På Vestbredden har volden knyttet til den israelske okkupasjonen økt kraftig siden 7. oktober 2023. Den er blitt en stadig mer gjennomgripende del av palestinernes hverdag.
Her fremstår ikke psykisk lidelse og traumer som isolerte eller tidsavgrensede hendelser. De hoper seg opp og setter seg i kroppen – i folks bevegelser og i relasjoner – og omformer rommet og tiden i både enkeltmenneskers og fellesskapets daglige liv. Her blir det kliniske psykologiske feltet også politisk, der det å lytte til lidelse innebærer å kartlegge urett og sporene etter bevisst politisk vold.
Ifølge OCHA (FNs kontor for koordinering av humanitær innsats) ble mer enn 1500 palestinske bygninger revet i 2025, særlig i nabolag i Øst-Jerusalem som Sheikh Jarrah, Silwan og Kafr Aqab. Over 1800 mennesker ble tvunget til å forlate hjemmene sine.
De menneskelige tapene har økt proporsjonalt: Bare i mars 2026 ble minst 21 palestinere drept av israelske styrker og bosettere, og to av tre dødsfall i år skjedde etter eskaleringen i februar.
I flyktningleirer som Aida, Nur Shams og Tulkarem har militære aksjoner forstyrret tilgangen til grunnleggende tjenester og ødelagt infrastruktur og drevet tusenvis på flukt igjen.
Et gjennomsnitt på seks bosetterangrep pr. dag har ført til delvis eller total avfolking av nesten 40 samfunn i landlige områder som Jordandalen og Hebron-åsene. Over 1100 palestinere er skadet i mer enn 1700 angrep fra bosettere.
Hundrevis av trær ble rykket opp med roten og avlinger ødelagt, samtidig som ulovlig utvidelse av bosettingene fortsetter over hele området, med israelske myndigheters stilltiende aksept.
Restriksjoner på bevegelsesfrihet, kontrollposter, vilkårlige arrestasjoner og tortur i fengsler gjør bildet av strukturell vold komplett. Den er blitt en del av hverdagen.
Likevel, midt i rivingen av boliger, fordrivelse og angrep, tar motstanden form. Den er stille vevd inn i hverdagen:
I et oransje tau brukt til å klatre over separasjonsmuren; i tålmodigheten til Diala, som hviler i skyggen av oliventreet bestefaren plantet, etter måneder i fengsel; i omsorgen Ghassan viser når han steller fuglene sine i Dheisheh-leiren; i Mohammeds besluttsomhet om å skaffe vann til flokken sin igjen; i Saras lengsel etter frihet idet hun forsøker å ta livet tilbake etter nok en tvangsutkastelse.
Enkle, små, hverdagslige handlinger får i Palestina en radikal og nødvendig kraft. Og motstanden gjennomsyrer alle deler av hverdagslivet.
Selv når alt peker mot utslettelse og tap, illustrerer 'sabr' utholdenheten, motstanden og tålmodigheten som består.
Mot alle odds Det arabiske begrepet 'sabr' betyr tålmodighet, motstandskraft og evnen til å bære lidelse. Det er også navnet på frukten fra fikenkaktusen, et utbredt symbol i palestinsk kultur som representerer standhaftighet og evnen til å overleve langvarige prøvelser, samtidig som man forblir forankret i jorden, selv under harde kår. Alle foto: Valerio Muscella
Kaninkos gir trøst Mustafa (11) holder kjæledyret sitt Oreo i Aida flyktningleir i Betlehem. «Da de arresterte pappa, våknet jeg av at soldater brøt ned hoveddøren til huset og ropte i trappeoppgangen. Da en av dem kom inn på rommet mitt og pekte med et våpen, løftet jeg hendene med en gang. Nå, når jeg skal sove, er jeg ofte redd for at noe skal skje igjen. Hver gang jeg skjønner at soldater er i leiren, begynner kroppen min å skjelve.» Alle foto: Valerio Muscella
Rotfestet Diala (27), en menneskerettighetsadvokat kjent for å forsvare og dokumentere forholdene for palestinske politiske fanger, ble arrestert av israelske styrker 17. januar 2024 ved en kontrollpost nær Betlehem. Hun ble holdt i administrativ forvar-ing uten tiltale eller rettssak, og fengslingen ble forlenget flere ganger av militære domstoler. Hun ble løslatt fra Damon-fengselet 14. januar 2025 etter nesten ett år i varetekt, og har fortalt offentlig om de harde forholdene hun og andre kvinnelige innsatte opplevde. «Dette oliventreet representerer mitt opphav, min historie og min tilknytning til jorden. Styrken i røttene binder meg til fremtiden.» Alle foto: Valerio Muscella
Daglig kamp for helsehjelp Nafis (46) bor i Al-Ram sammen med sin kone Yusua (22) og deres sønn Karam. Al-Ram er en palestinsk by som fungerer som den nordlige innfalls-porten til Jerusalem, langs hovedveien mellom Jerusalem og Ramallah. Hver morgen bruker familien over tre timer på å passere kontrollposten for å ta Karam til behandling på et sykehus i Jerusalem.
