• Grått I Louisiana ligger syv av ti av de områdene i USA der det er størst risiko for å utvikle kreft, ifølge USAs miljøvernmyndighet EPA.

En kamp for å få puste

En kamp for å få puste

Delstaten Louisiana har den mest forurensede luften i USA. Langs elven Mississippi ligger området «Cancer Alley» som er hardt rammet av forurensning og helseproblemer. Nå slåss innbyggerne her mot byggingen av USAs største plastfabrikk.

Fra utgave: 5 / mai 2022

Saint James Parish, Louisiana, USA

Milton Cayettes har en uvanlig bakgrunn til amerikansk miljøaktivist å være. I tre tiår jobbet han som vedlikeholdstekniker ved Shell Petrochemical i Louisiana sør i USA. Nå deltar han i protestene mot byggingen av flere kjemiske fabrikker i området.

– Jeg er 70 år gammel, og livet mitt går mot slutten. Men jeg kjemper for mine barn og barnebarn, forteller han ved kjøkkenbordet hjemme i Saint James Parish, 8 mil vest for New Orleans.

 

Kjemper for barn og barnebarn Miljøaktivist Milton Cayette (70) jobbet i tre tiår ved Shell Petrochemical i Louisiana. I dag deltar han i protestene mot byggingen av flere kjemiske fabrikker i området. Han har ikke tall på hvor mange han kjenner som har fått kreft, og har selv hatt prostatakreft. Han tror det skyldes fabrikkene i området. Alle foto: MATTIAS LUNDBLAD

 

Hans lavmælte stemme drukner nesten i lyden av sekstitallssoul fra stereoen i det mørke rommet. Han elsket jobben på kjemifabrikken, som gjorde at han kunne betale for barnas utdannelse og sørget for et enkelt middelklasseliv i en enebolig på ett plan i Saint James Parish. Men de siste årene har han begynt å spørre seg hva industrien har kostet hjembyen hans – og hans egen helse.

Fakta

Miljørasisme

> Med begrepet «miljørasisme» menes hvordan svarte og andre minoriteter rammes i uproporsjonalt stor grad av miljøproblemer.

> Svarte amerikanere utsettes for mer forurensning fra industri, jordbruk, byggeprosjekter og alle typer kjøretøyer, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Science Advances i april 2021.

> Det er nesten dobbelt så vanlig at svarte amerikanere bor i nærheten av fabrikker, som at hvite gjør det.

> For selskaper som bryter miljølovgivningen, blir bøtene vanligvis lavere på steder i USA der innbyggerne er svarte og fattige. Det skaper en ond sirkel: Lave bøter fører til mer forurensning, noe som ofte minker jord- og eiendomsverdien i nærheten av fabrikkene. Det gjør at flere fabrikker lokkes til området.

> Det blir vanskelig å selge huset sitt og flytte, og folk tvinges dermed til å bli boende.

> USAs miljøvernmyndighet EPA innledet i april flere utredninger om hvorvidt Lousiana diskriminerte svarte innbyggeres rett til forsvarlig levemiljø da delstaten godkjente byggingen av forurensende fabrikker i Cancer Alley.

Kilder: Scientific American, US Commission on Civil Rights, Science Advances

 

– Jeg har hatt prostatakreft, og min kone døde av brystkreft. Jeg kjenner flere som har dødd av kreft, enn jeg kan telle på fingrene. Jeg tror det skyldes fabrikkene her.

I skumringen gløder himmelen over Saint James Parish av ilden fra et trettitall petrokjemiske fabrikker, som på avstand ser ut som silhuetter av små byer. Den hvite røyken fra pipene, tanker store som fotballbaner, og virvaret av oljeledninger, er alltid til stede i horisonten. Luften lukter svakt av råtne egg, og den er blant de mest forurensede å puste inn i hele USA. Om nettene gjør kjemikalieutslipp at gult regn faller over Saint James Parish.

Denne delen av landet har fått kallenavnet Cancer Alley, kreftgaten, en 14 mil lang strekning langs elven Mississippi, mellom byene New Orleans og Baton Rouge. Her ligger det rundt 150 oljeraffinerier og plastfabrikker. Delstaten Louisiana er et paradis for disse selskapene, med noen av USAs svakeste regler for luftforurensning og lave selskapsskatter.

Her ligger syv av ti av de områdene i USA der innbyggerne har størst risiko for å utvikle kreft, ifølge USAs miljøvernmyndighet EPA. En gruppe eksperter fra FN omtalte Cancer Alley i en uttalelse fra mars 2021 som et eksempel på miljørasisme (se fakta), det utbredte fenomenet i USA hvor motorveier og giftige fabrikker havner i fattige, ikke-hvite områder.

Og Cancer Alley kan komme til å bli enda skitnere. Det taiwanske plastselskapet Formosa planlegger å bygge USAs største plastfabrikk, et kompleks like stort som 1200 fotballbaner, i Saint James Parish. Bygget går under navnet «The Sunshine Project», siden det ligger i nærheten av broen Sunshine Bridge. Ifølge eksperter tilknyttet FNs råd for menneskerettigheter, vil «The Sunshine Project» kunne doble risikoen for kreft i Saint James Parish.

