Rachel Carsons bok «The Silent Spring» fra 1962 tok for seg hvordan kjemiske sprøytemidler, særlig DDT, truet fuglelivet slik at fuglesangen stilnet. Boken kritiserte et jordbruk som ensidig prioriterte effektivitet på bekostning av naturen. Carsons arbeid ble banebrytende for natur- og fuglevern.

Også i Norge led fuglene av miljøgifter. På den tiden da Carsons bok kom ut, var allerede antallet hortulaner i Norge kraftig redusert fordi såkorn ble beiset med kvikksølv for å beskytte det mot sykdommer og sopp. Fugler som spiste kornet, ble forgiftet.

Etter bestandskollapsen for omtrent 70 år siden har fuglene også måttet kjempe med demografiske utfordringer: Små og fragmenterte bestander gjør det vanskelig å opprettholde reproduksjonen, og historiske feiltrinn får konsekvenser i lang tid. I 2018 var det kun 14 hortulaner igjen. I 2025 dukket bare to hanner opp i Hedmark.

Hos hortulanen har forgubbing av bestanden vært et problem lenge, og når bestanden falt under et kritisk lavt nivå, var skjebnen forseglet. Hanner er mer trofaste mot tidligere hekkeområder, mens hunner sprer seg over et større område, noe som motvirker innavl. Men dette gjorde også at hannene etter hvert fikk store problemer med å lokke til seg hunner, og tidvis flakket de milevis omkring for å prøve ut nye steder å synge ved.

Tap av leveområder – og fangst

Men hortulanen har møtt flere trusler. Hortulanen trives i et mosaikkpreget kulturlandskap, men jordbruket er blitt intensivt, våtmarker drenert og kantsoner rundt åkrer fjernet. Dette har redusert tilgang på mat og skjul, særlig for hekkende fugler og unger. I Hedmark holdt en del fugler til ved store brannflater og hugstområder, arealer som lignet tidligere hekkeområder, men også her forsvant fuglene etter hvert.

Historien om hortulanen viser hvor stor menneskelig påvirkning kan være. Fuglene som trekker fra Norge til overvintringsområder i Vest-Afrika, stopper blant annet i Sør-Frankrike. Og der har de lenge vært utsatt for ulovlig fangst.

Arten regnes som en delikatesse, og opptil 50 000 individer ble tidligere fanget hvert år i Les Landes, fetet opp og druknet i druebrennevin før de ble spist. Dette skjedde selv etter at hortulanen ble totalfredet i Frankrike i 1999. Fangsten rammet også vestlige bestander i kraftig tilbakegang, inkludert den norske bestanden, og var langt over bærekraftig nivå.

Et europeisk forskningsprosjekt med lysloggere og DNA-analyser viste nemlig at fuglene som ble fanget i Frankrike, ikke bare kom fra store, mer stabile bestander i Polen og andre land i Øst-Europa, slik jegerne lenge hevdet. Lysloggerne registrerte fuglenes trekk, og isotopanalyser viste at vestlige fugler overvintrer i Vest-Afrika, mens østlige bestander fra blant annet Russland følger en helt annen rute mot Etiopia.

Resultatene ble lagt frem for franske myndigheter og jegerorganisasjoner. Etter protester fra BirdLife Frankrike (LPO) og press fra EU uttalte miljøvernminister Nicolas Hulot 8. august 2017 at fangsten måtte opphøre med umiddelbar virkning. Fangsten er nå trolig kraftig redusert, men for norske hortulaner kom tiltakene for sent.

Ulovlig jakt globalt

Hortulanen er bare ett eksempel på en fugleart som lider under ulovlig jakt. Tidligere er det estimert at det rundt Middelhavet årlig drepes rundt 25 millioner fugler ulovlig, inkludert nesten tre millioner bokfinker, to millioner munker og over en million måltroster.

Tall som har versert fra Malta anslår at rundt 343 fugler blir drept pr. kvadratkilometer årlig. I Italia er det tidligere rapportert at mellom 3,4 og 7,8 millioner fugler ulovlig skytes eller fanges i trekktidene. Og også Hellas, Frankrike, Kroatia og Albania er land preget av omfattende fugledrap.

Internasjonal status og håp

Hortulanen står på rødlisten i flere europeiske land. Den nordlige europeiske bestanden, som omfatter Norge, Sverige, Finland og Baltikum, er genetisk isolert og dermed særlig sårbar.

Kan hortulanen vende tilbake til Norge? I teorien ja, men det forutsetter omfattende tiltak. Kulturlandskapet må gjenskapes med en variert mosaikk av åkrer, beitemarker og buskvegetasjon. Og bruken av sprøytemidler må ned over hele verden for å gi fuglene rikelig med insekter. Rasteplasser under trekket og overvintringsområdene i Afrika må dessuten sikres.

I Sverige finnes det i dag litt over 1000 hekkende par, men også der er bestanden kraftig redusert og fortsatt i tilbakegang. Dermed er sjansen liten for spredning derfra til Norge, i hvert fall på kort sikt.

Det er derfor dårlige utsikter til at hortulanen vil kunne hekke i Norge i fremtiden.