Dype røtter Hanady Hathaleen (24), som er født i landsbyen Umm al-Khair i Masafer Yatta-området i Hebron-åsene, leker med datteren i hjemmet sitt som er truet av riving. Ektemannen hennes ble drept av en israelsk bosetter: «Bosettervold skjer med full støtte fra israelske myndigheter. Noen ganger deltar soldater i angrepene, andre ganger står de bare og ser på.» Hun har et slektstre som viser hvordan familien i generasjoner er knyttet til jorden her.
Knyttet til jorden Amneh Hassan (53) bori Al Jiftlik i Jordandalen. Hun er mor til tre, birøkter og feltkoordinator for en palestinsk organisasjon. Hun samler regnvann for å livnære seg og dyrke planter. «Noen ganger drømmer jeg om å være en bie, fly fritt langt bort, men alltid vende hjem. Bier er som oss: Forlater de kuben, dør de – som palestinere borte fra landet sitt.»
Revet av Israel Fakhri Abu Diab står i sitt hjem som er revet av bulldosere i Silwan i okkuperte Øst-Jerusalem. Som en sentral palestinsk samfunnsleder har han lenge motsatt seg israelske rivninger i området. Huset hans, sammen med deler av familiens eiendom, ble revet i 2024 og 2025 under påskudd av manglende byggetillatelse – noe som er nesten umulig for palestinere å få. «Budskapet vi ønsker å sende er at vi ikke vil dra. Vi vil aldri dra. Hvis de river hjemmet vårt, bygger vi det opp igjen. Dette er en del av vår motstand.»
Hindrer bevegelsesfrihet Et vakttårn har utsikt over separasjonsmuren nær Qalandia-kontrollposten, et av de viktigste tilgangspunktene mellom Ramallah og Jerusalem. Byggingen av muren startet i 2002 og strekker seg over mer enn 700 kilometer. På denne strekningen består den av armerte betongplater på rundt 8 meters høyde, overvåket av militære vakttårn og permanente overvåkingssystemer.
Travelt knutepunkt Busstasjonen ved siden av Qalandia-kontrollposten er et daglig transittpunkt for tusenvis av palestinere. De som bruker buss for å krysse kontrollposten, må gå av før eller etter sikkerhetskontrollen, gå gjennom fotgjengerpassasjen og deretter fortsette. I bakgrunnen reiser separasjonsmuren seg og isolerer det palestinske nabolaget Kafr ‘Aqab fra resten av Jerusalem.
Administrasjonssentrum Ramallah, rundt 10 kilometer nord for Jerusalem, har rundt 40 000 innbyggere og er Vestbreddens de facto administrative hovedstad. Byen huser hovedkvarterene til mange palestinske institusjoner og internasjonale organisasjoner, og har et yrende kulturliv.
Flyktningstatus i generasjoner Sara (22) er utdannet i engelsk litteratur og bor i Tulkarem flyktningleir: «Jeg kommer fra en familie som har vært fordrevet i tre generasjoner. Jeg ble født og oppvokst i en flyktningleir, og det har preget mine holdninger, drømmer og frykt. Nylig ble vi igjen tvunget ut av hjemmet. Fordrivelse splitter: Det knuser perspektiver, sprer familier og tærer på håpet. Likevel holder jeg fast ved ordet ‘frihet’. For meg betyr det å kunne drømme og planlegge igjen, å bevege seg fritt uten kontrollposter, å føle seg trygg når jeg tar vare på mine nærmeste og å kunne reise uten stadig frykt for å miste hjemmet mitt, landet mitt eller identiteten min.»
