Jeg kan huske første gang jeg ramlet ned i en apokalyptisk tankespiral. Vi var vel 14 år og satt i kjellerstua og spilte zombie-spillet «Resident Evil 2» på Playstation. Jeg hadde gått opp for å hente mer potetgull, og plutselig hørte jeg Levi vræle nede fra kjelleren.
Da jeg kom ned igjen, hadde han kastet kontrollen i veggen. Et svært zombie-monster hadde brast brølende inn i rommet uten forvarsel. Det hadde ikke slått seg gjennom veggen i kjellerstua i Porsgrunn altså, men inne i spillet. Kontrollen var hel, men Levi var lettere traumatisert. Og mens spillkarakteren på skjermen ble spist av monsteret, hev min venn innpå med potetgull mens han nynnet på en Nirvana-låt og gjemte seg bak et fotballblad for å flykte fra det hele. Jeg hadde sikkert kastet kontrollen i veggen og gjort akkurat det samme selv.
Så det er sånn vi kommer til å reagere når horder av levende døde står på trappene, tenkte jeg – og begynte å grue meg litt.
Tankevekkende spenning Aftenpostens anmelder omtaler «28 years later» med premiere 20. juni, som «den beste katastrofefilmen på lenge». Den post-apokalyptiske zombie-filmen får terningkast seks. Regissør er Danny Boyle, og Ralph Fiennes har en av hovedrollene. Dette er en etterlengtet oppfølger til filmene «28 days later» (2002) og «28 weeks later» (2007).
Finnes det zombier?
Zombier finnes jo ikke, så dette kan vel ikke være noe å bekymre seg for, tenker du helt sikkert nå. Til det vil jeg si: Tenk om igjen.
«Det finnes faktisk organismer som kan kontrollere hjernen og kroppen til andre skapninger», står det å lese i en artikkel hos Smithsonian Magazine. Ett eksempel er zombiesopper som hører hjemme i ophiocordyceps-familien. Denne infiserer blant annet maur. I Costa Rica har man forsket på dette, og ser at maur som er smittet av denne soppen, oppfører seg etter dens ønske. Soppens ønske? Som alt annet i naturen er det å spre seg så mye som mulig. Den vokser derfor ut av hodet på mauren og får form av en slags klubbe som til slutt sprenger, slik at sporene spres.
Det viser seg at det som skjer med disse infiserte maurene i Costa Rica, er at soppen tar kontroll over hjernen deres når den er klar til å sprenge. Den får mauren til å klatre opp i terrenget over de andre maurene, for eksempel i et tre. Og når soppen sprenger, så sprer sporene seg dermed så bredt som mulig.
Det er akkurat som når zombiene på Playstation prøver å få alle andre til å bli zombier. De følger også bare naturens instinkter.
Men kan denne zombiesoppen infisere mennesker, slik den faktisk gjør i den kritikerroste HBO-serien «The Last of Us»? Teoretisk sett ja, sa den norske insektforskeren Gunnar Kvifte da han ble spurt om dette for et par år siden av NRK. Lignende parasitter har infisert mennesker. De har da utviklet det som kalles toxoplasma, og forskning tyder på at mennesker som får dette, blir litt gale. De tar større sjanser og havner oftere i trafikkulykker enn andre.
Hvordan skal du forholde deg?
Men over til det viktigste her. Hvis zombiene kommer? Hva gjør vi da? Forfatteren Max Brooks er mest kjent for romanen «World War Z» (2006), om menneskenes kamp mot de levende døde, men han har også skrevet manualen «The Zombie Survival Guide» (2003). I motsetning til den nevnte beredskapsbrosjyren som er sendt ut til alle norske hjem, så er boken hans full av tips og triks til hvordan man kan takle dette scenarioet.
For eksempel skriver han: «Du bør ha mange ørepropper tilgjengelig og bruke dem ofte». De konstant klagende lydene zombiene gir fra seg dag og natt, er nemlig en form for psykologisk krigføring, en lydtortur som faktisk vil drive deg til vanvidd. Du må også sørge for å trene og holde deg i form, for å være klar til å slåss. Men apropos lyd, så må du sørge for å være stille når du trener. Ingen benkpress-grynting. For da kan de høre deg. Tren helst i kjelleren for sikkerhets skyld.
Våpen er selvsagt viktig. «Historien har vist at et godt trent individ kun utstyrt med en stein har bedre sjanse til å overleve enn en grønnskolling med et supervåpen», heter det i guiden. Nevekamp bør for all del unngås. Siden zombier er trege, er det uansett enklere bare å løpe. Men nærkontakt vil oppstå, og derfor er det viktig at du alltid har et håndvåpen på deg. Motorsag kan være kjekt, og bare lyden den lager, kan gjøre at du føler deg modig nok til å takle zombiene.
Men den veier også veldig mye, så du bruker masse energi på å drasse den med deg. Hammer eller kubein kan være vel så bra.
Hvis du skulle finne et redskap du tenker at egner seg som håndvåpen, så må du først stille deg noen spørsmål, påpeker Brooks. Er det lett å håndtere? Lett å bære med seg? Og viktigst av alt: Kan det knuse skallen på en zombie med ett slag?
Hva med psykisk helse?
«I kriser er det normalt å oppleve bekymring, negative tanker, dårlig søvn, uro og andre sterke følelser», står det i brosjyren til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hvordan tar man da vare på sin psykiske helse når råtne og smittsomme zombier lusker rundt husveggene?
I «Resident Evil»-spillene ga planten Green Herb deg energi og liv. Kan noe sånt være til nytte under en ekte zombie-apokalypse også? Å sette seg ned og røyke grønne urter bidrar neppe med noe annet enn litt virkelighetsflukt. Men samtidig skal man ikke kimse av det. For det er faktisk viktig med litt adspredelse når man er på flukt fra zombier.
«Rekreasjon er viktig», påpeker eksperten Brooks. For du må holde psyken din i form også. Kjedsomhet kan i det lange løp nemlig føre til «paranoia, vrangforestillinger og en følelse av håpløshet». Derfor er kultur og underholdning veldig viktig under en krise.
Men ikke spill dataspill, advarer Brooks, for de lager altfor mye lyd.
Kilder: Nrk.no, Smithsonian Magazine, boken «The Zombie Survival Guide» (2003)