke byen på nytt.
Så langt er bare 3,5 prosent av Varosha blitt åpnet for publikum. Arealet er som et friluftsmuseum der turister kan spasere rundt i nyasfalterte gater blant bygninger som er frosset i tid. Men med nærmere 2 millioner besøkende siden 2020 har åpningen allerede gitt en inntektskilde for nordområdene.
Tiden har stått stille Toyota-bygningen er blitt et populært sted å fotografere etter at en liten del av Varosha ble åpnet for turister i 2020. 1,8 millioner turister har besøkt spøkelsesbyen siden 2020. Foto: Torbjörn Wester
Som et friluftsmuseum Langs de nyasfalterte gatene i Varosha ligger falleferdige bygninger på rekke og rad. Så langt er bare 3,5 prosent av området åpnet for turister. For 50 år siden, førTyrkia invaderte Nord-Kypros, der Vanosha ligger, hadde byen hotellrom som kunne romme tusener av turister. Foto: Torbjörn Wester
Tonis Toumazis var rasende da Varosha ble åpnet uten at gresk-kypriotene ble involvert. Traumet ble vekket til live hos ham igjen, og i årene som fulgte, produserte han en dokumentarfilm om Varosha og forsøkte å påvirke EU-politikere til å engasjere seg.
– For oss gresk-kyprioter var åpningen av Varosha tortur, sier Toumazis.
Drømmer om en forent øy ... men gresk-kypriot Tonis Toumazis ser mørkt på muligheten for gjenforening. Foto: Torbjörn Wester
Ønsker et gjenforent Kypros
Tyrkisk-kyprioten Serdar Atai sitter på en benk i middelalderbyen Famagusta, noen kilometer fra Varosha. Han vokste opp i sentrum av byen, som var en tyrkisk-kypriotisk enklave, men det hendte at familien besøkte gresk-kypriotiske Varosha for å bade.
En sommerdag i 1972, da han var fem år gammel, sang han tyrkiske sanger i vannet. En gresk-kypriotisk gutt, som var noen år eldre, ble rasende.
– Han dyttet hodet mitt ned på bunnen, og jeg svelget vann. Faren min løp ut for å redde meg, forteller han.
– Da jeg ble dratt opp på land, var jeg bevisstløs. Den gutten ville drepe meg. Slik kunne tankesettet være på den tiden, sier Serdar Atai.
Drømmer også om en forent øy Tyrkisk-kyprioten Serdar Atai er aktivist for et gjenforent Kypros.
Til tross for de traumatiske minnene er han blitt en kjent aktivist for et gjenforent Kypros, en av de få tyrkisk-kypriotene med den holdningen. Han hadde håpet at åpningen av Varosha skulle bli et første skritt mot forsoning, et felles prosjekt med byens eksilbeboere i sentrum.
Derfor ble han svært skuffet i 2020.
– De første dagene ble jeg kontaktet av gresk-kypriotiske venner som ba meg om å gå inn og ta bilder og sende dem. De var ikke forberedt på å konfrontere virkeligheten selv.
Vil bevare status quo
Blant det tyrkisk-kypriotiske flertallet som er motstandere av et samlet Kypros, mener de fleste fortsatt at eiendommene i Varosha bør innløses og de gresk-kypriotiske eierne kompenseres økonomisk. Men det finnes også dem som stiller spørsmål ved om greskkyprioter noen gang har eid boligene sine i Varosha.
En av dem er Mustafa Tümer, leder for Evkaf, en nordkypriotisk muslimsk veldedighetsstiftelse. Han forteller at tomten som Varosha ble bygget på på 1900-tallet, ble en waqf allerede i 1571 – en eiendom som i islamsk tradisjon doneres til veldedige formål. En waqf fungerer som en stiftelse og kan i henhold til islamsk lov aldri selges. Likevel overførte den britiske kolonimakten jorden i Varosha til gresk-kyprioter, hevder han.
Hevder tyrkernes rett Mustafa Tümer er leder for Evkaf, en nordkypriotisk muslimsk veldedighetsstiftelse. Han mener at landet som Varosha ble bygget på, tilhører tyrkerne og ikke de tidligere gresk-kypriotiske innbyggerne. På bildet sitter han under et portrett av Tyrkias grunnlegger Mustafa Kemal Atatürk. Foto: Torbjörn Wester
Mustafa Tümer er opptatt av å vise frem eldre kart og matrikler for å underbygge påstanden sin.
– Dokumentene viser tydelig at landet tilhører det tyrkiske folket, sier han.
Tümers påstand er blitt avvist av gresk-kypriotene med at stiftelsen Evkaf har fått betalt for jorden.
– Vi kunne ha gått enda lenger tilbake enn 500 år og hevdet vår rett til landet. Men det fungerer ikke slik, sier Tonis Toumazis.
Hverken han eller Serdar Atai – som begge drømmer om en forent øy – tror at Kypros-spørsmålet noen gang vil bli løst. Den yngre generasjonen, som ikke har noen minner fra 1974, ser ikke ut til å bry seg like mye og er fornøyd med tingenes tilstand.
For Mustafa Tümer er spørsmålet allerede løst.
– Tyrkerne i nord og grekerne i sør, det er det beste. Det er gått 50 år, og færre og færre har minner om noe annet enn dette.