«Det som er slående med Trump-administrasjonens angrep på amerikansk akademia, er ikke bare hvor brutalt og illiberalt det er, men også hvor lite folk flest i USA ser ut til å bry seg», påpeker statsviteren Yascha Mounk i nettmagasinet Persuasion.
Så legger han til: «Rettmessig motstand mot en illiberal president må ikke bli en unnskyldning for fortsatt å ignorere de reelle problemene som har ført til en så dyp folkelig avsky for hele sektoren.»
Byråkratisert ortodoksi
Astrofysikeren og forskningsformidleren Lawrence M. Krauss har lenge advart mot disse underliggende problemene.
«Det pågår for tiden et todelt angrep på høyere utdanning, forskning og akademia i USA», skriver han i magasinet Reason.
«Aktivister i universitetene har kapret mange administrative funksjoner, og det er behov for betydelige reformer for å sikre ytringsfrihet, åpenhet og akademisk integritet. Men Trump-administrasjonen har brukt dette faktum til å sette i gang det som kan være et farligere direkteangrep på universiteters vitenskapelige og forsk-ningsmessige infrastrukturer over hele landet. Vi har ikke råd til å tape noen av krigene hvis vi skal beskytte landets vitenskapelige integritet og produktivitet.»
Krauss er bokaktuell med antologien «The War on Science», der 39 forskere og akademikere fra ulike fagfelt har bidratt. Hovedbudskapet er at en radikal overideologi har skapt konformitetspress og selvsensur i amerikanske universitetsmiljøer. Ortodoksien blir ofte håndhevet med byråkratiske virkemidler, og den uthuler vilkårene for fri akademisk virksomhet.
Krauss viser blant annet til hvordan faglige meritter tillegges mindre vekt enn DEI-erklæringer (redegjørelser for hvordan man vil støtte institusjonens mangfolds- og inkluderingsmål). For eksempel: I 2019 ble 76 prosent av søknadene til en fakultetsstilling i biologi ved University of California forkastet helt uten at søkernes forskningsattester ble vurdert.
Forsvinnende tiltro
Analysen deles av flere. E. Thomas Finan, som underviser i litteratur og filosofi ved Boston University, peker på hvordan utviklingen innen amerikansk akademia har medført et tillitsskred de siste ti årene:
I 2015 oppga 57 prosent av amerikanerne at de hadde «stor» eller «ganske stor» tiltro til høyere utdanning. I fjor var andelen nede i 36 prosent.
Universitetene «må gjenoppbygge tilliten ikke bare hos potensielle studenter, foreldre og donorer, men også blant velgere og folkevalgte på tvers av partilinjene», skriver Finan i The Atlantic. «Amerikanske høyskoler må bli et sted for åpenhjertig utveksling av ideer (…) men mange skoler risikerer å kvele dialogen».
En fersk undersøkelse ved Northwestern University og The University of Michigan illustrerer påstanden: Der oppga 88 prosent av studentene å ha latet som de er mer radikale enn de egentlig er, for å passe inn sosialt og akademisk. 82 prosent har forsøkt å tilpasse innleverte besvarelser til professorenes synspunkter.
«For mange er dette blitt en selvfølge», skriver psykologene Kevin Waldman og Forest Romm i The Hill.