De fleste land i verden, inkludert Norge, opererer med såkalt jus sanguinis – prinsippet om at stats­borgerskap bestemmes av foreldrenes pass. Den andre varianten, jus soli, gir statsborgerskap til enhver som er født på et lands territorium.

Frankrike har en blanding: Du får fransk statsborgerskap dersom én av foreldrene dine har det, men du kan også søke dersom du er født i Frankrike av ikke-franske foreldre, på visse vilkår knyttet til alder og botid. Deres jus soli er dermed ikke absolutt, slik den er i USA – til innbitt motstand fra president Donald Trump.

6. februar ble det flertall i den franske nasjonalforsamlingen for å gjøre en territoriumsspesifikk innstramming i reglene. I den lille øygruppen Mayotte, et fransk oversjøisk departement som ligger mellom Madagaskar og Mosambik i Det indiske hav, har barn til nå kunnet få fransk statsborgerskap dersom en av foreldrene har hatt lovlig opphold i minst tre måneder før fødsel. Nå kreves det at begge foreldre har hatt lovlig opphold i minst ett år.

Ødeleggelser og papirløse

Den kontroversielle beslutningen var foranledningen til at justisminister (og forhenværende innenriksminister) Gérald Darmanin fra president Emmanuel Macrons parti Renaissance stilte spørsmål ved om ikke jus soli burde fjernes fra grunnloven.

Mayotte har den siste tiden opplevd det som omtales som en masseinnvandring fra Komorene. (Darmanin har for øvrig pekt på at myndighetene må hanskes med lignende situasjon i det oversjøiske departementet Fransk Guyana, som ligger ved den karibiske kysten av Sør-Amerika).

Geografisk er Mayotte en del av den enda fattigere afrikanske nabostaten, men da resten av Komorene erklærte sin uavhengighet fra Frankrike i 1975, ønsket Mayotte å forbli fransk. Ifølge en artikkel i The New York Times i desember er omtrent en tredjedel av de rundt 320 000 innbyggerne på Mayotte nå papirløse innvandrere. Den lokale motstanden mot deres ulovlige ankomst er stor – såpass at over 300 innvandrere måtte evakueres til det franske fastlandet i fjor.

Å komme til fransk territorium har på ingen måte medført noen luksus for de tilreisende komorianerne. Mayotte er det fattigste av Frankrikes departementer og ble i desember dessuten hardt rammet av syklonen Chidos store ødeleggelser.

Polariserende språkbruk

François Bayrou, som leder sentrumspartiet Mouvement démocrate (MoDem) og ble utnevnt til statsminister av Macron i desember, oppfordrer til at debatten rundt franskhet, plikter og rettigheter – som han mener har «fermentert» i årevis – må tas. Nylig har han fått sterk kritikk fra opposisjonen for en retorikk lånt fra ytre høyre.

«Utenlandske bidrag er positive for folk, så lenge de forblir proporsjonale», sa han i et TV-intervju med den franske nyhetskanalen LCI 27. januar. Han fremholdt at Frankrike snart ikke vil være til å kjenne igjen, fordi landet utsettes for en submersion migratoire («innvandringsoversvømmelse»).

Uttalelsene ble bejublet av det høyrepopulistiske partiet Nasjonal Samling, mens Sosialistpartiet kaller dem «skamfulle» og understreker at jus soli er en grunnleggende rettighet de vil kjempe for.

«Frankrike har lenge ønsket flyktninger og migranter velkommen. Men økningen i antall asylsøkere, mangel på rimelig innkvartering og en levekostnadskrise har fyrt opp sosiale spenninger», skriver avisen Le Monde i februar.

Ifølge tall fra det franske nasjonale instituttet for statistikk og økonomiske studier (INSEE) i 2023 er ca. 2,5 millioner av landets 68 millioner innbyggere naturaliserte innvandrere og 4,8 millioner innvandrere med utenlandsk nasjonalitet.

Presidentvalget i 2027, eller eventuelt en folkeavstemning, vil gi nærmere svar på hvordan den franske befolkningen ønsker å definere «franskhet».