Når vi tenker på trekkfugler, forbinder vi dem gjerne med sydlige strøk – sanglerken som reiser ned til kontinentet, eller låvesvalen som flyr helt til sørlige Afrika. Men fuglenes verden er langt mer sammensatt, og for noen arter er Norges 100 915 kilometer lange kystlinje endestasjonen for reisen.

Rundt 200 000 fjæreplytter overvintrer langs hele kysten vår, og faktisk er det flest av dem i Nord-Norge. Golfstrømmen holder havtemperaturen relativt mild, og fjæreplytten varmer seg ved å flokke seg ytterst i fjæra. Når havet samtidig tilbyr mat, er det duket for levelige forhold.

Livlig i fjæra

Fjæreplytten hekker blant annet i Canada, på Svalbard, Grønland og i vestlige deler av Sibir. Den tillitsfulle vadefuglen trives også i den norske fjellheimen, men norske hekkefugler overvintrer i mindre grad her til lands. De trekker sørvestover om høsten, blant annet til Storbritannia. Det er særlig fugler fra Russland som overvintrer langs kysten vår. En del fugler fra Svalbard er også innom.

Mørkgrå og på størrelse med en stær sitter de ofte i hundretall nede i tangbeltet. Fjæreplytten ligner småtroll, perfekt kamuflert mot bergene. Havet skvulper og fråder rundt dem, for så å trekke seg tilbake, før vannmassene skyller inn over bergene igjen. Vannet etterlater tanglopper og børstemark blant småstein og sprekker, som fuglene mesker seg med. I mer rolig farvann er strandsnegler og skjell betydningsfull vinterføde.

Ved full flo raster de på skjær, tett i tett. Da venter de på at vannet skal trekke seg tilbake og blottlegge matfatene igjen.

Vintergjest Snipefuglen fjæreplytt er tettbygd og forholdsvis kortbent. Vinterstid holder den seg i fjæresonen hvor den beiter på blåskjell og fjæremark, og hviler på flo sjø på moloer eller nes langs kysten. Flere hundre fjæreplytter kan samles på slike høyvannsrasteplasser. I begynnelsen av mai trekker de tilbake til hekkeområdene i Arktis. Alle foto: Martin Eggen

Pratsom plytt

Fjæreplytten er ikke like kjent som skarv eller havørn, men den har satt spor i kystkulturen. Dialektnavn som fjærepist, fjæretit, fjæremus og stenpist vitner om at folk har lagt merke til den. Den ytrer seg med et kort, lyst «plytt» som gjentas i små serier. Den enkle, men karakteristiske, pludringen har gitt fuglen navnet sitt. Praten går ofte, og slik holder fuglene i flokken kontakt.

Skulle du være så heldig å komme over fjæreplytten på din vandring, er sjansen for nærkontakt til stede. Fjæreplytten er opptatt av sine gjøremål og kan passere deg på få meters avstand.

Nå til dags ser ikke fjæreplytten mennesket som en fiende, men tidligere spilte fuglen en konkret og praktisk rolle for folk langs kysten. Mange steder ble den fanget til mat, spesielt i år med knapphet på andre ressurser. Fuglene ble ribbet, saltet og senere brukt til å lage næringsrik suppe.

Lite konkurranse

Vi kjenner situasjonen: Når vi er på besøk i utlandet, kan det oppstå knapphet på enkelte goder. Nordmenn slåss om solsengene på Gran Canaria. I slike situasjoner gjelder det å kreve sin rett. Har du en ønsket restaurant for kvelden, må du kanskje være tidlig ute for å sikre deg et bord. En stor fordel for fjæreplytten er imidlertid at den har nesten ingen konkurranse i vinterfjæra. Den kan spise uforstyrret ved et ressursrikt område. Andre nære slektninger, altså andre vadefugler som rødstilk, tjeld og myrsnipe, drar til Mellom-Europa og Afrika. Fjæreplytten blir nærmest alene igjen langs norskekysten.

Kroppen er tilpasset dette livet. Med korte ben og kraftig kropp springer den på berget med stor selvtillit og presisjon. For fjæreplytten er kysten av Norge perfekt.

Og de returnerer gang på gang.