Ved slutten av andre verdenskrig hadde USAs væpnede styrker 12 millioner mennesker i aktiv tjeneste. I dag er tallet 1,3 millioner, til tross for at befolkningen er doblet i mellomtiden, og at det er åpnet for kvinnelige soldater.
Tidene og teknologien har endret seg, og 1,3 millioner er fortsatt flere enn de fleste andre armeer på kloden. Verre – sett med amerikanske øyne – er det at rekrutteringsbasen skrumper inn. Det handler både om vilje og evne.
Da det amerikanske forsvarsdepartementet gjennomførte en spørreunder-søkelse blant unge amerikanere i 2021, var det bare 9 prosent som svarte at de kunne tenke seg å tjenestegjøre. I en annen rapport utarbeidet av Pentagon, anslås det at mer enn tre fjerdedeler av landets 17 til 24-åringer er uegnet for militærtjeneste. De gjennomgående årsakene er overvekt, fysiske eller mentale utfordringer, stryk på evnetesten, samt kriminelt rulleblad.
Tøff realitetsorientering
«I 2022 og 2023 hadde hæren et gap i rekrutteringsmålet på nesten 25 prosent – omtrent 15 000 soldater i året. Målet ble nådd i fjor, men kun fordi antallet ble redusert med over 10 000. Marinen (...) klarte ikke å nå sine mål i 2023, og nådde dem i 2024 ved å senke kravene til rekruttene. Nesten halvparten skåret under gjennomsnittet på evnetesten. Hærens reserviststyrke har ikke nådd målsettingen siden 2016», leser vi i The New Yorker.
I 2022 ble Future Soldier-programmet opprettet, spesifikt for å hjelpe flere gjennom opptaksprøvene. Det er myntet på unge som (ennå) ikke klarer utfordringene, men som likevel er interessert i en militær karriere. For mange – både blant rekruttene og befalet – kan dette bli en realitetsorienterende erfaring.
Reportasjen i The New Yorker skildrer møtet mellom «hundrevis av overvektige unge kvinner og menn» og drillinstruktørene i Fort Jackson i Sør-Carolina:
«Noen deltok på organiserte treningsøkter for første gang. Mange slet med pusten da de løp 800 meter. Andre ga opp og gikk. (...) Da de ble bedt om å gjøre fem armhevinger (...) slet mange med å fullføre.»
Redusert kapasitet
«Det amerikanske forsvaret har krympet i 30 år, men de globale forpliktelsene har ikke endret seg. Nå er det usikkert om militæret er stort nok til at Amerika kan holde løftene sine», sier Lawrence Wilkerson til magasinet. Han er tidligere tjenestemann i det amerikanske utenriksdepartementet og leder nå en arbeidsgruppe satt til å vurdere forsvarets utfordringer.
I flere tiår fulgte USAs væpnede styrker en defensiv doktrine kalt «Vinn og hold», hvor målet var å ha kapasitet til å utkjempe to konflikter samtidig slik at man kunne vinne den ene, og holde stand i den andre.
I dag frykter mange amerikanske militæranalytikere at selv én stor krig kan bli for krevende.