Strøm er verdens enkleste vare, og den er helt lik uansett hvem man kjøper den fra. Det spiller ingen rolle om strømmen kommer fra vannkraft, vindkraft, kullkraft, gasskraft, kjernekraft eller fra et treningssenter som har koblet alle ergometersyklene til strømnettet. Strømmen er uansett den samme.

Strømselskapene kan ikke påstå at deres strøm er bedre enn konkurrentens, for det er den ikke. De selger alle den samme varen, og de vet ikke engang hvor den fysiske strømmen de leverer, er produsert.

Like mye inn og ut

Det eneste strømselskapene vet, er hvor mye strøm de har kjøpt på kraftbørsen, og hvor mye deres strømkunder har brukt. Strømselskapene betaler for en avtalt mengde strøm og tar betalt for den samme mengden.

Dette kan høres rart ut, men det er helt normalt også i andre markeder. Kraftmarkedet fungerer omtrent på samme måte som med bankinnskudd og minibanker. For når ungene panter flasker og setter pengene inn i banken, er det ikke de samme pengene de betaler med når de kjøper noe i en butikk, eller hvis de tar ut sedler i en minibank. Banksystemet bryr seg ikke om hvor pengene fysisk sett er. Det nøyer seg med å holde orden på at det er samme beløp som settes inn som kan tas ut fra kontoene.

Slik fungerer det også i strømsystemet. Der produserer kraftverkene strøm som sendes inn i strømsystemet, og så får de betalt for det de leverer på kraftbørsen. Pengene kommer fra strømselskapene som kjøper strømmen på vegne av sine strømkunder. Ingen vet hvem som fysisk har produsert og brukt strømmen, og det trenger de heller ikke å vite.

Det holder at kraftmarkedet vet hvor mye strøm som brukes og produseres, men det er til gjengjeld ekstremt viktig. For strømmen kan ikke stå i kø. Da blir det strømbrudd, og det kan få hele strømnettet til å bryte sammen på en ukontrollert måte. Det er både dyrt og farlig.

Tilbud og etterspørsel

For strømsystemet tåler ikke ubalanse, og det må til enhver tid produseres like mye strøm som det brukes. Dette innebærer at hver gang noen setter elbilen på lading, må kraftproduksjonen økes tilsvarende et sted i strømnettet. Dette er krevende, for slingringsmonnet er ikke stort, og strømmen er ikke særlig medgjørlig.

Strømmen oppfører seg litt som en hyperaktiv tenåring som soser frem og tilbake helt til energien er brukt opp på den første og beste aktiviteten. Forskjellen er først og fremst at strømmen går frem og tilbake 50 ganger pr. sekund, og så energisk er ikke selv den mest intense tenåring.

De færreste tenker over at strømmen de bruker, blir produsert akkurat der og da, for vi er vant til å bruke strømmen når vi trenger den. Vi slipper å bry oss med dette fordi strømsystemet sørger for å holde balanse mellom strømforbruk og -produksjon gjennom kraftmarkedet. Der varierer strømprisen fra time til time, og det er kraftmarkedets måte å signalisere om det er dårlig eller god tilgang på strøm.

Når det er god tilgang på strøm, presses strømprisen ned, og når det er dårlig tilgang, presses prisen opp. Prisen settes der tilbudet møter etterspørselen, i tråd med vanlig markedsteori. For strømmen innebærer det at prisen settes der det er akkurat nok kraftproduksjon til å dekke strømforbruket til en pris begge sider har kommet til enighet om. Denne enigheten inngås automatisk av en algoritme på kraftbørsen, basert på bud fra alle strømforbrukere og alle kraftprodusenter.

Komplisert system

Kraftmarkedet og måten strømmen prises på, er satt opp ut fra en avveining mellom to ønsker. På den ene siden er det ønskelig å prise strømmen etter en modell som best mulig reflekterer fysikkens lover og måten strømsystemet fysisk sett fungerer, og på den andre siden er det behov for en enkel og forståelig prismodell.

Hvor godt det fungerer i praksis, kan selvsagt diskuteres. For det er ikke så lett å forstå strømprisen. Og selv de profesjonelle aktørene som jobber med dette til daglig, må bruke millioner av kroner på analyser og egen arbeids-innsats for å henge med.

Samtidig er det krevende å forenkle kraftmarkedet og strømsystemet. Dersom man for eksempel slutter å bruke strømprisen til å sette prissignaler ved å innføre en fastpris, må noen ta jobben med å bestemme hvem som skal øke eller redusere sin kraftproduksjon eller sitt strømforbruk.

Kostnaden for det vil belastes nettleien, og den vil i så fall måtte økes kraftig for å kompensere for manglende prissignaler i strømprisen.