• «One way», Oslo. Foto: Eva Brodtkorb

Tilbake til tilfeldighetene

Tilbake til tilfeldighetene

I en tid der KI, fotofiltre og endeløse bildefeeder har gjort både fotografer og publikum lei av det perfekte, vokser nå interessen for gatefotografi. Sjangeren bygger på tilfeldigheter og byr på både tilstedeværelse og adrenalin.

Fra utgave: 4 / april 2026

En kald vind finner veien inn mellom de ruvende byggene i Oslos arkitektoniske koldtbord, Bjørvika. Byfolk pulserer tilfeldig forbi. Turister med Operaen i ryggen og Munchmuseet i blikket, fjordbybeboere på vei hjem etter avsluttet arbeidsdag, venner på skravletur som nyter vårsolen. På et nøye utvalgt gatehjørne står et menneske helt i ro og observerer, med pekefingeren klar på avtrekkeren.

Fotografen er i en slags meditativ tilstand. Hun aner ikke når eller hvorvidt noe vil oppstå som er verdt å dokumentere. Likevel er hun nødt til å være fullt og helt til stede for å fange det hun tålmodig venter på.

Fakta

Gatefotografi – en sjanger uten fast form

> Gatefotografi – streetfotografi – har aldri vært én samlet bevegelse, men har vokst frem parallelt i flere storbyer uten manifest eller felles estetikk.

> Sjangeren har tradisjonelt befunnet seg i randsonen mellom kunst, dokumentar og journalistikk, og først de siste tiårene har den fått større institusjonell oppmerksomhet.

> I Paris tidlig på 1900-tallet dokumenterte Eugène Atget byrom før moderniseringen, mens Henri Cartier-Bresson (1908–2004) senere formulerte ideen om «det avgjørende øyeblikk».

> Etter andre verdenskrig fikk sjangeren et mer energisk og fragmentert uttrykk i New York, gjennom fotografer som Helen Levitt, Garry Winogrand og Joel Meyerowitz.

> Franske Robert Doisneau (1912–1994) tok ikoniske bilder fra Paris, og i London utviklet gatefotografiet et mer sosialt og ofte humoristisk uttrykk, blant annet gjennom Martin Parr (1952–2025).

 

I en verden der vi oversvømmes av film og foto, og der oppmerksomheten vår nærmest er tømt, er det neppe meditasjon vi først forbinder med fotografering. Ifølge gatefotograf og medgründer av Oslo Street Photography Collective (Oslo SPC), Eva Brodtkorb, ligger det likevel en for mange uoppdaget mulighet i lommen vår. Mobiltelefonen, den lille, tyranniske følgesvennen, kan brukes til noe så radikalt som oppmerksomhet og observasjon av nuet.

Ii tillegg til ro og konsentrasjon er det også, ifølge fotografen, adrenalin å hente i den stadig mer populære aktiviteten gatefotografering. Følelsen når det tilfeldige øyeblikket oppstår, og det uventede bildet sitter, er intet mindre enn et skikkelig rush, forteller Brodtkorb.

– Når alt klaffer, og jeg ser motivet rett etterpå, er det som et stille, men kraftfullt ‘YES!’, som går gjennom hele kroppen.

 

Hvem du er påvirker hva du ser

Med røtter helt tilbake til de første bærbare kameraene på slutten av 1800-tallets Paris har gatefotografiet som sjanger stort sett eksistert i randsonen av de etablerte kunsttradisjonene. Uten tydelige skoler eller faste institusjoner kan dens utvikling spores i takt med storbyene: fra tidlige dokumentasjoner av gater og mennesker til mer fragmenterte og personlige uttrykk.

At kunstformen de siste årene i økende grad har fått plass i den kollektive bevisstheten, både blant hobbyfotografer og i kunstfeltet, er noe Brodtkorb gleder seg over. Økt tilgang på kameraer, større synlighet gjennom sosiale medier og en voksende metthet overfor det kunstig perfeksjonerte kan ha bidratt til utviklingen, sier hun. Fotografen påpeker videre hvordan det at stadig flere kvinner nå tar plass, i det som lenge var en mannsdominert sjanger, bidrar til å utvide både uttrykk og perspektiver.

– Hvem du er og erfaringene dine påvirker hva du ser, og med flere kvinner har streetfotografiet blir bredere, mer inkluderende og muligens mer empatisk.

