Alt vi egentlig ikke vil vite om, befinner seg i skogen.

Tove Janssons dypt humanistiske livsanskuelse gjorde Mummiverdenen til allemannseie. Men Jansson var mer enn Mummi.

I russisk litteraturhistorie ser vi en lang tradisjon for å opponere mot et strengt regime. Hvordan står det til i dag?

Alt denne pullitzerprisvinneren gir ut, blir litterære sensasjoner.

Myter og gammel overtro. Mens de gamle grekerne anså mythos som eneste måten å uttrykke sannhet, er myten i vår tid fortrengt til fordel for fornuftstro og vitenskap som verktøy for å kommentere og forklare virkeligheten rundt oss. Populariteten til fantasylitteratur som «Hunger Games» antyder at vi trenger noe mer.

I «NW» vender Zadie Smith tilbake til London for et oppdatert blikk på storbyens sosiale og kulturelle forskjeller. Resultatet er en subtil analyse av hvordan språk og følelser kan hindre genuin kommunikasjon.

Albert Camus gjør selvmordet til et av filosofiens fundamentale spørsmål om frihet. Hva sier litteraturen?

Søndag 10. februar er det morsdag. Det foregår en stor samtale om forholdet mellom far og sønn i samtidslitteraturen. Men hva er det egentlig mor driver med?

Eventyrfiguren Peter Pan er blitt selve ikonet for ikke å ville vokse opp. Blir han stadig mer aktuell?

Med hensyn til skildringer av mennesker som står bak massedrap, kommer også skjønnlitteraturen til kort. Men, romaner utfordrer leseren til å tenke selv og søke videre, skriver Jan Kjærstad.

I romanen «Dr. Jekyll og Mr. Hyde» finnes det en episode hvor doktoren våkner etter å ha ligget i en behagelig døs. Med dovent blikk kikker han ned på hånden sin og kjenner sjokket bølge gjennom hele kroppen. For hånden han ser ned på, er fremmed.

Islamistenes overlegne valgseier overskygget ettårsmarkeringen for de 18 revolusjonsdagene på Tahrir-plassen. Var begivenheten kun et romantisk øyeblikk i en større historisk bevegelse mot et mer konservativt og religiøst Egypt? Forfatteren, journalisten og aktivisten Ahdaf Soueif er aktuell med øyenvitne- skildringen «Cairo: My City, Our Revolution».

Nuruddin Farah er det somaliske folkets fremste refser og forsvarer. Den prisbelønte forfatteren vender stadig tilbake til det individuelle og kollektive ansvaret som ligger til grunn for nasjonens sammenbrudd, samtidig som han forsvarer sine landsmenn mot stereotypier og fordommer. Den nå fullendte trilogien om borgerkrigens Somalia gir et unikt innblikk i en misforstått konflikt og en underkjent kultur.

Vi lever i en tid hvor mange er opptatt av engler. Engler som hjelpere. Som åndelige veiledere. Som det guddommeliges representanter på jorden. Andre er mest opptatt av englenes jordiske avkom – nefilim.

I Norge har polarheltene selv fått skildre sine bragder. Dikterne har holdt seg på respektfull avstand.

I slutten av oktober hadde storfilmen om den evig reisende reporteren Tintin première. Den belgiske tegneserien tar oss med over kulturelle, tidsmessige og språklige barrièrer – men har også sine åpenbare ideologiske mangler. Og Tintin er ikke alene om å være kontroversiell.

I timene og dagene etter 22. juli 2011 kjentes det forferdelig viktig å få informasjon. Slik at man kunne forstå. Slik at man kunne gripe en virkelighet som plutselig føltes uvirkelig. Nå befinner vi oss på mange måter i en ny virkelighet. Hva har vi bruk for her?

Du trodde kanskje at fantasysjangeren bare byr på pompøse historier om det «gode mot det onde»?

Den eiendommelige personligheten til mesterdetektiven Sherlock Holmes har ført til mange spekulasjoner om hva som egentlig feilte mannen. Var han hyperaktiv? Eller var han bare et barn av sin tid?

Barnebøker lovprises gjerne dersom de appellerer til voksne så vel som barn. Er det et tegn på en utvanning av barne­litteraturen? Er vi så egoistiske at vi ikke unner barn en sjanger som bare er deres?