«For meg betyr [frihet] å kunne drømme og planlegge igjen, å bevege seg fritt uten kontrollposter, å føle seg trygg når jeg tar vare på mine nærmeste og å kunne reise uten stadig frykt for å miste hjemmet mitt, landet mitt eller identiteten min.» Sara (22)
Overhengende trussel Meliha (69) sitter i hjemmet sitt med tre barnebarn i Umm al-Kheir. Hun er enke etter gjeteren Suleiman al-Hathalin, som ble drept under en israelsk politiaksjon, og har bodd her i 36 år. Familien har vært flyktninger siden 1948. Hun er mor til åtte og bestemor til 39. De har en rivningsordre hengende over seg og lever dermed i konstant frykt. De opplever jevnlig nattlige razziaer, verbal trakassering fra bosettere og økende økonomiske problemer siden 7. oktober. «De bruker krigen som påskudd. De tok trærne våre, drepte sauene våre. Vi lever som i et bur. Jeg kan ikke se noen lysere fremtid. Men vi vil kjempe for barna våre.»
Nekter å flytte igjen Nabil Al-Kurd i hjemmet sitt i Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem bærer på arven etter fordrivelsen som startet med Nakba i 1948, da familien hans ble tvunget til å forlate Haifa. Siden okkupasjonen i 1967 har israelske myndigheter systematisk kastet ut palestinske familier, støttet utvidelse av bosetninger og forsøkt å omforme Sheikh Jarrah til et jødisk nabolag. Al-Kurd-familien står igjen med rettsprosesser, forseglede hjem og trusler de har måttet leve med i flere tiår. Samtidig fortsetter de å gjøre motstand, holde ut og opprettholde sin tilstedeværelse. Alle foto: Valerio Muscella
Truet av ekspropriasjon Fire personer sitter i skumringen foran ruinene av Sebastia, et av de viktigste arkeologiske stedene på Vestbredden, mens et palestinsk flagg vaier i bakgrunnen. Stedet ligger i område C og er truet av ekspropriasjon fra israelske myndigheter, som planlegger å overta land til «utvikling og bevaring». Kritikere advarer om at dette er del av en bredere strategi for å viske ut palestinsk tilstedeværelse, begrense lokal tilgang og konsolidere kontroll i takt med utvidelsen av bosetninger, og dermed gjøre et tusenårig kulturarvsted til et redskap for politisk dominans.
Adskilt fra familien Ghassan (35), en bygningsarbeider fra Dheisheh flyktningleir, giftet seg med sin jordanske partner i Amman etter at israelske myndigheter nektet henne innreise. Deres to barn, Elias og Iris, bor i Jordan, og han håper å besøke dem én gang i måneden. Han er oppvokst i en flyktningleir der «fellesskapet er som en ekstra familie». Ghassan finner ro i naturen og er spesielt glad i fugler: «Fargene, lydene og bevegelsene deres. Å se på dem hjelper meg å leve med dette livet i et bur.» Alle foto: Valerio Muscella
Tørste husdyr Mohammed holder en geit i armene inne på gården sin i Al Jiftlik i Jordandalen. Etter avtalene i 1995 mellom Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) ble Jordandalen definert som en del av område C, under full israelsk militær og sivil administrasjon. Her kontrolleres vannressursene av israelske myndigheter, noe som tvinger beduinsamfunn – som i stor grad er avhengige av dyrehold – til å kjøpe vann til høy pris. Det gjør det stadig vanskeligere å sikre selv grunnleggende vannforsyning til dyrene.
Vannmangel En daddelpalmeplantasje i Jordandalen. Slike plantasjer er avgjørende for det lokale landbruket, men trues i økende grad av vannmangel, ofte forsterket av fordelingspolitikk som gir israelske bosetninger prioritet til felles vannressurser, mens palestinske bønder møter strenge begrensninger på boring av brønner, vannuttak og irrigasjon.
