Østerrikes hovedstad bærer tydelig preg av å ha vært et kulturelt samlingspunkt i århundrer. Wien var hovedsete for det mektige Habsburg-monarkiet fra 1278 og senere for det østerrikske keiserriket og dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Mellom overdådige slott, konsertarenaer og katedraler finner man også en hærskare av storslåtte museer.
Keiserfamilien samlet enorme kunst-, natur- og kuriositetssamlinger som senere ble gjort om til offentlige museer.
I tillegg til de kjente og mest besøkte museene – som Belvedere, Det kunsthistoriske museet, Det naturhistoriske museet, skattkammeret ved Hofburg-palasset, Leopoldmuseet og mange flere mastodonter – huser Wien også en aktiv bevaring av imponerende samlinger i mindre, merkverdige museer viet ulike nisjer og bransjer.
Fra slott til smått Kunsthistorisches Museum i Wien er et av verdens ledende kunstmuseer. Det ble åpnet i 1891 samtidig med byens Naturhistorisches Museum av keiser-konge Frans Josef I av Østerrike-Ungarn. Et ganske annerledes og mye mindre museum i byen er viet sirkusartister og klovner. Foto: Getty Images/Istockphoto
Kaffe, kriminalitet og kondomer
Vi starter bredt og går smalere og smalere. Blant de mer vanlige museumssamlingene finner vi også Militærhistorisk museum, Det keiserlige vognmuseet i Schönbrunn slott, Museum for moderne kunst, Wiens teknologimuseum, det jødiske museum, Haus der Musik for lyd og musikk og et museum dedikert til Sigmund Freud – beliggende på adressen der psykoanalysens far bodde og arbeidet i 47 år før han måtte flykte fra nazistene i 1938.
I en by berømt for sin kafékultur, er det kanskje selvsagt å ha museer for både sjokolade og kaffe. I tillegg kan man besøke et eget museum som hyller produksjonen av vaffelkjeks.
Så har vi kriminalitetsmuseet, som dokumenterer alt fra drap til politisk kriminalitet og straffesaker fra middelalderen til nåtid. I samme makabre stil har Wien også et begravelsesmuseum, hvor man lærer om begravelser gjennom historiske epoker og begravelsesyrket som sådan.
Om toaletter, vaskekummer og bad er av interesse, har også Wien et sanitærmuseum som opplyser om hvordan folk har opprettholdt personlig hygiene gjennom tidene. I forlengelse av sjangeren har de også et museum kalt Brennpunkt – «det heteste i Wien» – med utstillinger som omhandler oppvarming av hus, inkludert radiatorer og ovner.
Om man er over gjennomsnittet interessert i prevensjon og abort, er det også et museum for akkurat dette. Dermed er det kanskje litt overraskende at Wien også har et annet museum dedikert til kondomer alene.
På Computer und Gaming Museum kan besøkende lære om (og spille på) konsoller og spill fra gamingens spede begynnelse og frem til i dag. Og et klokkemuseum med 700 klokker på utstilling (og 3000 på lager) kan nok ha relativt bred appell. Men hva med egne dedikerte museer for skinnsko, snøkuler, eller globuser?
Klimt Belvedere-palasset har fungert som museum siden første verdenskrig. Verker av Østerrikes mest kjente kunstner, Gustav Klimt, er representert både der og i Leopold Museum. Foto: Getty Images
Håndverk og yrker
I en by med flere titall kunstmuseer er det også rom for et museum fylt med forfalskninger av kjent kunst.
Og for språkentusiaster er det et eget museum for esperanto, det verdensomspennende, men tross alt begrensede, hjelpespråket.
Lenger ned på nisjelisten finner vi håndverksmaterialer – i egne museer for rav, perlemor, mursteiner og porselen, gull og glass. I nisjekategorien må man også kunne plassere et museum kun viet den ikoniske filmen «Den tredje mann» (1949), som ble innspilt i Wien.
Det finnes en rekke museer som hyller ulike yrker, blant andre klovner og sirkusartister, fiskere, farmasøyter, vevere og feiere – en historisk høyt ansett yrkesgruppe som i Østerrike fortsatt blir ansett som lykkebringende, angivelig fordi en feier en gang i tiden skal ha avverget et kuppforsøk mot keiseren.
Hedrer skorstensrenseren Feieryrket er viet en helt egen minnebank i Wiens Rauchfangkehrermuseum. Foto: Morten Risberg
Kulturell smeltedigel
At Wien må ha over gjennomsnittet mange mer eller mindre obskure museer, sier Katharina Halbmayer, kurator og omviser ved feiermuseet, seg fullstendig enig i.
– Wien har fungert som en smeltedigel av kunst, kultur, teknologi, handel, historie og politikk, og mange ulike yrkesgrupper har ønsket å bevare sin egen historie for fremtidige generasjoner, som samtidig ivaretar og opprettholder håndverket deres, sier Halbmayer.
Wiens historiske status som et intellektuelt og kunstnerisk sentrum i Europa, har gjort både byen, den østerrikske staten, private samlere og velstående miljøer interessert i å etablere en sterk samlings- og minnekultur.
Med drahjelp av en bevisst kulturpolitikk har Østerrikes imperiehistorie gjort Wien til det som antas å være Europas mest museumsrike by.
Mange av museene må riktignok sies å være for riktig spesielt interesserte.