Louis Braille ble født i 1809 i småbyen Coupvray øst for Paris, hvor faren jobbet med å lage seletøy og andre produkter av lær. Tre år gammel, mens han lekte i farens verksted, var han så uheldig å snuble med et skarpt verktøy som skar seg inn i det høyre øyet.
Det venstre øyet hans ble betent noen måneder senere, angivelig på grunn av det som kalles sympatisk oftalmi (en immunologisk betennelsesreaksjon i ett øye på at det andre øyet har fått en perforerende skade). Fem år gammel var Braille blitt helt blind.
Louis Braille (1809–1852)
Taktilt potensial
Foreldrene, som ikke ønsket at blindheten skulle sette en stopper for guttens utdanning, sendte Braille til det som i dag heter Institut National des Jeunes Aveugles (Det nasjonale instituttet for unge blinde) i Paris. Da spesialskolen åpnet i 1785, var den verdens første blindeskole. Undervisningen foregikk først med et system laget av skolens grunnlegger, filantrop og lingvist Valentin Haüy, med opphøyde latinske bokstaver.
| Fakta |
Punktskriftens far> Louis Braille (1809–1852) var en fransk lærer og musiker som oppfant punktskrift/braille (tidligere også kalt blindeskrift), som kan gjengi bokstaver, noter, symboler og tall. > Skriftsystemet har seks punkter som utgjør en rute (celle). På såkalte leselister (hjelpemidler som brukes med datamaskin) er det åtte punkter, blant annet for å skille på små og store bokstaver og spesialtegn. En seende vil relativt lett kunne lære punktskrift, men å lese med fingrene krever mye trening. > Skriftsystemet kan brukes over hele verden på tvers av språk. På Verdenskongressen for forbedring av skjebnen til blinde og døvstumme i Paris i 1878 ble det anbefalt som standardsystem. I 1950 organiserte Unesco en internasjonal Braille- > Siden 2019 har den internasjonale punktskriftdagen blitt markert 4. januar, som er Brailles fødselsdag.
|
Tanken om å gi blinde bedre tilgang til undervisning var god, men disse bokstavene var plasskrevende og vanskelige både å lese og skrive. Som et alternativ begynte elevene å ta i bruk opphevede punktkoder utviklet av den franske tidligere artillerikapteinen Charles Barbier (1767–1851), som ofte ble kalt «nattskriving».
Den unge Louis Braille mente imidlertid at Barbiers system kunne gjøres mer kompakt, anvendelig og komplett, og gjennom tenårene jobbet han med å utvikle et eget. Han ville nedjustere antall punkter fra tolv til seks, slik at de passet komfortabelt inn under en pekefinger, og la dem representere bokstaver i stedet for lyder. Han ønsket også at teknikken skulle kunne tas i bruk innenfor matematikk og musikk.
Revolusjonerende hjelpemiddel
Medelevene elsket hans første bok, «Method of writing words, music, and plainsong by means of dots, for use by blind and arranged for them» (1929). «Lærerne var langt mer kortsynte, nektet å anerkjenne fordelene til systemet og fant det for vanskelig å lære. Det ble ikke akseptert som formell læringsform selv om elevene tok det opp med den franske regjeringen, og Braille til og med demonstrerte det for kong Ludvig Filip I i 1834», skriver Mrittika Sen med flere i artikkelen «Louis Braille: Dancing in the Dark» (2022) i det medisinske tidsskriftet Indian Journal of Ophthalmology.
Braille begynte å undervise på skolen han hadde gått på, som dens første blinde lærer, i både algebra, grammatikk, geografi og musikk. Da han døde av tuberkulose i 1852, tok det to år før franske institusjoner innførte punktskriften formelt og starten på en større global interesse begynte.
Lettlest Synshemmede indiske studenter leser ved hjelp av punktskrift ved institutt for blinde i Amritsar i anledning Brailles fødselsdag i 2019. India står for rundt en tredjedel av verdens totale blinde befolkning. Foto: AFP/NTB
Hundre år etter sin død ble han gravlagt på nytt i mausoleet Panthéon i Paris, hvor ekstra betydningsfulle franskmenn ligger.
Og glemt, det blir han neppe på lang tid, for trass i at moderne teknologi har gjort verden mer tilgjengelig for blinde og svaksynte, spiller punktskrift fortsatt en sentral rolle.
Punktskriftalfabetet