 

Fotografiikon Henri Cartier-Bresson avbildet i Brooklyn i 1946 (øverst). Hans øyeblikksobservasjoner er blant verdens mest kjente fotografier. Nederst er et av hans kjente blinkskudd stilt ut i Centre Pompidou i 2014. Foto: Genevieve Naylor og Pierre Suu/Corbis via Getty Images

 

«Only Human: Photographs» Martin Parrs blikk på en overfylt strand var blant motivene da fotografens bilder var utstilt på National Portrait Gallery i London i mars 2019. Foto: Tolga Akmen/AFP/NTB

 

Åpnet en ny vei

Selv oppdaget Brodtkorb gatefotograferingen litt ved en tilfeldighet, etter flere år hvor kameraet var lagt på hyllen. Med utdanning fra Norsk Fotofagskole i bagasjen førte en overdose av bryllupsfotografering og portretter til at hun mistet både gnist og motivasjon. Men da hun ble spurt om å ta del i en utstilling i hjembyen Farsund, fikk hun plutselig lyst til å skildre Oslo som sin nye hjemby.

– Jeg tenkte først ikke på at dette var streetfoto, jeg bare likte det. Etter hvert begynte jeg å følge noen streetfotokontoer i sosiale medier, og da åpnet det seg en ny vei fremover for meg, forteller hun.

I dag er Brodtkorb blant Norges mest aktive kvinnelige gatefotografer og driver blant annet nettgalleriet Streetianity sammen med ektefellen som også er gatefotograf. Begge er også aktive planleggere av Oslo Street Photo Festival, en av Skandinavias største streetfotofestivaler, som arrangeres i juni for tredje år på rad.

Fakta

Råd til nye gatefotografer

> Lær deg å forutse. Streetfoto handler ikke bare om flaks, men også om evnen til å lese situasjoner og bevegelser i omgivelsene rundt deg.

> Gi det tid. Mange øyeblikk forsvinner, andre lar vente på seg. Tålmodighet er en like viktig del av arbeidet som teknikk.

> Vær raus med deg selv. Å fotografere fremmede kan føles ubehagelig i starten. Det er helt normalt. Samtidig må hver fotograf finne sitt eget etiske kompass i møte med det offentlige rommet.

> La deg overraske. Du kan gå ut med en idé om hva du vil fotografere, men vær åpen for å slippe den. Ofte er det nettopp da bildene oppstår.

> Finn din egen vei. Sjangeren rommer mange uttrykk og har få faste regler.

> Øv på å se – også uten kamera. Å observere bylivet og omgivelsene rundt deg, med eller uten kamera, skjerper blikket over tid.

Kilde: Eva Brodtkorb

 

At interessen for gatefoto øker, er noe Brodtkorb også har merket seg gjennom arbeidet i Oslo SPC. Hun forteller hvordan kollektivets fotowalks i Oslos gater har vist seg å være spesielt populære. Fototurene er åpne både for erfarne fotografer og nybegynnere, og arrangeres i ulike former gjennom året. Blant annet gjennomføres en årlig fotowalk med engangs-kamera, der deltagerne får prøve en mer analog tilnærming.

– Vi har virkelig hatt folk i alle aldre, kjønn og med svært ulike bakgrunner, og det har vært utrolig god stemning. Det har også kommet mange morsomme og spennende bilder ut av det, forteller hun.

 

En lavterskelhobby

Brodtkorb peker på tilgjengeligheten som en viktig forklaring på den økende interessen.

– Streetfoto er en lavterskelhobby, der det viktigste er å komme seg ut med det kameraet du har tilgjengelig. Du trenger ikke engang å være i en storby. Det miljøet du er i, enten det er et lite tettsted eller et møtepunkt, er mer enn nok.

Det eneste kravet, understreker hun, er at øyeblikket må oppstå der og da, og romme menneskelig tilstedeværelse.

– Det kan være mennesker direkte i bildet, eller detaljer som bærer spor av mennesker. Du kan bruke alvor eller humor og eksperimentere med vinkler, detaljer og perspektiver.

Selv er Brodtkorb særlig glad i skygger og farger, og sier hun jobber minimalistisk og med tydelig komposisjon. Ofte er det kun én person i bildene hennes.

– Jeg synes historien blir tydeligere når det ikke skjer for mye. Less is more, helt enkelt.

 

«Books and politics», Farsund. Foto: Eva Brodtkorb

 

«Companions», Ålesund. Foto: Eva Brodtkorb

 

«When brunch meets rush hour», Oslo. Foto: Eva Brodtkorb

 

«Feet up», Oslo. Foto: Eva Brodtkorb

 

Eva Brodtkorb kan du tidvis observere i Bjørvikas gater med kameraet i hendene, på Instagram som @evabrodtkorb_photography og på nettgalleriet Streetanity.com