 

Paradis for forurensningsvirksomhet Himmelen over Saint James Parish gløder i natten av lysene og ilden fra de mange petrokjemiske fabrikkene i området. Delstaten Louisiana er et paradis for selskapene som driver her, fordi den har noen av USAs svakeste regler for luftforurensning og lave selskapsskatter.

 

«Som en dødsdom»

Milton Cayettes søster, Sharon Lavigne, var på jobb på skolen der hun underviste da hennes datter ringte og fortalte om «The Sunshine Project».

– Det kjentes som en dødsdom, sier Lavigne. Hun kjenner et trettitall personer som er rammet av kreft bare de siste fem årene i Saint James Parish. Hennes partner gjennom 17 år døde av kols, en lungesykdom koblet til luftforurensning.

– Vi har allerede så mye død og sykdom her. Alt kjennes håpløst. Men da jeg satt ute på verandaen en kveld, talte Gud til meg. Han sa at jeg skulle kjempe mot fabrikken.

 

«Kallet av Gud» Etter at to medlemmer i miljøorganisasjonen Rise St. James døde av kreft og lungesykdom i 2020, bestemte Sharon Lavigne seg for å forlate lærerjobben som 69-åring, og bli aktivist på heltid. Gruppen har lykkes i å stanse byggingen av en stor kjemikaliefabrikk i nabolaget. Alle foto: MATTIAS LUNDBLAD

 

Våren 2018 samlet en gruppe naboer seg i Sharon Lavignes garasje og startet organisasjonen Rise St. James. De kjemper mot nye industriprosjekter i området gjennom manifester, mobilisering av innbyggere og påvirkning av politikere. Det har vært en fremgangsrik kamp. Gruppen har lykkes i å stanse byggingen av en kjempefabrikk som det kinesiske kjemikalieselskapet Wanhua planla i Saint James Parish.

Sommeren 2021 ble Sharon Lavigne tildelt The Goldman Environmental Prize, kalt den grønne nobelprisen, for sin kamp. Men kampen er langt fra over. Høsten 2020 bestemte Lavigne seg for å forlate lærerjobben som 69-åring, og bli aktivist på heltid etter at to medlemmer i Rise St. James døde av kreft og lungesykdom.

– Jeg kjente at vi må gjøre noe om vi skal ha mulighet til å bli boende her. Ingen av våre lokale folkevalgte ville gjøre noe for å beskytte oss.

Men alle innbyggerne i Saint James er ikke på hennes side.

– Enkelte håper på å få jobb hos Formosa og tier derfor stille, sier Lavigne.

Plastselskapet regner med å hyre inn 8000 arbeidere for å bygge anlegget, og at det vil bli 1200 permanente arbeidsplasser ved anlegget etter det. En studie fra tidlig 2000-tall viste at fabrikkene i Saint James Parish hadde mellom 5 og 20 prosent afroamerikanske ansatte, noe som er svært lave tall med tanke på hvordan befolkningssammensetningen er.

Lavigne tror ikke det har endret seg siden da.

– Fabrikkene tar inn folk utenfra. Og selv om det skapes noen arbeidsplasser, hva er poenget når det ikke vil la seg gjøre å puste inn luften? Mine pekantrær og fikentrær har dødd. Sitrontreet lever fremdeles, men klarer seg så vidt. Om trærne dør av den dårlige luften, hvordan vil det da gå med oss?

 

Grått I Louisiana ligger syv av ti av de områdene i USA der det er størst risiko for å utvikle kreft, ifølge USAs miljøvernmyndighet EPA.

 

Formosa har hevdet at det ikke finnes noen vitenskapelige bevis for høyere kreftforekomst i området. Den republikanske senatoren fra Louisiana, Bill Cassidy, mener de høye krefttallene i stedet henger sammen med sigarettrøyking og overvekt. Men det finnes en rekke studier som peker på luftforurensningens rolle i områdets helseproblemer.

University Network for Human Rights har kunnet vise at det i Saint James’ naboområde Saint John the Baptist Parish finnes en sammenheng mellom kreft, hjerteproblemer og andre sykdommer og nærheten til en fabrikk som produserer syntetisk gummi. Krefttallene der er de høyeste i landet.

 

Dyster historie

Sør i USA er den mørke historien alltid nærværende. Området som i dag kalles Cancer Alley, var for 200 år siden nesten helt dekket av sukkerplantasjer. Sukkerrørene ble høstet og foredlet av tvangsarbeidere fra den transatlantiske slavehandelen. Louisiana ble takket være dette USAs nest rikeste delstat, og korridoren mellom New Orleans og Baton Rouge hadde en stund den største andelen millionærer i landet. De fikk bygget pompøse herregårder, med greske søyler, lysthus og alleer med eiketrær dekket av spansk mose.

Etter den amerikanske borgerkrigen, som førte til slaveriets avskaffelse da nordstatene vant i 1865, arbeidet slavenes barn og barnebarn fremdeles på plantasjene. De var bundet til stedet av segregasjonslover som hindret dem i å bevege seg fritt.

