Tiden er forbi da skuespillere som har nådd pensjonsalderen, enten blir avspist med roller som godslige besteforeldre eller Alzheimer-pasienter. Noen av de kuleste karakterene på TV akkurat nå er i 70- og 80-årene. Dette speiler et nytt syn på hva det vil si å være senior, skal vi tro bransjefolk i Hollywood.

– Jeg føler at aldersdiskrimineringen i Hollywood er i ferd med å avta litt. Se på meg, jeg har jo akkurat hatt hovedrollen i to filmer! sier June Squibb (95).

Aftenposten Innsikt treffer skuespillerveteranen under Toronto Filmfestival. Her er hun på plass for å promotere dramaet «Eleanor The Great», hvor hun spiller tittelrollen. Filmen handler om en eldre dame som sliter med å finne fotfeste etter at bestevenninnen dør fra henne. Dramakomedien er regissert av Scarlett Johansson og hadde USA-premiere i september.

Ifølge Variety kan det muligens vanke en Oscar-nominasjon til neste år for Squibb. 95-åringen opplever en ny vår som skuespiller. I fjor gjorde hun stor suksess med indie-filmen «Thelma», og hun skal snart i gang med et nytt teaterstykke. Squibb får også stadig henvendelser fra Hollywood-regissører og produsenter som har nye prosjekter på gang.

– Det er fantastisk å oppleve å være etterspurt i min alder, stråler hun.

Skuespilleren blir heller ikke avspist med kjedelige bestemorsroller. I både «Eleanor» og «Thelma» spiller Squibb handlekraftige damer med bein i nesa.

– Jeg takker ja til prosjekter som interesserer meg, og er heldig som har fått flere slike tilbud, forteller hun.

Squibb er ikke den eneste senioren i Hollywood som opplever at valgmulighetene er blitt større. De siste årene har Hollywood gitt grønt lys for et ras av produksjoner som kretser rundt eldre karakterer godt over pensjonsalderen.

Farvel, bestefar, og hallo, hemmelige agent!

Det er riktignok ikke noe nytt at gråhårede karakterer dukker opp på kinolerretet eller TV-skjermen. Vi er vant til å se eldre mennesker i alt fra komiserier til påkostede dramaproduksjoner. Det er likevel en endring på gang. Fortidens film- og serieskapere hadde en tendens til å portrettere eldre relativt unyansert og bygget opp under myter om at senior-er er satte, triste eller kjedelige.

Iblant dukket det opp unntak i popkulturen, for eksempel «Panter Tanter» («The Golden Girls»), men langt oftere var eldre karakterer strikkende bestemødre, Alzheimer-pasienter eller gamle grinebitere som drev sine nærmeste til vanvidd.

Andre seiglivede arketyper var gamlingen som ligger i sykesengen og venter på døden, eller den fordomsfulle og erkekonservative senioren, som gjorde livet surt for en moderne og progressiv rollefigur. Den vise oldingen som veileder en yngre hovedperson (tenk Gandalf i «Ringenes herre», Mr. Miyagi i «Karate Kid» eller Albus Humlesnurr i «Harry Potter»), er en annen gjenganger.

Dagens film- og TV-produsenter har derimot begynt å bevege seg bort fra disse stereotype fremstillingene av alderdom. Nye, fiktive senior-karakterer kjennetegnes ved at de er vitale, fulle av eventyrlyst og klare for å få så mye ut av livets høst som mulig.

Den kritikerroste Netflix-serien «A Man on the Inside» er et eksempel. I dette dramaet spiller Ted Danson (77) en deprimert enkemann, som får en ny giv etter at han takker ja til å være undercoveragent på et eldresenter. Plottet høres kanskje usannsynlig ut, men serien er faktisk basert på en sann historie. For Danson var det likevel ikke mysteriet, men muligheten til å vise alderdom på en ny og annerledes måte som engasjerte. Serien er full av eldre skuespillere, som på hvert sitt vis skildrer ulike aspekter av livets siste kapitler.

– Aldring er noe vi sjelden snakker om, særlig i USA. Jeg satte pris på at denne serien viser frem at ja, det å bli eldre innebærer en del smerte, ubehag og sorg, men også glede. Det finnes enormt mye mening og moro i å holde seg aktiv, uansett alder, og denne historien er en oppfordring til ikke å legge inn årene før du må. Som 77-åring var det et meningsfylt budskap å dele med verden, sier han til Aftenposten Innsikt på videolink.

Sesong 2 har premiere 20. november. Serieskaper Michael Schur, som også har stått bak serier som «Parks and Recreation» og «The Good Place», mener Hollywood har begynt å forstå at det er mange seniorer der ute som ikke kjenner seg igjen i den tradisjonelle måten å skildre pensjonisttilværelsen på.

– Det kan absolutt virke som vi er blitt flinkere til å tenke bredere rundt hva det vil si å bli eldre, sier han.

Schur mener det er en naturlig utvikling.

– Vi jobber og lever lenger, så eldre mennesker deltar i samfunnet på en måte nå som de ikke gjorde tidligere. Det skulle bare mangle at vi i underholdningsbransjen ikke lager innhold som speiler det, sier han.

Strømming banet vei

At Hollywood skildrer eldre som mer relevante og livsbejaende individer, skyldes likevel ikke bare at dagens eldre er en vital og aktiv generasjon. Trenden er også delvis et resultat av strømmetjenestenes inntog. I motsetning til reklamefinansierte kanaler, som har hatt en tendens til å rette seg mot målgruppen 18–40 år, har disse plattformene behov for å tilby innhold for alle. På den måten sørger de for at seere på tvers av målgrupper vil abonnere.

