Vitenskapens verden opplever en sterk vekst i forskere med mistenkelig stort publiseringsvolum.

Norske forskningsmiljøer får stadig mindre rom til å jobbe og tenke selvstendig. Prisen samfunnet må betale, kan bli farlig høy.

Stadig flere organisasjoner og selskaper gjør som staten – ansetter egne fagfolk for å presse tilbake uønskede resultater fra fri forskning.

Det skjer en disiplinering av forskningen. Nå står universitetene for tur, advarer professor Øyvind Østerud.

Å stå ensidig plantet i én av vitenskapens to kulturer er ikke lenger god akademisk dannelse.Det har fått det anerkjente vitenskapstidsskriftet Nature til å etterlyse samfunnsvitere.

Da Google-grunnlegger Sergey Brin fant ut at han er genetisk anlagt for å få Parkinsons sykdom, begynte han å investerte i forskning på lidelsen. Men der filantroper flest nøyer seg med å skrive ut en sjekk, ønsker Brin å endre måten medisinsk forskning gjøres på.