 

Rike på slavearbeid Louisiana var tidligere dekket av sukkerplantasjer. Sukkerrørene ble høstet og foredlet av tvangsarbeidere fra den transatlantiske slavehandelen. Louisiana ble takket være dette USAs nest rikeste delstat. Foto: GRANGER COLLECTION

 

I 1906 endret økonomien seg da det ble oppdaget olje i Louisiana. Oljeselskapene begynte å kjøpe opp de gamle plantasjeområdene. Deres beliggenhet langs elven Mississippi var perfekt for å frakte ut petroleumsprodukter. Plantasjenes herregårder ligger der fremdeles og eies ofte av olje- og petroleumsselskapene i området.

De er åpne for turister. Og de som vil gifte seg i omgivelser som hentet fra «Tatt av vinden», og som ser bort fra at stedet tidligere var en arbeidsleir, kan leie dem for å holde bryllup.

En av herregårdene, San Francisco Plantation House, eies av petroleumsselskapet Marathon. En guide i «hoop skirt» – en vid 1800-tallskjole som er spent ut av en krinoline, et skjelett av stålbøyler – viser oss rundt i den turkise villaen.

– Marathon Oil kjøpte denne eiendommen i 1974. De kunne ha revet huset, men det gjorde de ikke. I stedet la de to og en halv millioner dollar i å tilbakestille det til slik det så ut før borgerkrigen, sier guiden. 

Hun forteller om plantasjeeier Edmond Bozonier Marmillion og den prakten han sørget for å skape i villaen, med marmorert treverk, en ornamentert fasade og vakre, håndmalte himlinger. 

 

Sukkertøyvilla med dyster fortid San Francisco Plantation House, bygget i 1853–1856, er en av de mest arkitektonisk karakterixstiske plantasje-villaene i USAs sørstater. Bygningen ble erklært som et nasjonalt historisk landemerke i 1974. Like etter ble bygningen kjøpt opp av petroleumsselskapet Marathon. De drev inntil nylig stedet som museum og utleielokaler.

 

Slaveriet som gjorde all luksusen mulig, forblir for det meste en parentes under rundturen. Informasjonen om at Edmond Bozonier Marmillion hadde for vane å brennmerke slavene sine med initialene sine i pannen, og at han var beryktet som områdets grusomste slaveeier, må man finne frem til på egen hånd.

En måned etter vårt besøk beslutter Marthon Oil å stenge San Francisco Plantation, med henvisning til at det «ikke hører til selskapets kjernevirksomhet» å drive museum.

 

Setter sin lit til Biden

En hardt trafikkert vei brøler forbi utenfor San Francisco Plantation, og fra hagen ser man at plantasjebygningen er omringet av Marathon Oils raffinerier. Litt lenger borte ligger en kirkegård for slavers etterkommere, inneklemt mellom Marathons høye piper og store tanker. På noen av gravstedene ligger det friske blomster.

I 2019 oppdaget Rise St. James at også der Formosas fabrikkanlegg er planlagt bygget, ligger det to tidligere sukkerplantasjer og gravsteder for slaver. 

 

Dystert nabolag Kirkegården for slavers etterkommere, har Marathons oljeraffinerier som nærmeste nabo. Foto: MATTIAS LUNDBLAD

 

I januar 2021 godkjente delstaten Louisianas miljødepartement «The Sunshine Project», men det er satt på vent i påvente av en beslutning fra regjeringen. Rise St. James ser på det som en fremgang.

– Saint James er et fattig område, og selskapene tror ikke at vi kan kjempe imot, sier Chasity White, en av miljøorganisasjonens medlemmer. Fra bakgården hennes ser man oljerørene og pipene stikke opp bak appelsintrærne.

– Men de tar feil, legger hun til. 

 

Håper på president-hjelp Fra bakgården sin kan Chasity White se oljerørene og pipene stikke opp langs hele horisonten. Nå håper hun og de andre i miljøorganisasjonen Rise St. James at president Joe Biden vil stanse byggingen av en planlagt plastfabrikk. Kirkegården for slavers etterkommere, har Marathons oljeraffinerier som nærmeste nabo. Foto: MATTIAS LUNDBLAD

 

Miljøorganisasjoner som Rise St. James, håper nå at Joe Biden vil hindre byggingen av plastfabrikken, på samme vis som han på sin første dag som president satte en stopper for tillatelsen til å bygge oljeledningen Keystone XL som skulle transportere olje fra Canada gjennom USA. I forbindelse med dette tok han i en tale opp «Cancer Alley» som et eksempel på områder der minoriteter rammes hardt av miljøproblemer.

42-årige Chasity White har bodd i Saint James Parish hele sitt liv. Hennes forfedre var slaver på de plantasjene som snart kan bli dekket av «The Sunshine Project», og familien har bodd her siden 1800-tallet. De siste tiårene har hun sett hvordan skolen og den lokale matbutikken er forsvunnet og blitt erstattet av fabrikker. Hennes far, farfar og flere søskenbarn har dødd av kreft.

– Min sønn lider allerede av astma, forteller hun.

– Hva er det for slags liv som venter ham og min datter her om Formosas fabrikk blir bygget? Vi er nødt til å stanse det.