Dersom «to karmenn blander seg med hverandre», skulle det straffes med fredløshet, sa kristenretten i Gulatingsloven. Martin Luther anså homofili som djevelsk, og kong Christian 5. innførte dødsstraff i 1687.

Fordømmelsen var religiøs frem til psykologien laget diagnoser på 1800-tallet. Homoseksualitet forble kriminelt frem til 1972 og en diagnose til 1982.

Men hvilke ord skal vi bruke for å beskrive dette fenomenet? Ordet homofobi ble først innført av den amerikanske psykologen George Weinberg på 1960-tallet.

– Problematisk begrep

– Det er et begrep jeg ikke har brukt noe særlig, for jeg synes det har vært litt problematisk, sier Hans Wiggo Kristiansen, sosialantropolog og førsteamanuensis ved Oslo Met.

– Det ble brukt av den skeive bevegelsen for å demonstrere at det ikke var det å være homofil som var en «sykdom», men homofobi som var å anse som en diagnose som man klistret på motstanderen. Det var et fornuftig og lurt grep, men jeg tror ikke egentlig at det er riktig.

Hans Wiggo Kristiansen, sosialantropolog og førsteamanuensis ved Oslo Met

I forskningen har Kristiansen intervjuet eldre om livet som homofil i Norge mellom 1920 og 1970. I både by og bygd fant han et mer nyansert bilde enn forventet.

– Det var en diskresjonskultur på 1940-, -50- og -60-tallet som var veldig annerledes enn i dag. Det var akseptert ikke å stå frem, ingen prinsipp om å komme ut av skapet. Det å leve en type dobbeltliv var egentlig sånn det skulle være.

Men diskresjonen innebar også en grense?

– Det er klart, det kunne skje fæle ting med dem som ble avslørt. De kunne bli utsatt for pengeutpressing, eller de kunne miste jobben og anseelsen, den type ting. Men det som var mest plagsomt, var heteronormativiteten og presset om å gifte seg med en av et annet kjønn. Av de mennene jeg intervjuet, hadde omtrent en tredjedel vært gift med kvinner, sier Kristiansen.

Hvordan forholdt kirken seg til homofile?

– Frem til 1950-tallet var kirken stort sett taus om homoseksualitet. Det ble tatt for gitt at det var syndig og galt. Det var først etter bispemøtet i 1954 at homoseksualitet ble fremstilt som en fare av verdensdimensjoner. Mye av seksualitetsfiendtligheten har et religiøst opphav, men noen jeg snakket med, fortalte også om mye seksuell praksis mellom menn i religiøse miljøer. Det ble ikke snakket om, men det skjedde.

Moderne kontroll

Kristiansens forskning på forholdene i flere land viser en større, historisk endring.

– I løpet av de siste 150 årene har man gått fra å tenke om homofili som syndige handlinger, til at man vurderer det i lys av mennesketyper. Men en sånn type fantes kanskje ikke i middelalderen eller Romerriket. ’Homonegativitet’ er mer dekkende for den negative sosiale kontrollen.

Religionshistoriker, forfatter og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Dag Øistein Endsjø, sier seg enig.

– Den generelle negativiteten i dag er nokså ny. Tilbake i tid var den ikke til stede. Det har vært en motstand mot visse handlinger, i all hovedsak mot sex mellom menn. Det er knyttet til opprettholdelse av den aksepterte mannsrollen. Det handlet om penetrering og kjønnsroller.

Et slags hierarki?

– I høyeste grad, og mannen skal være aktiv. Det er ikke et ideal å være en maskulin kvinne, men det er bedre enn å være en feminin og passiv mann. Men motstanden mot legningen er en nyere forståelse, sier Endsjø.

Religionene beskriver denne motstanden som noe opprinnelig, og dette kan føre til en større påvirkning på samfunnet, mener han.

– Hvis man kontrollerer menneskers sexliv, så kontrollerer man folks liv, sier Endsjø, som mener en slik kontroll i all hovedsak har religiøse røtter.

– I Nederland på 1700-tallet var det massehenrettelser av menn som hadde sex med menn. Det gamle testamente forbyr analsex mellom menn, men sier ingenting om sex mellom kvinner. I både islam og kristendom knyttes dette ofte til historien om Sodoma og Gomorra. Men den handler egentlig ikke om sex mellom menn i det hele tatt, men om voldtekt og brudd på gjestfrihet.

Likevel har fortellingen fra første mosebok blitt tolket som Guds forbannelse over homoseksuelle.

Eksportvare?

Fordømmelsen av sex mellom menn ble sentral i kirken gjennom middelalderen og vedvarte til moderne tid.

– Når folk ikke oppfører seg som de skal, bryter de med det guddommelige. Og om samfunnet tillater dette, kan den guddommelige straffen ramme hele samfunnet, sier religionshistorikeren.

Av mer enn 60 land som forbyr homofili, har 11–12 land dødsstraff nedfelt i lovverket med ulik grad av praktisering. Samtlige er påvirket av islam eller kristen kolonisering.

– Dette ser man i en del afrikanske land, der evangelikale samfunn har vært aktive for å innføre hardere straffer. For eksempel er de nye drakoniske lovene i Uganda direkte påvirket av amerikanske kirkesamfunn, sier Endsjø.

Han mener å se et historisk mønster.

– I mange samfunn ser man at fordommene har økt med vestlig innflytelse. Særlig har britisk lovgivning vært avgjørende, for eksempel i India, der loven som forbød sex mellom menn førte til at den opprinnelig så homovennlige hinduismen til dels ble svært homofob.

Er homofobi en kristen-muslimsk eksportvare?

– Ja, det er det. Samtidig må man være klar over at man i dag finner stor grad av LHBT-aksept i alle religioner. Ingen av de store religionene har noe helhetlig syn på dette, sier Endsjø.

Ifølge Hans Wiggo Kristiansen er homofili igjen blitt en sentral politisk symbolsak.

– Utviklingen går i bølger, og det har mye å si hvordan det brukes politisk. Moralske entreprenører spiller på homoseksualitet som en markør, sier sosialantropologen som mener dette bygger på en sosial frykt.

– Grensen mellom kvinne og mann er for mange en fundamental kulturell kategori, som samfunnet ønsker å beskytte. Det har å gjøre med en nervøsitet og angst for at alt kan falle sammen hvis man ikke opprettholder disse kategoriene, sier Kristiansen.

– Dette handler i stor grad om historiske former for undertrykkelse som lever videre.