• Følelsesladet Tilskuere klarte ikke å holde følelsene tilbake da de hørte Rudds historiske unnskyldning. Man antar at det kun er ca 470 000 aboriginere igjen av millioner som bebodde Australia før de hvite kom i 1788. Foto: TORSTEN BLACKWOOD/AFP

Endelig kom unnskyldningen.

Endelig kom unnskyldningen.

Fra utgave: 1 / mai 2008

26. mai markerer Australia sin årlige «National Sorry Day», opprettet i 1998 i medfølelse for overgrepene mot landets urbefolkning, aboriginerne. Men først ti år senere fikk dagen reelt innhold, etter at landet tok et meget forsinket oppgjør med overgrepene.

Sorry. Det første Kevin Rudd gjorde som statsminister var å  underskrive Kyoto-avtalen. Siden Labor-regjeringen ble innsatt i desember 2007, har landet dessuten trukket sin støtte til krigen i Irak. Under åpningen av parlamentet i februar 2008 fremførte Kevin Rudd en offentlig beklagelse overfor de 100 000 aboriginene som ble tvangsflyttet fra foreldrene sine i perioden 1918–1970.

Det var en presis og sensitiv tale der Rudd flere ganger brukte det kodeordet aboriginske ledere har etterlyst i årevis: «Sorry». Selve ordlyden var inspirert av samtaler mellom statsministeren og en eldre aboriginsk kvinne som ble tvangsflyttet fra moren sin som barn, og aldri har sett henne igjen.

Verkebyll. Begivenheten ble feiret landet rundt, og den politiske opposisjonen har i hovedsak stilt seg bak beklagelsen. Det dreier seg da også om en sentral symbolsak i australsk politikk, ja, en betydelig verkebyll. Det er mer enn ti år siden kong Harald fremførte en lignende beklagelse overfor samene, og den rasistiske behandlingen av aboriginske barn har vært allment kjent like lenge:

Rapporten «Bringing Them Home» fra 1997 ga en detaljert beskrivelse av det statlige bortføringsprogrammet, og skapte en sterk folkelig vilje til selvransakelse og forsoning. «National Sorry Day» ble gjennomført første gang 26. mai 1998. Denne sørgedagen etterfølges av «Reconciliation Week» fra 27. mai til 3. juni hvert år.

Arrangementene hadde stor folkelig oppslutning de første årene. Men det fantes en betydelig propp i systemet. I alle de elleve årene han regjerte, fra 1996 til 2007, nektet statsminister John Howard å delta i prosessen, av to grunner: Han mente det var meningsløst å beklage historiske handlinger, og han fryktet at en slik beklagelse kunne stimulere den aboriginske kampen for landområder og økonomiske kompensasjoner.

Nederlag. I virkeligheten er det John Howards politiske testament som nå underkjennes, bit for bit. Allerede valget i november må ha vært et bittert nederlag for Howard. Ikke bare vant opposisjonen med den største marginen siden 1983, Howard mistet også sitt mangeårige sete
i parlamentet.

Til alt overmål opplever han nå at den nye ledelsen i hans eget parti, Liberal Party, støtter beklagelsen overfor aboriginene. I dagene etter talen har Kevin Rudd arbeidet for å få i stand et tverrpolitisk samarbeid for å bedre aboriginenes kår; Liberal Party har forpliktet seg også på dette.

Kontakten mellom Norge og Australia var temmelig sporadisk i hele Howards regjeringstid. Daværende utenriksminister Thorbjørn Jagland fikk imidlertid erfare Howards egenrådige lederstil under Tampa-krisen i 2001, da den norske kapteinen Arne Rinnan ble nektet å legge til kai fordi han - på australsk forespørsel - hadde tatt opp 438 båtflyktninger fra Indonesia og Afghanistan.

Siste kapittel av historien var at Australia ikke lenger vil drive en mottaksleir for såkalt illegale flyktninger på den lutfattige stillehavsøya Nauru. De siste asylsøkerne i det høyst kontroversielle mottaket har fått flyktningestatus og er overført til Australia.

Politikk kan være vilje til forandring. I et rekordartet tempo har Australias ledelse snudd rundt på de viktigste symbolsakene i landets nyere historie.

 

Australias unnskyldning til aboriginerne.

13 februar 2008 fremførte statsminister Kevin Rudd, på vegne av den australske stat, følgende unnskyldning til landets urbefolkning:

«Jeg foreslår at:
• Vi i dag ærer vårt lands urbefolkning, den eldste uavbrutte kulturen i menneskets historie.

• Vi tar inn over oss den dårlige behandlingen de tidligere har fått.

• Vi reflekterer i særdeleshet over de overgrep som «den stjålne generasjonen» ble utsatt for - denne mørke flekken i vårt lands historie.

• Tiden er nå kommet for at nasjonen blar om til en ny side i Australias historie og retter opp feilgrepene fra fortiden – og ved det ser fremover med tro på fremtiden.

• Vi unnskylder for lovene og politikken til tidligere parlamenter og regjeringer - som har påført ekstrem sorg, lidelse og tap for disse, våre medborgere.

• Vi ber spesielt om unnskyldning for å ha fjernet aboriginer- og Torres Strait Islander-barn fra sine familier, sitt samfunn og land.

• For smerten, lidelsen og sorgen påført denne «stjålne generasjonen», deres etterfølgere og gjenværende familier, sier vi unnskyld.

• Til mødrene og fedrene, brødrene og søstrene, for splittelsene av familier og samfunn, sier vi unnskyld.

• Og for ydmykelsen og degraderingen som med det ble påført et stolt folk og en stolt kultur, sier vi unnskyld.

• Vi, Australias parlament, ber i respekt om at denne unnskyldning kan tas imot i den ånd den tilbys - som en del av landets helbredelse.

• Vi fatter mot for fremtiden; bestemt på at en det nå kan skrives en ny side i historien om vårt store kontinent.

• Vi tar i dag dette første skritt ved å vedgå oss fortiden og sette krav  til en fremtid som omfavner alle australiere.

• En fremtid der dette parlamentet setter seg som mål at feilgrepene fra fortiden aldri, aldri må skje igjen.

• En fremtid der vi setter vår lit til besluttsomheten hos alle australiere, innfødte og ikke-innfødte, for å redusere forskjellene mellom oss i forhold til forventet levetid, utdannelsesnivå og økonomiske muligheter.

• En fremtid der vi omfavner muligheten for nye løsninger på langvarige problemer der tidligere tilnærminger har feilet.

• En fremtid basert på gjensidig respekt, felles besluttsomhet, og felles ansvar.

• En fremtid der alle australiere, uansett opprinnelse, er likeverdige partnere, med likeverdige muligheter og med en lik mulighet til å forme det neste kapittelet i historien til dette store landet, Australia.»