Det har vært godt nytt for seniorer. I 2015 lanserte Netflix dramakomedien «Grace and Frankie» med Jane Fonda og Lily Tomlin i hovedrollene. På den tiden var de begge godt over 70 år. Serien ble en hit, som strakte seg over syv sesonger.

Netflix fulgte opp med kritikerroste «The Kominsky Method» i 2018, med den da 73 år gamle Michael Douglas i hovedrollen. Serien ble laget i tre sesonger frem til 2021.

Konkurrerende strømmetjenester begynte å forstå at det var et gråhåret marked der ute de hadde oversett, og begynte å produsere sine egne seniororienterte dramakomedier. I 2021 lanserte Disney+ «Only Murders in the Building». Her løser Steve Martin (80) og Martin Short (75) mordmysterier med en yngre nabo spilt av Selena Gomez (33). Serien ble en umiddelbar hit og er så langt blitt nominert til 56 Emmy-priser og har vunnet syv ganger.

En annen serie som har klippekort på den prestisjetunge Emmy-prisutdelingen, er HBO Max-serien «Hacks» (62 nominasjoner og 12 priser så langt). Dramaet handler om Deborah Vance, en aldrende, standup-legende (Jean Smart), som begynner å samarbeide med en ung komiker. Serien har fått ros for å skildre kulturkræsj mellom generasjoner, men også hva det innebærer å bli eldre.

Her er det mange tankevekkende beskrivelser av hvor hjerteløst storsamfunnet kan behandle kvinner de anser som utgått på dato. Ikke for det, Deborah er kanskje en av de mest ambisiøse, målrettede og sterke kvinneskikkelsene på TV akkurat nå. Smart (73) som spiller henne, synes likevel det er kleint å være et slags forbilde for eldre.

– Men det er også en takknemlig oppgave å spille en karakter som minner seerne på at eldre mennesker har akkurat samme drømmer og håp som folk i 30-årene. De er også like lidenskapelige. Det er vi ikke vant til å se på TV og film, og jeg er glad for at vi bidrar til å endre på det, sier Smart da vi treffer henne i Los Angeles.

Fortsett å drømme!

Serieskaperne bak «Hacks» legger heller ikke skjul på at noe av målet med serien er å få publikum til å se på eldre mennesker i et nytt lys.

– Seniorer kan også være kule, morsomme og sexy. Denne siste sesongen av «Hacks» er i tillegg en påminnelse om at du ikke trenger å slutte å ha mål og ambisjoner, selv om du har nådd en viss alder. Det er så trist at mange ser ut til å tro det, sier manusforfatter Jen Statsky.

Hun får støtte av kollega og co-showrunner Lucia Aniello.

– Jeg synes også det er fantastisk å skildre at Deborah, til tross for sin alder, fortsetter å lære og utvikle seg. Folk som aldri slutter å være nysgjerrige eller tilegne seg kunnskap, lever et rikere liv. Det er noe vi ønsker å få frem, sier hun.

«Hacks», «A Man on the Inside» og «Only Murders in the Building» bruker mye humor for å få frem sine budskap og engasjere seere. Det er likevel flere mørke dramaer der ute som også kretser rundt eldre. De viser frem dystrere sider av boomer-generasjonen.

I Rolling Stone-artikkelen «Stand Down, Youngs. Old People Are Taking Over TV» bemerker journalist Alan Sepinwall at en hit-serie som «Succession» for eksempel skildrer hvordan aldrende patriarker nekter å gi slipp på makten og er lite interessert i å la yngre krefter slippe til. Parallellen til dagens politiske situasjon i USA, hvor majoriteten av makten ligger hos eldre, hvite menn, er påtagelig.

– Det er en problemstilling flere seere kan kjenne seg igjen i, også de som ikke er arvinger til et medieimperium, skrev Sepinwall.

Eldre, hvite menn har i det hele tatt en tendens til å bli portrettert som skurker for tiden. Serier som «The Handmaid’s Tale» og «The White Lotus» er to andre eksempler på dramaer der tilårskomne hvite menn dukker opp som antagonister. Likevel, i det store og det hele foregår det en aldershylling i Hollywood akkurat nå.

I september var Helen Mirren (80) på coveret av People Magazine hvor overskriften var «Hot Dame!». Hun opplever for tiden stor suksess med den nye Netflix-filmen «The Thursday Murder Club». Isabella Rossellini (73) er fortsatt ambassadør for sminkemerket Lancôme, Jane Fonda (87) figurerte på forsiden av Vouge i fjor og er fremdeles en av de mest toneangivende politiske aktivistene i Hollywood.

Nye dating-realitykonsepter som «Golden Bachelor» og «Later Daters», hvor eldre jakter på kjærligheten, er også blitt enorme seersuksesser.

Regissører som Steven Spielberg (78) og Ridley Scott (87) får heller ikke beskjed om å pensjonere seg av storsamfunnet. I stedet hylles de for hvordan de fortsetter å sette preg på populærkulturen med storfilmer som «The Fabelmans» eller «Gladiator 2».

Det spås også at skuespillere som Delroy Lindo (72) fra «Sinners», Akira Emoto (76) fra «Rental Family», «Knives Out»-stjernen Glenn Close (78) og 74 år gamle Stellan Skarsgård i «Affeksjonsverdi» har gode Oscar-sjanser når nominasjonene offentliggjøres i januar.

Om June Squibb vil sikre sin andre nominasjon (hun fikk sin første i 2012 for «Nebraska»), gjenstår også å se. I mellomtiden nyter 95-åringen tilværelsen som ettertraktet Hollywood-skuespiller.

– Så lenge filmskapere og produsenter kan ta meg som jeg er, og tilgi at jeg er litt dårligere til bens og trenger å sitte litt mer under opptak, så kommer jeg til å fortsette å jobbe. Jeg har det utrolig gøy.