Israel kontrollerer vannressursene På en høyde med utsikt over Al Jiftlik i Jordandalen rager en israelskkontrollert vanntank over området, men er utilgjengelig for lokalbefolkningen. De fleste som bor her, er gjetere og må kjøpe vann som egentlig stammer fra deres eget område. Alle foto: Valerio Muscella
Håp om en endring Ved solnedgang i Aida flyktningleir i Betlehem er ordet «Hope» sprayet på separasjonsmuren ved siden av kirkegården. På en vegg ved den nærliggende fotballbanen står budskapet: «Motstand frem til frigjøring og retur», et tydelig uttrykk for utholdenhet, motstandskraft og drømmer som består til tross for tiår med okkupasjon. Foto: Valerio Muscella
Om fotografen: Valerio Muscella (40) er frilans dokumentarfotograf samt utdannet i klinisk psykologi og under spesialisering i psykoterapi. Han holder til i Roma i Italia og arbeider med fotojournalistikk, visuell historiefortelling og multimedieprosjekter som utforsker presserende samfunnsspørsmål, blant annet menneskerettighetsbrudd, ettervirkninger av konflikt, migrasjonsstrømmer og grensevold i Europa og Midtøsten. Arbeidet hans undersøker hvordan disse forholdene påvirker den psykiske helsen til enkeltmennesker og lokalsamfunn.
| Fakta |
Vestbredden> Vestbredden er et område med et areal på ca. 5660 kvadratkilometer vest for Jordanelven og Dødehavet. > Området var en del av Det osmanske riket fra 1517 til 1917. Det var en del av det britisk styrte Palestinamandatet fra 1920 til 1948. Området ble okkupert av Jordan i 1949. > Siden seksdagerskrigen i 1967 har Vestbredden vært okkupert av Israel. Israel omtaler området med de bibelske navnene Judea og Samaria. > Vestbredden har siden Oslo-avtalene (Oslo 2, 1995) vært delt inn i områdene A, B og C, som definerer ulik grad av israelsk og palestinsk kontroll. > Område A (rødt på kartet over) har vært palestinskstyrt (omfatter de største palestinske byene, som Ramallah, Nablus, Jenin). > Område B (stiplet rødt) har vært under delt kontroll, med palestinsk sivil kontroll og israelsk militær kontroll (omfatter mange mindre tettsteder). Over 90 prosent av palestinerne bor i område A og B. > Område C (grått) har vært under full israelsk sivil og militær kontroll. Dette området utgjør rundt 60 prosent av Vestbredden og inkluderer israelske bosetninger, militærbaser og den fruktbare Jordandalen. Det er her israelere primært bor, og det er begrenset tilgang for palestinsk utbygging. > I flere tiår har israelske bosettere utvidet sine utposter i område C. Deres beitedyr har tatt over store områder med palestinsk jordbruksland. Den siste tiden har de israelske bosetterne rettet oppmerksomheten mot område B og utkanten av palestinske byer for å omringe dem og begrense palestinernes bevegelsesfrihet. > Siden terrorangrepet 7. oktober 2023 har israelske ekstremistiske bosettere sammen med den israelske hæren for-drevet 76 palestinske lokalsamfunn. I samme periode skal, ifølge OCHA, over 1000 palestinere på Vestbredden ha blitt drept og over 11 900 skadet. Mange tusen er fordrevet fra sine hjem. > I samme periode har israelske bosettere etablert 152 nye utposter. Av disse er minst 22 i område B og én i område A. Bosettere har tatt kontroll over rundt 100 nye kvadratkilometer i område A og B. > I februar 2026 vedtok israelske sikkerhetsmyndigheter flere lover som gjør det lettere for bosettere å kjøpe eiendom på Vestbredden uten å søke om palestinske myndigheters godkjenning og for israelske myndigheter å konfiskere palestinske landområder. De nye lovene gjør også at israelske styrker nå også kan operere i område A og B og håndheve sivile saker inkludert vannforsyning, miljøspørsmål og arkeologiske steder. Dette beskrives som en de facto annektering av Vestbredden. Kilder: Folk og Forsvar, 972 Magazine, Local Call, The Nation, Kerem Navot, Peace Now, OCHA, Aftenposten
|