En gang ble jeg bitt av et merkelig insekt i Italia. Bittet hovnet opp. Det var langt til bilen, og jeg ble nervøs.

Heldigvis var min italienske venn til stede, og han visste råd. Han ba meg stikke en finger inn i øret.

Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det?

Jeg skulle visst grave ut litt ørevoks. Jeg gjorde som han ba om, men siden jeg hadde renset ørene dagen før, var det ingen voks å oppdrive der inne. Dermed stakk han en finger dypt inn i sitt eget øre og gravde frem en liten klump.

Han strakk hånden mot meg og ba meg om å spise det. Han forsikret meg om at dette var visdom nedarvet gjennom utallige generasjoner i familien hans. Helt fra romerne.

Jeg kikket nølende ned på den gulbrune ørevoksen ...

Støt fra skate

Kvakksalveriets historie er lang, og vi kan begynne nettopp hos romerne. Den romerske naturforskeren og forfatteren Plinius den eldre skrev det som går for å være verdens første leksikon. Dette inneholdt alt fra en matematisk oversikt over universet til fakta om botanikk og landbruk.

Et av kapitlene i leksikonets medisinske del het nettopp «oppskrifter basert på voks fra menneskets øre». Ørevoks, hadde Plinius hørt, var den kjappe løsningen mot en rekke bitt. Eventuelt kunne du innta en oppmalt mennesketann.

Om han mente du da skulle trekke ut din egen fortann og begynne å male denne til pulver, eller om mel av jeksler var en vanlig del av førstehjelpsskrinet man hadde med seg i tursekken på den tiden, det er vi historikere usikre på.

Hos de mest alternativorienterte blant oss i dag så finnes det gravide damer som velger aldri å gå til en eneste kontroll under svangerskapet. De føder også hjemme helt uten jordmor til stede.

Siden de allerede er åpne for å tenke utenfor boksen, så finnes det forslag i leksikonet til Plinius til hva de kan gjøre dersom de skulle oppleve en trang fødsel: Fang en elektrisk skate i sjøen, ta den med hjem og kjør et støt rett i navlen på dama. Og hvis smertene skulle bli for store og man lengter etter epidural: Grisemøkkpulver rørt ut i vann er visst bra som smertestillende for fødende.

Sjøvannsdrikking

Listen over ting som i dag fremstår som sprø medisinske påfunn, er lang. Men noen av disse tingene var i sin tid ansett for å være det en lege i dag ville kalt best practice. Altså det beste rådet man har.

Saltvann ble for eksempel sett på som en kur mot det meste på 1700-tallet i England. I 1752 skrev lege Richard Russell en bok med tittelen «A Dissertation on the Use of Sea-Water in the Diseases of the Glands». Hans resept mot alt fra hudsykdommer og revmatisme til gonoré og brokk besto hovedsakelig av bading i kjølig hav og ikke minst drikking av det samme vannet.

I journalene hans kan man lese: «Denne kvelden drakk pasienten en halvliter med sjøvann før han gikk til sengs (...) Etter fire bad føler han seg nå mye bedre (...) Jeg anbefalte ham å droppe medisinene og heretter stole på sjøvannet.»

Radioaktiv skjønnhet

Kunne du tenkt deg å bruke en leppestift som ga de mest skinnende leppene verden har sett? Når amerikanerne bruker fraser som «you’re radiating», eller «du stråler» på norsk, så kommer det fra det faktum at folk tidlig på 1900-tallet brukte radioaktive skjønnhetsprodukter. Så stor tiltro hadde folk til radioaktive stoffer at selve ordet radium ble brukt for å beskrive noe som er skikkelig bra. I USA ble det reklamert for«radium silkeundertøy», uten at trusene faktisk inneholdt radioaktive stoffer.

Men dersom du tok en langweekend på et radium-spa, så kunne du bade i radioaktivt vann. Hadde du ikke råd til det, kunne du kjøpe deg en såkalt Revigator. Da kunne du lage radioaktivt vann hjemme.

Dette var en krukke som var fôret med radioaktive stoffer som du selv fylte vann på om kvelden, og morgenen etter hadde du verdens sunneste vann. Det skulle fungere mot både luft i magen og demens.

Da Marie Curie og flere andre som hadde holdt mye på med slike stoffer, plutselig begynte å dø som fluer, så skjønte man at dette kanskje kunne være litt farlig.

Skjebnen til den amerikanske golfspilleren Eben Byers ble også en oppvekker for mange. Han hadde vært storforbruker av Radithor, en liten flaske med radioaktivt vann som skulle hjelpe mot alt mulig. Den ble markedsført som «en kur for de levende døde» og som «flytende solskinn». Men da Byers bokstavelig talt fikk hakeslipp – han mistet kjeven – så var det ingen som ville kjøpe det lenger.

Urin-terapi

For litt siden fant jeg en bok på et antikvariat, «Urine Therapy – Nature’s Elixir for Good Health». Den lover at løsningen på alt fra kviser og hårtap til astma og migrene, er å finne i urin.

Kreativ bruk av urin kan vi faktisk spore flere tusen år tilbake i tid. For Plinius den eldre og romerne var det et vidundermiddel. Det var en viktig ingrediens i tannkrem, og portugisisk urin ble sagt å være ekstra effektivt for å få hvitere tenner. Urin ble også brukt til klesvask, og akkurat det fungerte faktisk.

Til dere som måtte lure: Jeg spiste ikke ørevoksen til min venn. Men ørevoksen hans hadde jo en effekt likevel. For jeg fikk jo tross alt tankene over på noe annet en stund. Og det er jo mulig at grisemøkkpulver rørt ut i vann kan ha en lignende effekt dersom det tilbys til fødende kvinner.