Labyrinten er en arkitektonisk konstruksjon som har vært med oss mennesker fra uminnelige tider. Hva er det den viser oss?

Fremstillingen av hvordan en rekke store og små pianoer gjennom tidene har funnet veien til Sibir, er både mer sammensatt, underholdende og opplysende enn man skulle tro.

Boken har alltid vært et tegn på status og dannelse, en erklæring om bokeierens posisjon – selv for dem som hater å lese.

Dyrene tilpasser seg urbane omgivelser i stadig sterkere grad.

Det sies at vi må sette pris på de små gledene i hverdagen. Men hva er egentlig denne hverdagen alle snakker om, og hvordan kan vi få den tilbake?

Mange føler på en virkelighet med sterkt begrensede bevegelsesmønstre og betraktelig innskrenket selskap.

Lever vi i håpløshetens tidsalder?

Litteraturen er breddfull av stemmene til rotløse individer som deler sine erfaringer – mange bitre, noen søte – om det å befinne seg i eksil.

I 2020 er det 25 år siden José Saramago ga ut «En beretning om blindhet» som viser oss at alle samfunn kan kollapse.

Det er 2020. Betyr det at vi kan slutte å tenke på Hitler?

Tegneserier gir et utfyllende blikk på moderne verdenshistorie.

Vroom! Gisp! Kræsj! Boing!

Hva er det forfatter Phlip Pullman vil lære oss?

Det er prisverdig når en krigsreporter forsøker å komme så nær sin fiende som mulig.

De som drar mest fordel av at rikdom akkumuleres, har perfeksjonert sitt system for å gjemme unna penger.

Margaret Atwoods egen oppfølger til historien om kvinnene i Gilead finner sted 15 år etter hendelsene i forgjengeren.

Vane og avhengighet handler begge om gjentagelse. Finnes det likevel en forskjell?

Når det etterlyses humor i norsk samtidslitteratur, er det fordi norske forfattere er humørløse?

Men hva sier fengselslitteratur om menneskets beskaffenhet? Kan tanken egentlig være fri, hvis kroppen er fanget?

Litterære klassikere kan gi vel så mye inspirasjon som reiseguider. Med romaner i ryggsekken får man udødelige forfattere som reisefølge.