Kamila Yussuf Abdi

Baidoa, Somalia

Selvstendig kursleder

Jeg har jobbet med barn som har opplevd ting ingen barn noen gang burde måtte oppleve. Jeg har sett familier bli revet fra hverandre, unge liv snudd på hodet av konflikt, og mange barn som kjenner sult, tap og frykt dypere enn ord kan uttrykke.

Likevel er det som forbløffer meg mest, at de fortsetter. De ler, deler, løper etter en ball og trøster hverandre. De drømmer fortsatt, legger planer for fremtiden og finner fortsatt grunner til å smile. Deres mot gir meg håp. Styrken og motstandskraften til disse barna minner meg om at håpet aldri forsvinner helt. Disse menneskene gir meg håp. 

Tsara Randrianjoary

Antananarivo, Madagaskar

Musikkarrangør

Jeg er fra Madagaskar, et land der utfordringer ofte setter styrken vår på prøve. Det som gir meg håp, er ganske enkelt at jeg fortsatt lever – noe jeg aldri tar for gitt. Hver dag jeg våkner er en ny mulighet til å drømme, gå videre og tro at livet mitt har en mening.

Jeg tror at håp begynner i oss selv. Evnen til å drømme gir livet mitt retning og minner meg om at uansett hvor vanskelig ting blir, finnes det alltid noe å strekke seg mot.

Drømmen min er stor – den handler om forandring, i meg selv, i landet mitt og i verden rundt meg. For meg er håp ikke bare en følelse, men et valg jeg tar hver dag: Å tro at livet fortsatt rommer muligheter. Så lenge jeg kan drømme, finnes det håp.

Tina Smole

Zagreb, Kroatia

Videojournalist

Det som gir meg håp, er mennesker som fortsatt kan smile. Som snakker med fremmede og viser omtanke.

Jeg får håp av venner som støtter deg, både når livet er bra og når det er vanskelig. Det er mennesker som kan si fra med gode intensjoner, og som du kan ringe til når som helst.

I en verden som handler om klikk, likes og digital bekreftelse, setter jeg pris på ekte mennesker – de som kan gi en klem og gråte sammen med deg.

De gir meg troen på menneskeligheten. 

Ala Kheir

Neyala, Sør-Darfur, Sudan

Fotograf

Som sudansk har jeg levd gjennom fremgang og sammenbrudd, to kriger og mange omveltninger. Likevel minner livet meg om det vakre i alt det hverdagslige: en morgen som begynner med fred, en dag som ender uten tap, å komme hjem til familien og føle på tryggheten sammen.

Jeg har sett en revolusjon – at folks hjerteslag er sterke nok til å knuse tretti år med diktatur. Det lærte meg at ingenting er umulig. Selv i usikre tider holder jeg fast ved troen på at hver bratt sving fører mot bedre dager. Håpet finner jeg i barn som går til skolen i flyktningleirer, fulle av drømmer. Jeg finner håp i vennlige sjeler og mennesker som nekter å gi opp. Jeg vet at verden aldri vil bli perfekt, men jeg vet at det kommer bedre dager, og for meg er det nok. 

Cate O’Brien

New York, USA

Filmskaper

Å studere historie gir meg håp. Menneskets historie er full av eksempler på hvordan vi har feilet på spektakulært dårlige måter. Men når man utforsker historien, blir man også stadig konfrontert med fortellingene om mennesker som trosser et sviktende system, eller hever seg over den moralske likegyldigheten for å gjøre det som er riktig.

Hver gang jeg blir fristet til å bore hodet ned i hendene i fortvilelse over verden, vender jeg meg til historien for å finne eksemplene på mennesker som endret strømmen til det bedre og avverget katastrofer som aldri inntraff.