I 2019 er det 150 år siden han presenterte periodesystemet: kjemiens bærebjelke og én av russisk forsknings viktigste oppfinnelser.
Dukkene hennes har skuddsår i hodet eller en øks i ryggen. Frances Glessner Lee regnes som den kriminaltekniske vitenskapens mor, og dødsdukkehusene hennes blir fremdeles brukt i opplæringen av fremtidige drapsetterforskere.
Norske kvinner strikker så pinnene klirrer, og norske skuffer og skap bugner av trikotasjeindustriens varer. Likevel er strikkehistorien vår lite kjent.
Fra de politiske idealene som definerte landsfaderen Tomáš Masaryk, er det langt til populismen og fremmedfrykten som dagens tsjekkiske president Miloš Zeman bygger sin popularitet på.
Til tross for rekordhøy eksport, møter franskmennene stadig oftere utenlandske kopier av sitt berømte brennevin.
Det sies at nordmenn tar ferien og fritiden like alvorlig som arbeidet. Men hvordan ble vi egentlig verdensmestere i ferie?
2500 år etter at den ble til, utfordres den hippokratiske ed av moderne definisjoner på en verdig død og tilbud om assistert selvmord.
Smilet er kanskje en naturlig ting. Men det tok flere århundrer å gjøre det normalt å smile på portretter.
Reformene i Tsjekkoslovakia i 1968 overrasket en hel verden. I åtte hektiske måneder under «Praha-våren» bar sosialismen «et menneskelig ansikt».
Vi har Facebook og blogg. I renessansen hadde de zibaldoner, og senere commonplace-bøker: blogg med fjærpenn.
I 2018 er det hundre år siden Romanov-dynastiet gikk til grunne, etter 300 år med imperiebygging. De har hatt enorm innflytelse på dagens Russland.
Når historien skal skrives og fremskrittet måles, er det viktig å slippe til motstemmene og la ofrene representere seg selv.
500 år etter reformasjonen blir indianernes tradisjoner, språk og identitet motarbeidet av misjonærer som er mer interessert i deres frelse enn deres overlevelse.
I det tyske oppgjøret med nazistenes forbrytelser er det et tomrom – etter offergruppen som sto aller nederst, de «asosiale».
Futurama var det ubestridte høydepunktet på verdensutstillingen i New York i 1939, og kulminasjonen av multigeniet Norman Bel Geddes’ karrière.
«Das Kapital» 150 år: Rovdriften på natur og ressursgrunnlag viser at Karl Marx er og blir aktuell. Et gjennomgående motiv i «Das Kapital» er nettopp økologisk bærekraft.
Over 70 år etter at atombomben falt over Hiroshima, rammes fremdeles nye mennesker av dødelige senskader.
